«Det er ryddig ikke å ha en politisk agenda når du er menighetsprest eller biskop»

I 2007 ble sokneprest Rolf Steffensen spurt av to partier om å være deres ordførerkandidat i Hamarøy kommune. Etter to ordførerperioder for Arbeiderpartiet vil Steffensen nå helt ut av politikken. Han går tilbake til prestejobben i bygda der han vokste opp, og der han har hatt mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Hvis nordlendingen da ikke blir ny biskop i Bodø.

– Du har de siste åtte årene hatt permisjon fra soknepreststillingen, og vært heltidspolitiker, ordfører og regionrådsleder for de ni kommunene i Salten. Er din identitet nå mest prest eller politiker?

– Helt klart det første: Jeg har en sterk, pastoral identitet. Årene som lokalpolitiker har vært interessante. Men jeg gjorde det allerede i fjor høst klart at jeg etter kommunevalget ville tilbake til kirken. Jeg har valgt å være tro mot det jeg oppfatter er min oppgave i livet: Å være prest.

LES OGSÅ: Viktig at den som tilsettes er den best egnede

– Vil du som biskop i Sør-Hålogaland være en like sosialetisk engasjert og medieaktiv kirkeleder som Tor B. Jørgensen har vært?

– Kirken kan ikke gi fra seg sitt profetiske oppdrag. Noen er irriterte og frustrerte fordi de synes Tor B. Jørgensen uttaler seg for mye om politikk. Men de samme menneskene etterspør også Jørgensen og hans iblant plagsomme meninger. Han har vært en flott biskop, men Tor og jeg er forskjellige som personer. Vi vil markere og formulere oss forskjellig, og ha ulik tilnærming til en del saker. For meg er det dessuten viktig å være bevisst på at jeg har en historie som politiker. Min og kirkens integritet skal og må ivaretas uansett. Det er ryddig ikke å ha en politisk agenda når du er menighetsprest eller biskop.

LES OGSÅ: Alle bispekandidatene tror på mangfoldskirken

– Hva vil du som biskop mene om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Som politikker har jeg i flere Arbeiderparti-sammenhenger gått på talerstolen og talt mot oljeboring. Jeg har her stått sammen med AUF, men ellers nesten alene. Det har vært mitt partipolitiske ståsted. Men å uttale seg om dette som biskop blir straks mer komplisert: Jeg oppfatter det ikke som en biskops oppgave å presentere praktiske, politiske løsninger. Kirkens mandat er å stille de viktige og relevante spørsmålene, og å være en etisk premissleverandør.

– Ved forrige bisperekrutteringsprosess i Sør-Hålogaland, i 2006, ble du nominert av bispedømmerådet, men denne gang var du ikke med blant de fem som bispedømmerådet nominerte. Hvordan opplevde du det?

– Jeg må ha lov til å si at jeg ble skuffet.

LES OGSÅ: Lesbisk prest kan bli biskop

– Hvorfor sa du ja til såkalt tilleggsnominasjon?

– Fordi jeg fikk mange klapp på skuldra og henvendelser fra folk som mente jeg burde nomineres. Jeg har lyst til å være kandidat, og mener at min erfaring og bakgrunn er relevant.

– De tre biskopene som Kirkerådet har tilsatt, har alle vært menn. Mener du det er viktig at den neste biskopen som tilsettes er en kvinne?

– Kvinneperspektivet er viktig, men det kan likevel ikke være slik at ledere rekrutteres ut fra én enkeltfaktor. Alle de bispenominerte må kunne betraktes som reelle kandidater.

– Hvilke ledererfaringer mener du gjør deg til en god bispekandidat?

– Jeg har en ganske mangesidig lederbakgrunn, utover det å lede prestetjeneste og kirkelig arbeid. Jeg har vært medlem i en rekke regionale og nasjonale kirkelige organer. Men jeg tenker at jeg ikke minst har en sterk, nordnorsk identitet. Så sent som på slutten av 1970-tallet, da jeg studerte i Oslo, opplevde jeg diskriminering. Det var smertefullt å bli forsøkt rettet på da jeg holdt praksispreken i en av Oslos kirker, fordi noen hevdet de ikke forsto. Dette rammet min identitet. I dag oppleves erfaringen som min gave til Gud og kirken.

– Hva vil du som biskop tilføre Bispemøtet av ny kompetanse?

– Jeg har brukt masse tid på forholdet mellom majoritet og minoritet, blant annet gjennom et lokalt forsoningsprosjekt mellom samer og nordmenn. Her er jeg blitt bevisst på at jeg selv har en samisk arv som min familie på et tidspunkt fant det nødvendig å fornekte og undertrykke. Internasjonalt har jeg mye erfaring og mange kontakter, særlig knyttet til forsoningsarbeid. Jeg tenker også at min bakgrunn fra politikk vil ha stor betydning. Som kirkeleder er det viktig å kunne se koblingen til det øvrige samfunnet. Javisst er Norge blitt mer flerkulturelt og flerreligiøst, men Den norske kirke er fortsatt en vel ansett samfunnsaktør, kanskje særlig i mange mindre lokalsamfunn, som her i Nord-Norge. Endringen av relasjonene mellom staten og Den norske kirke har skapt en ny situasjon. Men forandringene i organiseringen av norske kommuner vil også bli en stor utfordring. For siden det i hovedsak er kommunene som finansierer folkekirken, kan kommunereformen gjøre det nødvendig med store endringer også i kirkestrukturen.

LES OGSÅ: Tre kvinner nominert til biskop

– Hva er din svakhet som leder?

– Min styrke kan også være min svakhet. Jeg er en sterk, modig og handlingsrettet leder, som også er verbalt sterk. Som regel er det et gode både for presten og politikeren, men jeg er bevisst på at jeg noen ganger kan ta en del plass.

– Hvordan vil du med en setning definere begrepet «folkekirke»?

– For meg er folkekirken et åpent og inkluderende fellesskap der det å følge Jesus står i sentrum.

– Hva er din siste kulturopplevelse, og hva betød den for deg personlig?

– En pianokonsert i Hamsun-galleriet på idylliske Tranøy i Hamarøy. En ung pianist fra Nederland og Serbia, Milos Gouka, spilte Liszt. Det var en nytelse å dele denne opplevelsen med familie og gode venner.

– Hvilket bibelvers betyr mest for deg personlig?

– Helt siden jeg var ung har 1. Tim. 4.12. vært mitt bibelvers: «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.» Med tanke på at jeg ikke lenger er helt ung, må jeg kanskje finne et nytt, men oppfordringen det gir står fortsatt ved lag.

LES OGSÅ: Vil vurdere å melde seg ut av Ap om han blir biskop