Nyheter

Helse og
 hysteri

Selv en enkel ­joggetur kan bli en ­teknologisk labyrint hvis de kommersielle moteskaperne får bestemme.

I forrige uke var jeg hos øyelegen. Midt i konsultasjonen spør han meg: «Løper du?». Det var et rart spørsmål å få i den settingen, men jeg innrømmet at jeg løp på et brukbart nivå for en del år siden.

«Da trenger jeg et råd», sier han. Og fortsetter: «Jeg begynte å løpe i fjor for å gå ned i vekt og forbedre helsen. Nå har jeg gått ned 15 kilo. Det er helt fantastisk. Hverdagen går så lett. Men det er ett problem: Etter at jeg gikk på løpekurs, har jeg har fått betennelse i leggene».

«Hva slags kurs sa du?»

«Det het ‘Lær å løpe naturlig’». Instruktøren der fikk meg til å legge om steget. Jeg skulle ikke lande på hælen, men på forfoten. Derfor fikk jeg også beskjed om å kjøpe tynnere sko.

«Så du gikk på kurs for å lære å løpe naturlig?»

«Ja».

«Det slo deg ikke at den måten du løp på helt av deg selv var den naturlige måten for deg?».

«Nei. Men når du sier det sånn, må jeg innrømme at det kanskje høres litt inkonsekvent ut. Du mener altså at jeg kan lande på hælen?»

«Ja visst. Hvis det føles natur­lig. Sannsynligvis forsvinner smertene i leggene også».

«Men hvordan skal jeg få fre­k­vensmåleren opp i 180 dersom jeg lander på hælen?»

«Hva skal du med frekvens­måler? Noen løper med lange steg, andre med korte. Selv i en OL-finale».

«Så jeg kan bare konse om riktig sone på pulsklokka, da?»

«Hva skal du med pulsklokke? Jeg har aldri brukt det».

«Men må man ikke det om man vil få framgang?»

«Jeg kjenner mange som har løpt på landslaget uten å bruke pulsklokke».

«Hmm. Så jeg kan bare ta med GPS’en og mobilen og dra ut og løpe?»

«Hva skal du med GPS og ­mobil?»

«Logge økta og legge ut bilder».

«OK. Men det gjør deg ikke til en bedre løper.»

«Så jeg kan bare høre på ­musikk og kose meg?».

«Kos deg alt du kan, men legg gjerne igjen musikken hjemme. Først da løper du naturlig. Da er du et dyr i naturen. Du ser, hører, lukter – har alle sanser åpne og er årvåken og levende».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fylt av krav

Det ble en lang dialog dette. Jeg var kommet for å sjekke synet, men underveis trodde jeg knapt mine egne ører. Hvor forvirret kan en mosjonist anno 2015 bli? Selv jogging, den enkleste av alle aktiviteter, er blitt kapret av folk som vil tjene penger på å selge oss kompliserende unødvendigheter.

Vi lever i et høyteknologisk samfunn der vi sitter altfor mye på rumpa. Overvekt påfører enkeltpersoner og samfunn store kostnader i form av hjerte- og karsykdommer, diabetes, depresjoner og en lang rekke andre lidelser.

To av fem nordmenn er inaktive, og fire av fem nordmenn er mindre aktive enn ønskelig for å ta vare på helsen sin.

Samtidig svarer 40 prosent i en undersøkelse gjort av treningskjeden Friskis og Svettis at de opplever trening som noe som er fylt av krav. Det er ikke lystbetont.

Både politikere og helsepersonell har de siste årene vist økt forståelse for at det er bedre å forebygge livsstilssykdommer enn å behandle dem. Det gjelder for kropper som det gjelder for maskiner: Skal man minke risikoen for at noe må til reparasjon, kan det være lurt å sette av tid til jevnlig vedlikehold.

Men manualene for dette vedlikeholdet er blitt så komplisert de siste årene at det ikke er rart at mange gir opp. Professorer i ernæringsfag krangler så kaloriene skvetter om hvor mange prosent fett, karbohydrater og proteiner kostholdet skal inneholde. For ikke å snakke om hva den glykemiske indeksen og BMI’en bør være.

Det alle disse kranglende spesialistene vet, er at regnestykket som gjør oss overvektige er forbløffende enkelt: Vi spiser flere kalorier enn vi forbrenner.

Men også rundt forbrenningsdelen er det skapt et komplisert hysteri som gjør at stadig flere melder seg ut og bosetter seg i sofaen. Der begår man i det minste ingen dødssynder av typen «lande på hælen».

Enkel resept

Den gode nyheten er at hvis vi ignorerer støyen fra ekspertene og industrien, så er oppskriften så enkel som den kan bli:

Ta steget ut av sofaen og gi blaffen i hvilken del av foten som treffer bakken først. Det som teller er å få opp pulsen, bli svett på ryggen og kjenne din egen pust. Du trenger ingen gadgets for å gjøre det.

Så fremt øyelegen din ikke mener du bør bruke briller.

Diskuter på Verdidebatt!

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter