Maleren Adolph Tidemann står bak Brudeferden i Hardanger og Haugianerne, begge nasjonalskatter som henger i strengt bevoktede og klimakontrollerte lokaler.
I Bragernes kirke i Drammen henger et annet av hans store verk, altertavlen Kristi oppstandelse. Oslo Konserveringsatelier har vurdert maleriets tilstand, og beskriver det som skittent, med flassende maling og buklinger – eller bølger – i lerretet.
Hvorfor er det slik at kirkekunsten er dårligere ivaretatt enn annen kunst?
– Det handler om penger, lokal kunnskap og om å vite når man skal rope alarm. Det kan være vanskelig å se når noe trenger behandling. Det er lettere å se når skaden har skjedd, sier Kaja Kollandsrud, som er malerikonservator ved Kulturhistorisk museum.
LES OGSÅ: Fattigdom bevarte unik middelalderkunst
Hun får støtte av Kristin Bliksrud Aavitsland, professor i kulturhistorie ved Menighetsfakultetet.
– Kunsten bør få den omsorgen den trenger, uavhengig av hva slags institusjon som forvalter den. Men i praksis er det ikke sånn. Mitt bestemte inntrykk er at det er veldig store forskjeller: Noen kirker behandler kunsten skjødesløst, mens andre viser stor omsorg for verkene.
Hun tror vedlikeholdsetterslepet kan ha sammenheng med et kunstsyn som ligger dypt forankret i den protestantiske tradisjonen.
– De antikvariske myndighetene opplever ofte vrangvilje fra kirkenes side. Det er mulig at dette er en arv fra den protestantiske tradisjonen, som ikke har betraktet kirkekunsten som viktig nok. Selv om den ofte er ønskelig, er den ikke vesentlig. Derfor blir det ofte interessemotsetninger mellom kirkelige og antikvariske hensyn, sier Aavitsland.
LES OGSÅ: En av fem kirker sikrer ikke kunsten
Brukskunst
Omtrent 500 år skiller maleren Tidemanns altertavle og de eldste altertavlene fra middelalderen. Men til tross for stort tidsspenn har mye av kunsten i norske kirker vært gjennom mye av det samme: Noen steder har ildsjeler selv grepet til penselen når de så behovet. Mye bærer preg av å ha stått i kirkerom med store temperatur- og klimavariasjoner, slik som altertavlen i Drammen.
– Kirken blir veldig kald på vinteren, da går også luftfuktigheten ned. Men så fylles den med folk, og da blir den varm og får høy luftfuktighet. Slike store variasjoner påvirker maleri og treverk, sier Iver Nygård, kirkeverge i Drammen.
Nå har Drammen kirkelige fellesråd søkt Riksantikvaren om 323.000 kroner til restaurering av maleriet. Et nytt varmeanlegg med enkel klimastyring står på ønskelista, men det koster 150.000 kroner.
– Mange bygg har dårlig klimastyring og stor variasjon i fuktighet og temperatur. Kunsten bør være i luft som holder en viss fuktighet. Når den synker for mye, begynner treverket å sprekke.
– Tyder ikke de fagkyndiges tilstandsrapport, og prisen det vil koste å konservere maleriet, på at dere har forsømt ansvaret deres?
– Nei, jeg vil ikke si det. Bildet er ikke ødelagt. Det må gjøres et vedlikeholds- og restaureringsarbeid, men det er ikke for sent å få det gjort, sier Nygård.
LES OGSÅ: Kirkerommet er et godt sikkerhetstiltak, mener kunstner Håkon Gullvåg
Glad for dyrere strøm
Noen ganger får en negativ utvikling positive følger. Som da strømprisen rundt årtusenskiftet gikk fra 25 til 60 øre per kilowattime. Det var godt nytt for Riksantikvaren, som lenge hadde oppfordret menighetene til å varme opp kirkene mindre.
– Da strømprisene gikk i været ble bevisstheten en helt annen, sier Iver Schonhowd, fagdirektør hos Riksantikvaren.
– Nå har rutinene endret seg. Nye oppvarmingsmetoder varmer opp menigheten heller enn hele kirkerommet, og for kortere perioder enn før. Det kommer gjenstandene til gode. Så vedlikeholdsetterslepet vi nå håndterer er i stor grad resultat av uhemmet oppvarming tidligere, sier Schonhowd.
Kombinasjonen av høy varme og tørr vinterluft har gått spesielt hardt ut over treverk med tjukke malingslag.
– For eksempel er svulstige altertavler fra barokken utsatt for skader, sier Schonhowd.
LES OGSÅ: 600 år gamle damer er blitt nye
LES OGSÅ: «Stavkirkene er Norges eneste bidrag til verdensarkitekturen»
Sikkerhet og tilgjengelighet
Malerikonservator Kaja Kollandsrud jobber med den eldste kirkekunsten vi har: helgenfigurer og altertavler fra tiden før svartedauden. Mye bærer preg av århundrer med røff behandling. Halvparten av denne kunsten er nå i museer, mens den andre halvparten fortsatt er i kirkene. Som i samfunnet forøvrig, må hensyn til sikkerhet og åpenhet måles opp mot hverandre.
– Det beste for gjenstandene er å oppbevares i kontrollerte klimatiserte omgivelser i magasin med høy sikkerhet. Men når man fjerner slike gjenstander fra konteksten sin, mister kunsten sin rolle og en betydelig del av sin mening, sier Kollandsrud.
– Det er klart kunstgjenstandene er mer utsatt på sin opprinnelige plass, hvor klimaet er ustabilt og de står mer ubeskyttet for berøring og vandalisme. Men autensiteten er bedre ivaretatt når kunsten står i sitt opprinnelige miljø.