ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Min tapte tidsalder

Min generasjon er den første i en ny epoke i jordas historie.

ANNONSE
ANNONSE
Kommentar

Jorda har gått inn i en ny geologisk tidsalder, mener Den internasjonale geologkongressen, som var samlet i Sør-Afrika forrige uke. For første gang i historien er jordas geologi sterkt preget av menneskelig virksomhet.

Derfor kaller de den nye perioden for Antropocen (menneskets tidsalder). De mener den begynte omtrent da jeg ble født, det vil si omtrent 1950. Kongressen vedtok at de neste tre årene skal brukes til å samle og vurdere data som vil avgjøre om man offisielt skal inndele en slik ny periode.

LES OGSÅ: Klimaendringene endrer ordboka

Nye spor

Geologene deler jordas historie inn i perioder ut fra hvilke spesifikke geologiske spor de finner i de geologiske lagene. Den perioden vi har vært inne i, kalles Holocene, som betyr «Den nærmeste tidsalder». Den har bare vart i litt over 11.000 år, siden siste istid - noe som er uvanlig kort tid for en geologisk periode.

Men nå mener man altså å se så store endringer i de geologiske avleiringene at det er grunn til å si at vi har passert inn i en ny tid. Det viktigste er at vi over hele jorda finner radioaktivt materiale fra atomprøvesprengninger og annen kjernefysisk virksomhet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode.

LES OGSÅ: – Mor Teresa har fått et ufortjent godt rykte

Menneskeskapt

Mennesker har vært til stede på jorda i et par millioner år, men uten å gjøre seg særlig bemerket. Først da Homo Sapiens for 70.000 år siden begynte å spre seg ut over hele jorda fra vårt opprinnelige hjem i Afrika, forandret vi jorda. Over alt hvor vi kom ble en stor mengde dyrearter utryddet.

Men vi bidro også til en voldsom utbredelse av noen dyrearter, nemlig de vi tok til husdyr. Faktisk er kyllingen med på geologenes begrunnelse for en ny tidsalder oppkalt etter menneskene. Kyllingkjøtt er mat i de aller fleste kulturer, og derfor finnes det nå kyllingknokler over hele jorda.

LES OGSÅ: Det varmeste året

Leker med ilden

Men det er likevel først i min levetid at menneskenes virksomhet legger hovedpremissene for jordas utvikling. Og det er ikke bare i geologien vi ser sporene. Den voldsomme økningen av CO2 i atmosfæren de siste tiårene er et annet eksempel. Den voldsomme utryddelsen av arter, er et tredje.

– Antropocen markerer en ny periode hvor vår virksomhet dominerer planetens maskineri. Overgangen til Antropocen forteller oss at vi leker med ilden, en potensielt uansvarlig oppførsel som vi trolig kommer til å angre på om vi ikke får tatt grep, sier professor Chris Rapley ved University College London til The Guardian.

LES OGSÅ: Dette er kirkens rolle i oljedebatten – ifølge biskop Atle Sommerfeldt

Faresignaler

Denne nye menneskedominerte epoken faller sammen med mine leveår. Den første tiden var mange sterkt merket av vissheten om at menneskeheten for første gang var blitt i stand til å utrydde seg selv med atomvåpen.

Likevel førte ikke dette til at atomvåpnene ble fjernet. Det store flertallet følte seg, i alle fall på kort sikt, tryggere under atomparaplyen. Og etter hvert har vi vent oss til å leve med trusselen om atomutryddelse.

Da jeg var i 20-årsalderen, kom nye faresignaler. Jeg leste både Rachel Carsons Den tause våren og Roma-klubbens Grenser for vekst. Carson skrev om en framtid der vi måtte leve uten fuglesang, fordi vi var i ferd med å utrydde så mange arter, ikke minst med plante- og innsektgifter.

Romaklubben beskrev hvordan jordas ressurser i løpet av min sannsynlige levetid ville bli altfor knappe, fordi vi forbrukte stadig mer av dem.

LES OGSÅ: «Frykta for alderdommen har brent seg fast både i samfunnet som heilskap og hjå kvar enkelt av oss»

Veksten

Vi lot oss alarmere, og noe gjorde vi. Vi var med på kampanjer mot giftbruk og for resirkulering og energisparing. Til en viss grad ga de resultater. Men samtidig fikk vi muligheter til enorm velstandsutvikling. Velstand ville vi ha, selv om det på lang sikt skulle true hele klodens overlevelse. Jeg ble minnet om Carsons bok da jeg denne sommeren leste Maja Lundes Bienes historie.

Fortsatt høres fuglesangen om våren, og nå hevdes det også at biedøden har avtatt. Men det ville være feil å avskrive slike advarsler som overdreven alarmisme. De har tvert om minnet oss om hvilken delikat balanse livet på jorda er avhengig av.

LES OGSÅ: Dommedag er tilbake

Tapt tid

Det er ubehagelig å ta inn over seg at min generasjon trolig har innledet en ny tidsalder i jordas historie, og at den handler om at vi har slått inn på en kurs som kan ende med utslettelse for oss alle.

Kan jeg håpe at barnebarna vil rette opp våre feil, eller vil de måtte lide for de valgene vi tok?

ANNONSE
Kommentar

Jorda har gått inn i en ny geologisk tidsalder, mener Den internasjonale geologkongressen, som var samlet i Sør-Afrika forrige uke. For første gang i historien er jordas geologi sterkt preget av menneskelig virksomhet.

Derfor kaller de den nye perioden for Antropocen (menneskets tidsalder). De mener den begynte omtrent da jeg ble født, det vil si omtrent 1950. Kongressen vedtok at de neste tre årene skal brukes til å samle og vurdere data som vil avgjøre om man offisielt skal inndele en slik ny periode.

LES OGSÅ: Klimaendringene endrer ordboka

Nye spor

Geologene deler jordas historie inn i perioder ut fra hvilke spesifikke geologiske spor de finner i de geologiske lagene. Den perioden vi har vært inne i, kalles Holocene, som betyr «Den nærmeste tidsalder». Den har bare vart i litt over 11.000 år, siden siste istid - noe som er uvanlig kort tid for en geologisk periode.

Men nå mener man altså å se så store endringer i de geologiske avleiringene at det er grunn til å si at vi har passert inn i en ny tid. Det viktigste er at vi over hele jorda finner radioaktivt materiale fra atomprøvesprengninger og annen kjernefysisk virksomhet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode.

LES OGSÅ: – Mor Teresa har fått et ufortjent godt rykte

Menneskeskapt

Mennesker har vært til stede på jorda i et par millioner år, men uten å gjøre seg særlig bemerket. Først da Homo Sapiens for 70.000 år siden begynte å spre seg ut over hele jorda fra vårt opprinnelige hjem i Afrika, forandret vi jorda. Over alt hvor vi kom ble en stor mengde dyrearter utryddet.

Men vi bidro også til en voldsom utbredelse av noen dyrearter, nemlig de vi tok til husdyr. Faktisk er kyllingen med på geologenes begrunnelse for en ny tidsalder oppkalt etter menneskene. Kyllingkjøtt er mat i de aller fleste kulturer, og derfor finnes det nå kyllingknokler over hele jorda.

LES OGSÅ: Det varmeste året

Leker med ilden

Men det er likevel først i min levetid at menneskenes virksomhet legger hovedpremissene for jordas utvikling. Og det er ikke bare i geologien vi ser sporene. Den voldsomme økningen av CO2 i atmosfæren de siste tiårene er et annet eksempel. Den voldsomme utryddelsen av arter, er et tredje.

– Antropocen markerer en ny periode hvor vår virksomhet dominerer planetens maskineri. Overgangen til Antropocen forteller oss at vi leker med ilden, en potensielt uansvarlig oppførsel som vi trolig kommer til å angre på om vi ikke får tatt grep, sier professor Chris Rapley ved University College London til The Guardian.

LES OGSÅ: Dette er kirkens rolle i oljedebatten – ifølge biskop Atle Sommerfeldt

Faresignaler

Denne nye menneskedominerte epoken faller sammen med mine leveår. Den første tiden var mange sterkt merket av vissheten om at menneskeheten for første gang var blitt i stand til å utrydde seg selv med atomvåpen.

Likevel førte ikke dette til at atomvåpnene ble fjernet. Det store flertallet følte seg, i alle fall på kort sikt, tryggere under atomparaplyen. Og etter hvert har vi vent oss til å leve med trusselen om atomutryddelse.

Da jeg var i 20-årsalderen, kom nye faresignaler. Jeg leste både Rachel Carsons Den tause våren og Roma-klubbens Grenser for vekst. Carson skrev om en framtid der vi måtte leve uten fuglesang, fordi vi var i ferd med å utrydde så mange arter, ikke minst med plante- og innsektgifter.

Romaklubben beskrev hvordan jordas ressurser i løpet av min sannsynlige levetid ville bli altfor knappe, fordi vi forbrukte stadig mer av dem.

LES OGSÅ: «Frykta for alderdommen har brent seg fast både i samfunnet som heilskap og hjå kvar enkelt av oss»

Veksten

Vi lot oss alarmere, og noe gjorde vi. Vi var med på kampanjer mot giftbruk og for resirkulering og energisparing. Til en viss grad ga de resultater. Men samtidig fikk vi muligheter til enorm velstandsutvikling. Velstand ville vi ha, selv om det på lang sikt skulle true hele klodens overlevelse. Jeg ble minnet om Carsons bok da jeg denne sommeren leste Maja Lundes Bienes historie.

Fortsatt høres fuglesangen om våren, og nå hevdes det også at biedøden har avtatt. Men det ville være feil å avskrive slike advarsler som overdreven alarmisme. De har tvert om minnet oss om hvilken delikat balanse livet på jorda er avhengig av.

LES OGSÅ: Dommedag er tilbake

Tapt tid

Det er ubehagelig å ta inn over seg at min generasjon trolig har innledet en ny tidsalder i jordas historie, og at den handler om at vi har slått inn på en kurs som kan ende med utslettelse for oss alle.

Kan jeg håpe at barnebarna vil rette opp våre feil, eller vil de måtte lide for de valgene vi tok?

ANNONSE
400694_NP.jpg

Ikke vær redd!

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE