– Vi kan ikke tegne de partipolitiske løsningene

Hun er fra Hadeland, men har hatt nesten hele sitt presteliv i Sør-Hålogaland. Hun vokste opp i De Frie Evangeliske Forsamlinger og har i flere år vært Ap-ordfører i kommunen der hun er prest. Nå er Anne-Helen Fjeldstad Jusnes prost i Lofoten prosti og kandidat til å bli ny biskop i Sør-Hålogaland.

– Vil du som biskop i Sør-Hålogaland være en like sosialetisk ­engasjert og medieaktiv kirkeleder som Tor B. Jørgensen har vært?

– Hvis jeg blir biskop vil jeg være opptatt av de sosialetiske sidene ved kirkens budskap. Men jeg deler ikke alle de synspunkter biskop Jørgensen har hatt, og jeg vil ikke være en kopi av ham. Han har markedsført mange viktige saker og vært godt synlig i media. Jeg tror det er umulig å være biskop uten å være medie­aktiv. Det vil jeg også være, men på min måte.

– Hva vil du som biskop mene om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Som prost i Lofoten har jeg vært midt oppi denne diskusjonen i mange år. Det er mange ulike syn i menighetene våre. Jeg er enig med Bispemøtet og Kirkemøtet i at vi må forvalte havet og naturen på en god måte og ta klimautfordringene på alvor. Vi må som kirke være en etisk og kritisk røst, men ikke tegne de partipolitiske løsningene. Jeg vil derfor være forsiktig med de konkrete, politiske svar på spørsmålet om oljeutvinning.

– Er du villig til å skjule en asyl-
søker med vedtak om returreise i din bolig?

– Det vil være helt avgjørende hvilken situasjon det gjelder, og jeg vil aldri ta en slik avgjørelse uten at den er forankret i enighet i bispedømmets ledelse og menigheten der dette skal skje. Biskopen er i denne sammenheng ingen privatperson, og jeg vil nok i en slik sak ikke bruke min egen bolig, men se dette i sammenheng med muligheten for kirkeasyl.

– Hvorfor har du svart ja til å la deg nominere til bispekandidat?

– Jeg er blitt oppfordret av mange, både fra ledere og menig­heter i kirken til å si ja, av folk som har sett meg som prost og prest i mange år. Det opplever jeg som et ytre kall. Jeg har stor kjærlighet til dette bispedømmet. Og så har jeg en kallsforståelse som har fulgt meg siden studie­tiden: Hvis du ser at det er oppgaver­ som må gjøres, og du tenker at du kanskje kan ha ­mulighet til å gå inn i den oppgaven - ja, da er det et kall.

– Hva vil du som biskop tilføre 
Bispemøtet av ny kompetanse?

– Om det er ny kompetanse tror jeg neppe, men et nytt menneske vil alltid bringe med seg noe nytt. Jeg har lang grasrotkompetanse som prest og prost, og det jeg tror det er en viktig kompetanse i Bispemøtet. Jeg kan mye om feminisme, likestilling og kommunal virksomhet. Etter mange år med politiske verv, også som ordfører, har jeg lederkompetanse. Dessuten har jeg bakgrunn fra en annen kirkevirkelighet: De Frie Evangeliske Forsamlinger. Det er snart 40 år siden jeg ble medlem i Den norske kirke, men jeg kjenner mye til hvordan det er å høre til i et annet trossamfunn og å skifte kirkelig tilhørighet.

– Hva er din svakhet som leder?

– Jeg er opptatt av er å være tydelig, lyttende og løsnings­orientert. Noen kan oppfatte meg som for tydelig og utålmodig. Men jeg har lært at man selv må være oppmerksom på det som kan være svakheter, og ikke være redd for å ta imot kritikk eller veiledning. Som leder må man være i stand til å se seg selv med andres øyne. Det må man ofte ha hjelp til å klare.

– De tre biskopene som Kirkerådet har tilsatt, har alle vært menn. Mener du det er viktig at den neste biskopen som tilsettes er en kvinne?

– I den prosessen vi er i nå, ­synes jeg det er vanskelig å svare ja. Men prinsipielt er det viktig at bispekollegiet er sammensatt på en god måte av både kvinner og menn. Det er litt beklagelig at kjønnsfordelingen får så sterkt fokus foran ett enkelt bispevalg.

– Du mener at likekjønnede bør få gifte seg i kirken. Hvordan vil du som biskop forholde deg til dem som ikke er enig med deg i det spørsmålet?

– Jeg har allerede hatt forbønnshandlinger. Det har jeg opplevd som en velsignelse. Men for bispedømmet vårt er det viktig å ha prester som står for et annet syn enn det jeg har. Det er med på å vise at vi har er en åpen, inkluderende kirke som skal være for alle. Jeg vil respektere og forsvare dem som ikke er enig med meg.

LES OGSÅ: Ap-ordfører er etternominert som bispekandidat

– Hvordan vil du med en setning definere begrepet «folkekirke»?

– En kirke som er som overalt i hele landet, en kirke som er hellig og allmenn og ved det åpen for alle mennesker, en kirke som er en dør inn til nåden og en dør ut i tjenesten.

– Hva mener du er karakteristisk for Sør-Hålogaland bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– Vi er et geografisk stort bispe­­dømme med mange små lokal­samfunn. Det er utford­rende med tanke på tjenestene­ en kirke skal tilby. Det er stort mangfold når det gjelder etnisitet,­ kulturell bakgrunn og trosuttrykk. Trosopplæring for alle – ikke bare for barn og unge må være en viktig del av det å være folkekirke fremover. Sør-Hålogaland er et bispedømme med store naturrikdommer. Dette gjør at vi er sterkt opptatt av hvordan vi forvalter skaperverket.

– Hva slags forhold har du til ­misjon?

– Jeg har vært medlem av Det Norske Misjonsselskap siden ungdomstiden. Misjon og å bringe­ evangeliet til alle mennesker er en grunnleggende oppgave for en kirke. Det tradisjonelle misjonsarbeidet har gått mye tilbake. Derfor er det i hvert fall i vårt bispedømme avgjørende at misjonsengasjementet knyttes opp til menighetene.

– Hva er din siste kulturopplevelse, og hva betød den for deg personlig?

– Å høre Ramberg blandakor 17. mai gjorde meg glad. Et slikt lokalt kor har stor betydning for kultur, trivsel og tilhørighet.

– Hvilket bibelvers betyr mest for deg personlig?

– Det er vanskelig å nevne ett bibelvers, for for meg er det sammenhengen i hele Bibelen som er viktig. Men et vers som har gått igjen i mitt liv og min tjeneste, er 1. Johannes 4.10-11:

«Ja dette er kjærligheten, ikke at vi har ­elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik skylder også vi å elske hverandre.»

Disse ordene uttrykker det jeg opplever som vesentlig i troen: nåden og kjærligheten fra Gud og tjenesten for medmennesker.

LES INTERVJU MED DE ANDRE KANDIDATENE:

Hallgeir Elstad: Vil vurdere å melde seg ut av Ap om han bli biskop
Olav Rune Ertzeid: – Kirken bør frasi seg vigselsretten