Alt tyder på at det er prosten i Lofoten, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes (58), som vil bli presentert som ny biskop i Sør-Hålogaland om en drøy måned.
Biskopene skal si sitt
Avstemningsresultatet fra den såkalte grasrotrunden, som ble offentliggjort fredag, gir Jusnes bedre oppslutning enn noen av de andre fem kandidatene. Da er utfallet nærmest gitt før biskopene og bispedømmerådet har uttalt seg.
Kirkerådet har vektet første-, andre- og tredjestemmer fra menighetsråd og kirkelig ansatte i Sør-Hålogaland og fra proster og teologiske professorer i hele landet.
Fasiten er at Ann-Helen Fjeldstad Jusnes har en oppslutning på 27,5 prosent, mens Hamarøy-ordfører og sokneprest Rolf Steffensen har 24,7. Den tredje kandidaten i finaleheatet, bymisjonsprest Kari Veiteberg, får 16,8.
LES MER OM KANDIDATENE HER:
[ Kari Veiteberg fikk ikke være prest ]
[ Rolf Steffensen vil ikke ha en politisk agenda ]
[ Anne-Helen Fjeldstad Jusnes vil være aktiv i mediene ]
Rop om kvinnelig biskop
Kirkerådet («kirken selv») har siden grunnlovsendringene i mai 2012 utnevnt tre biskoper, og alle har vært menn. Argumentasjonen fra flertallet i rådet har vært at det lokale votumet må veie tyngst i hvert tilfelle.
Allerede da Olav Øygard ble utnevnt til hyrde lengst nord i fjor høst, begynte derfor ropene å komme om at den neste biskopen måtte bli en kvinne.
«Neste mann blir en kvinne», skrev denne avisen på lederplass: «Vårt Land har i mange år vært meget tilbakeholden med å gå inn for én bestemt kandidat til bispestillingene, og det skal vi ikke gjøre denne gang heller. Men vi registrerer at presset på Kirkerådet for å utnevne en kvinne ved neste korsvei vil bli så sterkt at det skal godt gjøres å stå det imot.»
Slipper å møte seg selv i døra
Trolig var det flere mannlige, potensielle kandidater som takket nei til å bli med i den prosessen som nå pågår, fordi de regnet med at de ville bli kjønnskvotert ut uansett.
Det er imidlertid irrelevant nå, ikke minst for Kirkerådet, som ville ha møtt seg selv i døra dersom en mannlig kandidat pekte seg klart ut som grasrotas favoritt. Tidligere vektlegging av «lokalt votum» ville ha blitt stilt i et merkelig lys hvis rådet plutselig begynte å snakke om «helhetshensyn» for å begrunne valget av en kvinnelig biskop.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Kan holde fast på prinsippet
Det dilemmaet slipper de nå. I stedet kan Kirkerådet enkelt utnevne den lokale favoritten og dermed holde fast på det prinsippet de har løftet fram ved tidligere utnevnelser – samtidig som de imøtekommer kravet om bedre kjønnsbalanse i bispekollegiet.
I tillegg unngår de å gi mer vann på mølla til de mange som bruker utnevnelsene av mannlige biskoper som bevis på at en kirke uten overoppsyn fra staten, ikke er i stand til å ivareta en viss bredde i styre og stell.
Har aldri hørt på biskopene
Hvem av de tre gjenværende kandidatene som får størst oppslutning blant de sittende biskopene, er vanskelig å si. Kari Veiteberg har – i motsetning til de andre kandidatene og hele bispekollegiet – en teologisk doktorgrad, noe som kan gi henne mye støtte fra sistnevnte. Jusnes har imidlertid klart større oppslutning lokalt, og Veitebergs yrkesmessige tilknytning til Nord-Norge består av to korte vikariater.
Dessuten er ikke Kirkerådet særlig opptatt av å høre på biskopene i disse sakene: Bispekollegiets flertall har ikke fått viljen sin ved noen av rådets tidligere utnevnelser.
Kirkerådet kan takke og bukke
I ett av tre tidligere tilfeller har Kirkerådet valgt en annen kandidat enn den som bispedømmerådet innstilte. Det slipper de denne gangen. Blant to mest populære kandidatene i nord – Jusnes og Steffensen – er det én som bispedømmerådet selv har nominert, og det er den som også har størst oppslutning på grasrota. Det vil derfor være en liten bombe dersom rådet skulle falle ned på noen andre enn Ann-Helen Fjeldstad Jusnes.
Og når grasrota og bispedømmerådet er enige om en kvinnelig bispekandidat, kan Kirkerådet bare takke og bukke. Derfor står vi foran den mest friksjonsfrie bispeutnevnelsen i den frie folkekirkens korte historie.
