Kultur

Tid, sted og evangelium

Morskjærlighet og finanskrise er noen av ingrediensene når tolv forfattere tolker påskehøytiden for fjerde år på rad. De er enkle å be, sier arrangør.

– Jeg må innrømme at jeg har ventet lenge på å bli spurt om å delta i dette prosjektet.

Forfatter Inger Bråtveit har vunnet flere priser og høstet gode kritikker for sine fire bøker ­siden debuten i 2002. Likevel var det «med ærefrykt» hun takket ja til å urframføre et nyskrevet dikt som én av tolv forfattere på Gamle Aker kirkegård, skjærtorsdag kveld.

LES MER: Slik forsøker de å gjøre påskebudskapet nytt

Stedets appell

Arrangementet «12-12 Gamle Aker» går for fjerde året på rad. Det vil si at 48 forfattere snart har skrevet og lest tekster på oppdrag fra Påske + pasjon.

– Det er lett å få ja, bekrefter prosjektleder Knut Erik Tveit, som anslår at åtte av ti takker ja.

Han bruker mye tid på å orientere seg i samtidslitteraturen, på jakt etter nye og etablerte stemmer. Tradisjonen tro foregår ­arrangementet fra klokka 23 på skjærtorsdag til 01 langfredag. Tidligere årganger har inkludert navn som Hanne Ørstavik, Tone Hødnebø, Ole Robert Sunde og Kristine Næss – i tillegg til framtredende unge forfattere.

– Hva er det med dette som appellerer til forfatterne?

– Ett svar er nok at mange har et forhold til stedet Gamle Aker kirke, i kraft av beliggenheten og historikken. Det er jo Oslos eldste stående bygg, fra tidlig 1100-tallet, sier Tveit.

Han tror også påsketiden spiller en rolle.

– Det er nok triggende å skulle urframføre tekst på et så ladet og handlingsmettet tidspunkt.

LES OGSÅ: Hva skal vi med korset? 

Uten kontroll

Tveit er forsiktig med å instruere forfatterne, men han har gitt dem tre «pilarer»: Skjærtorsdagen som hendelse, Gamle Aker kirke som sted, og Markusevangeliet.

– Men dette er bare et mulighetsrom. Når forfatteren setter seg ned med sin penn, skjer det som skjer, og det er helt utmerket.

Er du ikke bekymret for å miste kontrollen over situasjonen?

– Nei. Mitt ansvar er å åpne opp for den enorme rikdommen stedet og Markusevangeliet ­representerer. Det grunnleggende premisset er at det ikke skal kontrolleres. Når de leverer teksten, er den ferdig. Vi har ingen sensurinstans. Da ville kraften i prosjektet falt bort.

Inger Bråtveit er ikke ukjent med å forholde seg litterært til bibelske tekster. Hun var en av forfatterne som var med på nyoversettelsen av Bibelen i 2011, og har skrevet et dikt til skjærtorsdagen (se til høyre).

– Jeg vil ikke tolke mitt eget dikt, men det sirkler rundt spørsmål som fødsel, morskjærlighet, skam og miskunn, og prøver å vise fram Jomfru Maria, moren til menneskesønnen Jesus. Jeg ønsker å gjengi noe av den nakne sårbarheten som ligger til grunn for kristendommen, og å si noe om å leve der, i spennet mellom det jordiske og det guddommelige.

LES OGSÅ: Høysangen innlemmet i samling med kjærlighetspoesi.

Politisk evangelium

Poeten Torgeir Rebolledo Pedersen skal også lese et nyskrevet dikt på skjærtorsdag. Han har tidligere bidratt i antologien Bibeldikt.

– Besteforeldrene mine på farssiden var med i Indremisjonen, så jeg har vokst opp med salmer og bibeltekster. Men etter hvert ble andre ting mer interessante, som kunst, ski og damer.

I dag beskriver han seg selv som en «kulturkristen».

– Jeg har prøvd å melde meg ut av statskirka tre ganger, men til slutt ga jeg opp. Siden har jeg tenkt at det er greit å være der.

I diktet «Kors skal reises, kors skal felles» knytter Pedersen Jesu lidelseshistorie til våre dagers finanskriser: «Han går fra Golgata/ til Goldman Sachs/går fra/Goldman Sachs/til Nasdaq/og børsnoterer skyld/som frelse».

– Jeg har tenkt en del på hva slags «jesuser» vi omgir oss med. Det er mange som påberoper seg offerrollen, som bankene under finanskrisen, som ble sprøytet fulle av skattebetalernes penger. Da ville jeg poengtere at det faktisk var en Jesus som vandret rundt og påtok seg andres synd helt gratis.

Var det naturlig for deg å dra diktet i en politisk retning når du skulle ta utgangspunkt i Markusevangeliet?

– Ja. Tenk på Jesus som rydder pengevekslerne ut av tempelet. Det er sterke politiske implikasjoner i testamentene. Som poet ønsker jeg å være aksjonistisk. Jeg er opptatt av etikk, i den grad det er mulig å snakke om det i våre dager.

LES PORTRETTINTERVJU MED HENNING HAGERUP: «Mange har klart å beskrive helvete, men ingen har beskrevet saligheten som Dante.»

Uærbødig. Teolog og seniorrådgiver i Bispemøtet, Rolv Nøtvik Jakobsen, mener det tidligere fantes en forlegenhet og avstand til kristendommen hos mange forfattere, men at dette endret seg mot slutten av 90-tallet.

– Bibelen rommer grunnfortellinger som har preget hele kulturen, og som stadig er aktuelle. Tenk bare på hvordan miljøkrisen gir fortellingene om Noah og Babels tårn en umiddelbar samtidighet.

– Bør forfatteren være ­ærbødig i møte med disse hellige skriftene­?

– Nei! Eller, det vil si: Det er mange måter å være ærbødig på, og den viktigste er å ta teksten på alvor. Da gjelder det ikke å okkupere teksten med sin egen versjon. Men en overdreven ærbødighet når det gjelder ytre former er ikke viktig, her er friheten så å si ubegrenset.

Jakobsen trekker fram Bråtveits ferske dikt, som viser til ulike bibeltekster.

– Diktet gir meg lyst til å oppsøke stedet og lete etter flere tilknytningspunkter: i kirkeutsmykkingen, på kirkegården, i liturgi og i Bibelen. Og dét kan ikke være helt dumt.

LES OGSÅ: Vet du sammenhengen mellom en datamaskin og påsken? 

Les mer om mer disse temaene:

Arne Borge

Arne Borge

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur