Alle har hørt historien før. Historien der Jesus er helten, Judas og Pilatus er skurkene og Peter er den ambisiøse medhjelperen. Påskefortellingen. Man blir ikke engang overrasket over historiens klimaks – at en død person ble levende igjen.
Hvordan skal man så fortelle denne historien for n-te gang? Det samme innholdet, det samme tekstgrunnlaget.
LES MER: Påsken fra A til Å
– Som om du aldri har hørt det
– Det er lett å gripe til flosklene. De vil alltid være der. Jeg må forkynne det jeg skal si som om jeg aldri har hørt det før, sier Egil Svartdahl, TV-pastor og pastor i Filadelfiakirken i Oslo.
– Er du engstelig for at du kommer til å gjenta deg selv?
– Nei, jeg er ikke redd for å gjenta meg selv – spesielt ikke i påsken. Hele året ellers preker vi og forklarer vi hva det betydde at Jesus døde for oss. Akkurat i påsken ble jeg veldig glad i å fortelle påskefortellingene og gjøre det med fortellinger. Men som sagt: Det må bli nytt for meg.
LES MER: Tar påsken ut av påskeegget
Ikke redd for ord
Teologistudent og forkynner i Storsalen menighet, Ingrid Øygard, tror ikke det går an å lage en liste over ord man ikke kan bruke.
– Jeg er ikke så redd for ordene. Så lenge jeg tror på historien selv og er fascinert av den, vil det smitte over til andre, sier Øygard.
Hun tror det er vanskelig å være helt original når man skal lage en påskepreken.
– Det vil alltid være noen som har sagt det før, tenkt det før eller lignende. Det er viktig at man er interessert i det selv. Jeg pleier å ta den vanskeligste setningen og jobbe med det.
– Som teologistudent sitter du og leser disse fortellingene mye. Er det noen deler av historien som sjelden kommer frem?
– Kanskje ikke akkurat dét, men det er jo et stort spekter av roller i fortellingen. Kanskje kan man fortelle påsken slik den må ha sett ut for Peter, Judas, Pilatus, Barabbas eller røveren på korset. Da får man sett påsken fra noen ulike vinkler, sier Øygard.
LES MER: Gravkirken på gyngende grunn
Mange karakterer i påskefortellingen
Svartdahl er enig i det. En gang han var på Jesus-meditasjon – en slags retreat der man skal tenke og be mye til Gud – skulle han sette seg inn i de ulike karakterenes rolle.
– Den ene dagen skulle jeg «være» Pontius Pilatus, og alt jeg leste i påskefortellingen skulle jeg se fra Pilatus sin side. Så neste dag var jeg Judas, så Peter. Det jeg skjønte var at jeg kunne virkelig vært Pilatus. Jeg kunne ha dømt Jesus til døden. Jeg har mye Judas i meg, jeg kunne vært Judas. Jeg kunne kjenne meg igjen i dem, sier Svartdahl.
– Hva bør pastorer og prester tenke på mens de forbereder seg til påskeprekenen?
– Det er fort gjort som pastor å nærme seg alle tekster med huet først, for vi «skal jo forstå tekstene». Vi leser gjerne bibelkommentarer før bibelteksten har fått en sjanse til å bli lest åndelig, i stedet for å lese den med hjertet først. Men man klarer ikke å imponere et menneske fordi man har funnet en slags tolkning, men man må finne ut hvordan denne teksten berører mennesker først, sier pastor Egil Svartdahl.
Denne artikkelen ble publisert første gang 10. mars 2016.