I 2013 skal Norges yngste statsråd lede tidenes mest omfattende, religionspolitiske gruppearbeid. 7. januar får kulturminister Hadia Tajik overlevert det regjeringsoppnevnte, såkalte Stålsett-utvalgets gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk, og dets forslag til en mer helhetlig politikk på feltet.
Angår alle. – Hvordan vil du følge opp denne saken?
– Jeg håper og tror at utvalget som Sturla Stålsett har ledet, vil sette i gang viktige diskusjoner om prinsipper for religionspolitikk i Norge. Vi skal få til en bred høring som får fram sammenhengen mellom de overordnede, prinsipielle spørsmålene og folks hverdagsliv. For dette er temaer som angår absolutt alle mennesker i Norge, og jeg er opptatt av at vi får en mest mulig inkluderende prosess, svarer Hadia Tajik.
17. oktober 2012 – en knapp måned etter at rogalendingen som Norgeshistoriens yngste var utnevnt til statsråd – skrev KrFs kvinnepolitiske leder i Møre og Romsdal, Monika Tettli, i lokalavisen Bygdebladet: «Det går også an å spørre hva regjeringen tenker med å innsette en ung, muslimsk kvinne som kulturminister! Hva vet hun om vår kristne kultur? Det kan se ut som om hun har fått jobben med å fullføre jobben Stoltenbergs folk har begynt på: Å utradere vår kristne kultur og åpne dørene for en annen kultur.»
Tok avstand. – Hva tenkte du da du leste dette?
– Først og fremst satte jeg pris på måten KrF håndterte dette. Den sentrale partiledelsen tok tydelig avstand fra utsagnet, og jeg er glad dette ikke er en representativ holdning – særlig ikke i KrF. Men samtidig må jeg innrømme at dette ikke er første gang jeg har hørt noe slikt. Denne frykten og uroen for den økte pluralismen i det norske samfunnet, må komme fra et sted. Derfor er det viktig å få fram i fullt dagslys viktige debatter om religionenes plass i det offentlige rom.
Tajik understreker at hun slett ikke vil utradere den kristne kulturen i Norge. Dessuten mener Arbeiderparti-politikeren at hun med oppvekst i den vesle Bjørheimsbygd i Ryfylke, har fått mer innsikt i norsk kristen tradisjon enn mange andre.
- Iblant sier jeg spøkefullt at jeg kommer fra det stedet der den kristne kulturarven kommer fra, og det er i hvert fall et snev av sannhet i dette.
På bedehuset. – Hvordan var det for deg og din lille, muslimske familie å vokse opp som religiøs minoritet i den vestlandskristne enhetskulturen?
– Jeg har i all hovedsak bare fine ting å si om oppveksten. At jeg vokste opp i Bjørheimsbygd har formet hele min identitet og gjort meg til den jeg er. Der ble jeg rotfast i det norske. Samtidig var mine foreldre bevisste på å holde fast ved sin muslimske og pakistanske bakgrunn. De tok meg med til Stavanger for å møte andre muslimer. I hjemmemiljøet gikk jeg på Misjonssambandets barnehage, og i Santalmisjonens jenteforening på bedehuset.
– Hva mente dine foreldre om at du gikk på bedehuset?
– Litt satt på spissen kunne vi enten gå på biblioteket, bedehuset eller på fylla. Mor og var var mer komfortable med at jeg valgte de to første alternativene, smiler ryfylkingen som har hatt en usedvanlig bratt karriere i partiet hun valgte allerede som elev på videregående skole.
Troende. Samtidig har Hadia Tajik aldri lagt skjul på at hun er en troende – muslim.
For et par år siden deltok hun på et seminar i regi av Norme, Norsk råd for misjon og evangelisering. Mange av de tilstedeværende kristenlederne nikket og smilte da Tajik ved den anledningen sukket over partifeller: «Når jeg forteller folk at jeg er muslim, får jeg gjerne til svar: «Det er helt greit at folk er religiøse, bare de ikke dytter religionen på meg.» I slike tilfeller pleier jeg å svare: «Det er helt greit at folk er sekulære, bare de ikke dytter sekulariteten på meg».
– Svarer du fortsatt slik?
– Ja, og når jeg sier dette blir det alltid litt dårlig stemning. Men også sekulære har tatt et valg. Det er helt greit, men å misjonere for sekularitet er ikke noe bedre eller annerledes enn å misjonere for en tro.
Livssynsnøytralt Norge? – Kan Norge bli et livssynsnøytralt land?
– Kanskje, men det bør aldri være et mål at Norge blir verdinøytralt. Staten skal opptre ikke-diskriminerende, men ikke slik at samfunnet skal være nøytralt for verdier. Norge har en sterk kristen-humanistisk arv. Denne arven, som fortsatt er viktig og gjenspeiles i mange små og større ting og tradisjoner, skal vi ta med oss videre. Samtidig må vi erkjenne at vi lever i en brytningstid. Det økte mangfoldet gjør at vi må håndtere virkeligheten på en ny, men prinsippfast måte.
Ny religionspolitikk. I dagens Norge er det nærmere 500.000 medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke.
Stålsett-utvalget og kulturministeren skal de neste månedene levere viktige bidrag til «å meisle ut en religionspolitikk på ny».
Men når Vårt Land stiller kultur- og livssynsministeren konkrete spørsmål om religionspolitiske kontroverser, er hennes svar kontante og likelydende:
– Det får vi ta i forbindelse med oppfølgingen av Stålsett-utvalget.
