Nyheter

Etterlyst: Tros-politikere

De fleste partiene har sine «trosprofiler», men få som går seriøst inn i trospolitikken.

Kveld etter kveld står Bjørn Eidsvåg, en av de mektigste på tros- og livssynsfeltet i Norge, på teaterscenen og etterlyser Jesus. Når vi ser hvem andre som er med blant de 20 øverste på Vårt Lands maktkart, er det imidlertid ingen grunn til å være bekymret for Jesus-kompetansen blant disse. I tillegg til Eidsvåg selv, finner vi tolv med presteordinasjon og/eller -utdanning blant disse. På toppen kommer en kirkerådsleder som har hatt store deler av sitt yrkesliv i «kristenbransjen».

Politikere er det langt færre av. Kirkeminister Linda Hofstad Helleland (H) og kirkekomitéleder Trond Giske (Ap) er selvsagt med blant de 20 mektigste. Videre: Knut Arild Hareide (KrF) er med i neste bolk (de 21 til 40 mektigste), og det skulle jo også bare mangle. I bolken 41-60 finner vi Hadia Tajik (Ap) og Sylvi Listhaug (Frp). Og det var det.

LES MER: Plutselig ser hele Kristen-Norge til Bergen

Kors og aftenbønn

Politikerne på Stortinget vet at religion er viktig for mange velgere, og de fleste partiene har sine profilerte troende som snakker varmt om temaet. Da den blåblå regjeringen tiltrådte i 2013, fant Vårt Land ut at alle statsrådene var medlemmer av Den norske kirke – bortsett fra han som fram til da hadde vært mest opptatt av Jesus i portrettintervjuer, nemlig Ketil Solvik-Olsen (Frp). Han hadde forlatt kirken i protest – ikke mot Gud, men mot oljekritiske biskoper.

For tiden er det innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) som forteller mest om kors og aftenbønn i avisene, men kulturminister (og kirkeminister) Linda Hofstad Helleland (H) er også svært åpen om sin tro og sitt forhold til Nidarosdomen.

I Kristelig Folkeparti kan rollen som troens mann eller kvinne fylles av hvem som helst, men særlig etter Pride-bråket i sommer har det vært viktig for partileder Knut Arild Hareide å ta denne plassen selv.

LES MER: Valgerd opprørt over angrep på Hareide

Undrende Støre, hardslående Tajik

Senterpartiet har partileder Trygve Slagsvold Vedum og stortingsrepresentant Kjersti Toppe, mens Venstre kan kjøre fram partileder Trine Skei Grande.

Selv med en ganske undrende tilnærming til troen gjør Ap-leder Jonas Gahr Støre langt større suksess på kristne stevner enn Martin Kolberg noen gang gjorde. Nestleder Hadia Tajik er mer hardtslående når hun forteller hvordan hun svarer dem som synes det er helt greit at folk er religiøse, bare de ikke dytter religionen sin på andre: «Det er helt greit at folk er sekulære, bare de ikke dytter sekulariteten på meg», pleier hun å si da.

Når status skal gjøres opp, er det likevel bare fem politikere blant de 100 mektigste innenfor tro og livssyn. Mange av de kildene som vår maktgruppe har hatt bakgrunnssamtaler med, peker på manglende interesse for tros- og livssynsfeltet på Stortinget. Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen sa det rett ut da Vårt Land samlet tros- og livssynsmakteliten: Flere politikere burde ha brydd seg nok til å bli regnet med i dette selskapet.

LES MER: Hellelands pensjonsgave til kirken provoserer

Må vite hvordan trossamfunn fungerer

Prestisjen på dette politikkområdet er kanskje ikke all verden heller: Halvparten av medlemmene i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er folk som er i sin første stortingsperiode.

Min egen erfaring som journalist og redaktør er at altfor få politikere har den kunnskapen som kreves for å kunne si noe kvalifisert og meningsfullt om tros- og livssynspolitikk.

Dette handler ikke om at politikerne skal blande seg oppi hvordan trossamfunnene tolker sine skrifter og styrer det indre livet i kirke, synagoge og moské. Det skal de selvsagt ikke. Men de må vite hvordan et trossamfunn fungerer for å kunne lage den «aktivt støttende tros- og livssynspolitikk» som Stortinget forlengst har samlet seg om. Det holder ganske enkelt ikke å si «inkluderende folkekirke» og «viktig for integreringen» – på samme måte som man ikke blir idrettspolitiker av å si «gode oppvekstvilkår» og «topp og bredde».

LES MER: Ønsker slutt på Den «norske» kirke

Sette seg inn i sakene

Det er mye som skal bestemmes på tros- og livssynsfeltet den nærmeste tiden. Den norske kirke skal slippes enda mer fri og den offentlige støtten til trosutøvelse skal gjennomgås. Dessuten har SV-leder Audun Lysbakken – tilsynelatende ut ifra forestillingen om at alt som er galt i innvandrermiljøer skyldes reaksjonære imamer – fått stortingsflertallet med seg på bestillingen av et lovforslag som kan komme til å gjøre prekestolen trangere for religiøse ledere som har et annet syn på hellige skrifters autoritet enn det SV har.

Vi trenger politikere som tar dette på feltet på alvor. Tro og livssyn kan være vanskelig nok på privaten, men politisk er det først og fremst et område som alle andre: De gode løsningene oppstår når man har satt seg ordenlig inn i sakene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter