Listhaug skal stoppe asylbarna

Hittil i år har det kommet 5.500 enslige, mindreårige asylsøkere til Norge. Det er alt for mange mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Slik skal hun få ned antallet:

• Ingen under 18 år skal få permanent oppholdstillatelse. Alle skal få begrenset oppholdstillatelse fram til de fyller 18 år.

• Den midlertidige oppholdstillatelsen skal ikke gi grunnlag for familiegjenforening.

• Når de fyller 18 år, blir barnas asylsøknad behandlet med det utgangspunkt at de er blitt voksne.

• Mens barna har midlertidig beskyttelse i Norge skal de få kontantkort til å dekke personlige utgifter, ikke kontanter. Dermed får de ikke penger som kan sendes til foreldre eller andre i hjemlandet.

LES MER Listhaug vil sjekke hva Norge tåler av innvandring

Grenseland

Redd Barna reagerer sterkt på innstrammingene som rammer barn på flukt:

– Det virker som om regjeringen legger seg helt ut mot ytterkanten når det handler om å overholde internasjonale forpliktelser, sier seksjonsleder Thale Skybak, og legger til:

– De er ikke lenger opptatt av barns beste. Nå handler det om å stramme inn.

Farlig

Rundt 60 millioner mennesker er i dag flyktninger. Halvparten av dem er under 18 år. Regjeringen med innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i front ønsker å gjøre Norge så lite fristende som mulig for foreldre som vurderer å sende et barn ut som flyktning.

– Politikken som motiverer familier i fattige land til å sende barn og unge på en farefull ferd alene til Norge må endres, sier hun.

Etter at stortingsflertallet inngikk et asylforlik 19. november, har Frp-ledede Justisdepartementet og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet arbeidet på høygir med å få ferdig en pakke med 40 endringer av lover og forskrifter. Alle forslagene har en ting til felles:

– Norge skal bli mindre attraktivt for de som ikke har behov for beskyttelse, oppsummerer Listhaug. 16. desember fikk hun det samlede ansvaret for regjeringens asyl-, flyktning- og integreringspolitikk.

LES MER Fekk barnetrua frå farmor

Ankerbarn

I høringsbrevet med de 40 endringene, skriver Justisdepartementet at «Dagens regler for enslige mindreårige asylsøkere kan gi incitamenter til at barn sendes av gårde på lange, farefulle reiser (...) Det vises til Unicef-rapporten Children on the Move, som undersøker hvorfor barn reiser fra Afghanistan og søker asyl i vesten. Basert på intervjuer med enslige mindreårige asylsøkere i Storbritannia og Norge fremholdes det bl.a. at ønsket om økt velstand til familien og om å bruke barnet som såkalt ankerbarn kan være blant motivene».

Et «ankerbarn» kommer som enslig asylsøker. De får opphold før også resten av familien dukker opp – og søker asyl.

– Hvor mange ankerbarn har utlendingsforvaltningen avdekket siste år, Listhaug?

– Det har jeg ikke oversikt over her og nå. Jeg henviste til en rapport fra Unicef der de redegjør for to motivasjoner: Den ene var ankerbarn, der foreldre kunne komme senere selv. Den andre var økonomiske motiv.

Gjenforent

I dag har enslige asylbarn som får beskyttelse i Norge, også rett til at foreldre og søsken får opphold. Men i de fleste tilfeller blir ikke familiene gjenforent, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Av de 499 enslige, mindreårige asylsøkerne som fikk beskyttelse i Norge i 2013, er det bare 28 som er gjenforent med familien sin i Norge i etterkant. Dette året ble 1.070 barn og ungdommer registrert som enslige mindreårige asylsøkere i Norge.

LES MER Listhaugs definisjoner

Skader

Redd Barna er særlig opprørt over at ingen under 18 år heretter skal få permanent oppholdstillatelse, men begrenset oppholdstillatelse fram til de fyller 18.

– Bruk av midlertidig opphold for barn på flukt som kommer alene til Norge, er uakseptabelt. Vi har omfattende dokumentasjon på hvor skadelig dette er for barna, så regjeringen gjør rett og slett her bevisst skade på de aller mest sårbare barna, sier seksjonsleder Thale Skybak.

Da den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen strammet inn asylpolitikken i 2008, tok den også i bruk ordningen med midlertidig oppholdstillatelse fram til fylte 18 år.

– Erfaringene fra den innstramningen er ikke gode. Traumatiserte unge ble påført psykiske skader ved at de måtte leve år i uvisshet, sier Skybak.

Frp-ønske

Regjeringens forslag om å innføre betalingskort istedenfor kontanter er ikke en del av høringsnotatet som Listhaug har lagt fram. Men i følge statsråden er det noe «regjeringen arbeider med».

– Vi vet at mange (av barna) må sende penger hjem, og at det er et stort press for å gjøre det, sa Listhaug på pressekonferansen.

I november fortalte leder Tove Brorson ved Hvalsmoen transittmottak til NRK at foreldre forventer penger tilbake fra barn som søker asyl i Norge.

– Min erfaring er at de presses med en gang de kommer til landet, sa Brorson og fortalte at penger som skulle gått til mat blir sendt til hjemlandet.

– De lever på bønner, tomatsaus og pasta, og mange av dem blir underernærte.

Enslige mindreårige asylsøkere får i dag drøyt 2.000 kroner i måneden fra UDI.

LES MER – Kirken er gjennomsyret sosialistisk

Skeptiske

På Stortinget er Solberg-regjeringens samarbeidspartier spørrende til deler av innstrammingspakken – selv om både Venstre og KrF har signert utgangspunktet.

– Vi er skeptiske til at barn bare skal gis foreløpig beskyttelse frem til 18 år. Barn på flukt er jo blant de mest krevende utfordringene, sier KrFs talsmann, Geir S. Toskedal.

– Har dere i samarbeidsavtalen eller i de to asylavtalene formuleringer som kan stoppe det regjeringen nå gjør?

– Regjeringen har fullmakt til å foreslå hva den vil, men det er Stortinget som til slutt avgjør. Nå vil vi bruke tid på å gå igjennom innholdet i forslagspakken, men på noen felt kan det synes som om regjeringen går lenger enn asylforliket, svarer KrF-talsmannen.

Også fra Venstre-talsmann Andre Skjelstad er meldingen at enkelte forslag kunne bli «svært vanskelige å støtte».