Nyheter

Frps vekst skaper regjerings-trøbbel

KrF og Venstre kan havne i pine om regjeringskurs og Ap-Støre kan få en kaotisk vei til makt. I det store regjeringsspillet truer dessuten Frp seg selv.

Ta en tankereise et halvår tilbake – og du finner et helt annet politisk Norge.

Ap ligger på rundt 40 prosent på gallupen. Kommentatorer spekulerer i om Aps flørt med KrF kan føre dem i regjering sammen. For de blå var jo så regjeringsslitt og i krig med sentrum at de var nederlagsdømt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Men nå har blå sjokkbølger snudd på alt. Vippepartiene KrF og Venstre skal i gang med ny regjeringsdebatt – men opplever at startmotoren fusker.

• Frps vekst og utspillsakrobatikk drar nemlig hele det blå alternativet til høyre i landskapet. «Listhaug-retorikken» skremmer vettet av mange sindige sentrumsvelgere.

• Aps tilbakegang det siste halvåret gjør dessuten at Jonas Gahr Støre kan trenge mange partnere – ikke bare en eller to – for å vinne regjeringsmakt. Dermed blir det noe mer kaotisk over prosjektet hans.

Vinnere på rømmen?

Vårt Land gir deg her guiden til det nye maktbildet.

Det oppstår etter at en høst med flyktningstrøm har gitt Høyre/Frp-regjeringen og støttepartiene solid gallupflertall igjen. De hadde vunnet på nytt om det var valg i dag. For blåblå strateger kan det derfor virke paradoksalt at krefter i sentrum samtidig er på rømmen fra en mulig ny seier.

For Frps tunge innflytelse, stadige stillingskriger med sentrum og noen sisterunder med Sylvi Listhaugs«gullstolretorikk» og utfall mot «godhetstyrrani» har nemlig forsterket fordøyelsesproblemer hos Venstre og KrF.

LES OGSÅ: Hareide og Solberg på kollisjonskurs om sykkel-asylantene

###

KrF:

Før forrige valg var det en modell med Høyre og «nye, myke» Erna Solberg som KrF sa ja til. Nå er alternativet noe ganske annet:

På enkelte målinger er Frp nær dobbelt så stort som de to sentrumspartiene. Dessuten er det ikke utenkelig om norsk asyldebatt faktisk kan gjøre Frp større enn Høyre.

2017-koalisjonen av Høyre og Frp er derfor noe atskillig blåere i KrF-eres øyne: Søndagshandel, krangel om flyktninger, friere alkoholpolitikk, kutt i rikingskatt – samt retorikk mot kristelig «godhetstyrrani». Det kan bli mer – og ikke mindre – av slikt når «kjøttvekta» nå endres.

Avsette Erna?

Hadde meningsmålingen i Vårt Land ved årsskiftet vært valg, ville KrFs makker Venstre havnet under sperregrensen og nettopp KrF hatt nøkkelstemmene til å la de blåblå fortsette. Sentrumskilder har ingen tro på at et samlet KrF kunne vippet frem et ja til noe slikt.

Men dramatikken i et slikt scenario er voldsom: Et støtteparti ville da avsatt en mindretallsregjering som faktisk hadde fått ny tillit blant velgerne.

To ulike KrF-veier peker seg nå ut: I utgangspunktet la en Erna-regjering få fortsette. Eller la KrF fristille seg fra dagens regjering og ikke forhåndslove mer enn en maktløsning med et fellesskap i sentrum.

Den siste gir større handlingsrom – og distanse til Ap også. For akkurat nå fremstår heller ikke Støres maktsjanser like trygge som før. At KrF skulle støtte et Ap-alternativ i før 2017-valget synes utelukket.

LES OGSÅ: Slik vil Listhaug stoppe asylbarna

###

Venstre:

Trine Skei Grandes parti kan derimot havne i klassisk Venstre-dilemma i valg av regjering. Partitopper har i det stille vraket planer om å gjøre samme operasjon som sist: La landsmøtet allerede nå året før valget avklare samarbeidskurs.

Årsaken er at det store regjeringsspillet er for uoversiktlig. Dessuten har Frps oppførsel de siste månedene skapt økende raseri også på Venstre-grasrota. I praksis er det Frps opptreden nå som truer videre livshjelp til Solberg-regjeringen fra KrF og Venstre.

Partitoppene strever. Venstre-profiler skryter alt de kan av seierne fra samarbeidet, men akkurat nå hører velgerne deres bare lyden av Listhaug. Den tradisjonelt Frp-kritiske Venstre-grasrota opplever en «gjenoppstandelse» av det bråkete Frp på bekostning av «hverdagsliberalismen» som partiet kunne godta før forrige valg.

Med eller ut?

Når hun blir spurt, snakker likevel partileder Grande om fortsatt blågrønn løsning for Venstre. Men hun er taus om Frp skal med – eller ut?

I motsetning til KrF-toppene opplever Venstre-ledere at Ap ikke gjør noe som helst for å bygge broer til dem. Ap er snarere på jakt etter Venstres velgere.

I valgkampen henter Ap trolig frem igjen retorikken om at «en stemme på Venstre kan bli en stemme på Frp». Slikt var suksess i 2009. Det bidro for øvrig til at Venstre havnet under sperregrensen.

LES OGSÅ: Høyre/Frp mangler fire på blått flertall

###

Ap:

Men Jonas Gahr Støre kan få trøbbel selv. I motsetning til Jens Stoltenberg i 2005 har ikke Ap på samme tidspunkt noe avklart alternativ. Under oppsummeringen før jul sa Støre at velgerne skulle få klar beskjed før valget, men akkurat nå har ikke Støre mer å si enn at han «holder dørene åpne».

Ferske målinger og Vårt Lands gallup i desember viser at Ap trenger flere enn to sentrumspartier som grunnlag for en regjering. Men samtidig er Aps potensielle flertallslag svært ustabilt:

KrF gir neppe forhåndsstøtte før valget. Og Ap bruker heller kjeft på Venstre fremfor å bygge opp fremtidig støtte fra dem. Ap kan heller ikke være trygg på om MDG eller SV klarer sperregrensen. Byrådssamarbeid er én ting – men SV og MDG er ikke like stabile kompiser til å styre landet sammen med. I sum kan all usikkerheten gi Ap svakere velgertekke.

###

Sp:

Aps sikreste kompis er Sp, der strategene helst vil ha KrF med i en «rødgulgrønn» troika. Forholdet til Venstre er elendig om dagen, men handler det om avgjørende makt kan Venstre og Sp bli tvunget til nyttefellesskap likevel.

De eneste Sp offisielt sier blankt nei til er å samarbeide med er Frp og/eller Høyre. Spørsmålet er hva som skjer om Ap flopper. Da kan Sp i fire nye år bli like utenfor som nå, der det maktorienterte partiet nesten bare får til løsninger med dagens regjering når det handler om politi, tigging og innvandring.

LES OGSÅ: Hareide skal være «Tause Knut Arild»

###

SV og MDG:

I fjor høst var Miljøpartiet De Grønne en suksess på langt over fire prosent og SVs formkurve pekte oppover. Nå kaver de derimot med sperregrensen.

Begge partiene kan få interne rivninger om de skal binde seg til

###

regjeringsalternativ før valget. Og begge kan kun vokse på å være mot «de andre». I alle fall ser de neppe grunn til å logre for Ap dersom Støres styrke og maktsjanser synker. Akkurat dette gjør ikke Aps regjeringssjanser særlig lysere.

###

Høyre og Frp:

Gallupene nå gir både Høyre og Frp ny selvtillit – og håp om fortsatt makt. Men når blå profiler snakker om sjansene til det, tar de nærmest for gitt at dagens fire samarbeidspartnere i det minste enes om løftet: Borgerlig flertall gir en blå regjering.

###

Men slike løfter kan ikke Venstre og KrF underskrive i dag. De vil gjerne bytte ut Frp med seg selv i Solberg-regjeringen. Men da må det nærmest usannsynlige skje at Frp vraker egen «selvmordsparagraf» for borgerlig samarbeid: Løftet om ikke å støtte en regjering de ikke selv er en del av.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter