Tegnehanne ønsker mangfold i stripene

– Slik jeg opplever det, er ikke tegneseriemiljøet så veldig inkluderende for kvinner, sier Hanne Sigbjørnsen, som står bak serien Tegnehanne.

– Det er ikke slik at noen er uvennlige, men drar man for eksempel til tegneseriefestivalen Raptus, er det nesten bare menn der. I alle fall blant dem som er interessert i stripeserier.

Selv om Sigbjørnsen mener tegneseriemiljøet er veldig mannsdominert, merker hun at avisene som trykker serier satser på kvinnelige serieskapere. Da hun lagde stripeserien H&M som 16-åring, opplevde hun at veien til avispublisering var kort.

– Jeg tror de ville ha flere jenter på trykk, sier hun.

LES MER: Mer enn hvite menn i trikot

Vanskelig levebrød

Når Dagbladet i disse dager avholder tegneseriekonkurranse, der de beste bidragene vinner pengepremier og publisering på gjesteserieplass i avisen, får kvinnelige serieskapere mulighet til å vinne en ekstrapremie i form av publisering i bladet Rocky.

Tegneserieredaktør i Egmont, Tonje Tornes, mener publisering i aviser og på gjesteserieplass i andre serieblader, er viktig for norske serieskapere som vil jobbe med stripeformatet på fulltid. Selv om det å komme på trykk i en avis bidrar til at tegnerne når ut til et stort publikum, betyr det også et høyt leveringspress og korte frister.

– Det er vanskelig å leve av tegneserier. I Norge er det få som driver med serier på fulltid, spesielt når det gjelder stripeserier, og det er langt færre kvinner enn menn som gjør det, sier Tornes.

LES MER: Norske tegneserier med pondus

Trenger publikum

Redaktøren får stadig tilsendt gode serier laget av kvinner, som hun godt kunne tenke seg å utgi i egne utgivelser. For å kunne gjøre det, er hun nødt til å vite at serien har et publikum som vil få utgivelsen med seg.

– Gjennom sosiale medier ser vi at seriestriper ofte deles av kvinner, så vi vet at det er mange kvinnelige tegneserielesere der ute, sier hun.

– Men vi tror det er flere menn som leter etter tegneseriealbum i butikkenes bladhyller, mens kvinner kanskje heller tar turen til bokhandelen og kjøper andre typer serier. Det har nok noe å gjøre med at humortegneserier tradisjonelt har vært tilpasset menn.

Statistikk innsamlet fra tegneserielesere kan tyde på at Tornes' antakelse stemmer. I fjor svarte 18 prosent av mannlige og 13 prosent av kvinnelige tegneserielesere at de leste bladet Pondus, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig viser den samme undersøkelsen at flere kvinner enn menn leste Nemi, som er laget av en kvinnelig serieskaper.

Nå forsøker Tornes å finne ut om det finnes et kjøpevillig publikum for stripeserier tegnet av kvinner, slik at hun får mulighet til å publisere flere norske talenter, for eksempel i albumformat.

– Når det er omtrent like mange kvinner som menn der ute, er synd om et kjønn er overrepresentert i tegneseriene. Det beste er om vi får flest mulig ulike historier servert av flest mulig ulike mennesker, sier Tornes, som blant annet redaktør for Hanne Sigbjørnsens Tegnehanne.

LES MER: De er visst mennesker, som oss

Stereotype stripeserier

– Jeg valgte å gå bort fra stripeformatet fordi det ikke passet min stil, sier Sigbjørnsen om serien, som er en blanding av selvbiografiske, humoristiske tekster og tegninger.

– Jeg skriver om egne opplevelser, og det er nok flere jenter enn gutter som kjenner seg igjen. Derfor utgjør nok jenter den største delen av leserskaren.

Da hun startet Tegnehanne for fem år siden, var det først som blogg.

– Jeg lyktes gjennom internett, og skapte min egen følgerskare der før serien kom på trykk i Aftenposten. Bloggen var et format som passet meg bedre enn stripene, sier Sigbjørnsen.

– Pondus og andre stripeserier som gis ut i Norge, er ofte stereotype og rettet mot litt eldre menn. En serie som vinkles mot et yngre publikum, og kanskje yngre kvinner spesielt, ville nok appellert til en annen lesergruppe, sier hun, og nevner Lise Myhres Nemi som eksempel. Myhre var et forbilde for Sigbjørnsen da hun begynte å tegne.

– Det er alltid viktig med forbilder. Ser du at andre kan lykkes med tegneserier, tenker du kanskje at du også kan få det til.

LES MER: Gammalt nytt

– Nemi inspirerer

Også kritiker og tegneserieekspert Morten Harper mener kvinnelige forbilder er viktig for å få flere jenter inn i tegneseriemiljøet.

– Tradisjoner forplanter seg. Stripeseriene har lenge representert en type humor som kanskje appellerte mer til mannlige lesere. Med Nemi fikk vi en serie som traff flere jenter, sier han.

– I Norge har nettopp Nemi vært utrolig viktig for å trekke kvinnelige lesere til stripeformatet. Lise Myhre har nok inspirert andre jenter til å tegne.

LES MER: En amerikansk beskytter

Ønsker mangfold

Selv om Harper mener det har vært en positiv utvikling de siste årene, synes han, i likhet med Sigbjørnsen og Tornes, det er synd at det fortsatt er mange flere mannlige enn kvinnelige serieskapere.

– For å få fram de beste seriene, er det viktig at vi ikke ekskluderer 50 prosent av talentene. Forbilder som Myhre, Sigbjørnsen, Karine Haaland og Mette Hellenes kan appellere til kvinnelige lesere, slik at det blir en selvforsterkende spiral, sier Harper.

– Flere kvinnelige serieskapere gir et mer mangfoldig stripemedium, med flere spennende serier som når ut til ulike lesere.