Nyheter

Hellelands pensjonsgave til kirken provoserer

Tros- og livssynssamfunn sier nei til at staten skal betale pensjonsutgiftene for en selvstendig folkekirke uten at også disse får mer penger.

Støtten til pensjonspremien for presteskapet og andre statlig tilsatte, som kirken skal få, må telle med beregningsgrunnlaget for statsstøtten til andre tros- og livssynssamfunn, krever Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

1. januar 2017 tar Den norske kirke et langt steg mot selvstendighet. Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) vil gi kirken ekstra penger:

• Staten vil gi tilskudd for å dekke pensjonspremien i budsjettet for 2017.

• Staten vil gi et engangstilskudd til egenkapital som likviditetsbuffer.

• Verken egenkapitalen eller­ pensjonsplikter opptjent før 1. januar 2017 skal regnes med i grunnlaget for statstilskudd for andre tros- og livssynssamfunn.

LES MER Kirken ber om 3,77 milliarder

Kapital

STL er paraplyorganisasjonen for de aller fleste tros- og livssynssamfunn i Norge. I et høringssvar erkjenner de at Den norske kirke (Dnk) «vil trenge egenkapital ved skille stat og kirke», og STL understreker «at det er fornuftig og forsvarlig at Dnk får en egenkapital av en slik størrelsesorden at den kan fungere som eget rettssubjekt og selvstendig trossamfunn på linje med andre fra 1. januar 2017».

– STL vil ikke motsette seg at en slik overførsel til Dnk holdes utenfor beregningsgrunnlaget til de andre tros- og livssynssamfunnene, skriver rådet i svaret til Helleland.

Men rådet gir sin støtte til lovendringen på ett vilkår:

– Forutsetningen for en slik støtte vil være at dette er en engangshendelse, og ikke en forskjellsbehandling som skal virke eller gi føringer for framtiden.

Fordel

I synet på pensjonstilskudd er STL ikke til å rikke.

– Dnk har hatt en økonomisk fordel som de øvrige tros- og livssynssamfunn ikke har nytt godt av hva gjelder pensjonspremier. Når dette forholdet kommer fram så klart som det gjør nå, ved at disse tilskuddene skal overføres direkte til Dnk, finner STL det som helt naturlig at de inngår i beregningsgrunnlaget som støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk beregnes fra, skriver rådet og påpeker at forslaget fra Kulturdepartementet og statsråd Helleland «ikke baserer seg på økonomisk likebehandling».

I strid

STL minner Helleland om at Stortinget i 2012 skrev det økonomiske likebehandlingsprinsippet for Dnk og andre tros- og livssynssamfunn inn i Grunnlovens paragraf. Rådet mener det ikke er tvil om hva som er «lovgivers intensjon med nåværende § 16 i Grunnloven».

– STL vil på denne bakgrunnen framholde at lovforslaget strider mot Grunnlovens §16.

Her står det at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten (...) Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

Med støtte fra advokat, som har vurdert lovforslaget opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), sier STL at de «opplever regjeringens forslag å være i strid med» med både SP og EMK.

LES MER Over 15.000 meldte seg ut på fire dager

Støtte

Da Stortinget i fjor behandlet ett annet unntak fra prinsippet om likebehandling, støttet Venstre regjeringen: En lovendring sørget for at lønnstillegget prestene i Den norske kirke fikk - omtrent 50.000 kroner i året etter bortfallet av boplikten - ikke førte til at andre tros- og livssynssamfunn fikk økt sitt statstilskudd tilsvarende.

Lønnsøkningen førte til 68,5 millioner i økte, statlige utgifter til Dnk. Normalt ville dette ha utløst totalt 12 millioner til andre tros- og livssynssamfunn.

Vårt Land fikk ikke tak i Venstres kirkepolitiske talsperson i går.

LES OGSÅ: Slik påvirker terroren oss - selv om den er langt unna

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter