Musikk

Står støtt på egne country-bein

Bandene Darling West og Songs From The Sea er nye skudd på den norske countrystammen. Den ­tidligere så utskjelte musikksjangeren har vokst seg stadig sterkere.

Bilde 1 av 3

Darling West ble i 2014 Spellemannominert med Winter Passing. På det nye albumet, Vinyl And Heartache, benytter de på nytt dobro, banjo, munnspill, og steel gitar, for å fortelle oss om gamle tradisjoner og verdier de mener fremdeles er aktuelle.

– For meg ble Darling West litt som å komme «hjem». I baksetet i bilen til pappa, hørte jeg amerikansk country nesten hele tiden, og ble vel ikke akkurat hektet. Dét ble jeg da jeg traff Tor Egil Kreken, som spilte banjo, og jeg selv fikk lyst til å lære meg mandolin. Da var ikke veien lang til de gamle, gode countryrøttene, sier vokalist Mari Kreken (35).

– Veien dit skyldtes også at vi fant en helt spesiell god låtskriverkjemi med vestkystbasert ­countryrock, ispedd litt folketoner, supplerer ektemannen Tor Egil Kreken (39).

LES OGSÅ: Dette mener kirkefolk om Bjørn Eidsvågs Jesus-forestiling

Felles referanser

Sammen med Kjetil Stensnæs (40) startet han musikerkarrieren sin i bandet til Maria Solheim. Senere ble de med i bandet til Marit Larsen, hvor også Mari er med som ­korist. Da Darling West var i støpe­skjeen, var det ikke vanskelig å finne en tredjemann.

– Kjetil var selvskreven i bandet. Det var heller ingen tvil om at det skulle være en trio, som er et passende format for sjangeren vår. At Kjetil også var fan av den amerikanske rootsartisten Gillian Welch, og spilte steel gitar og dobro, var ikke akkurat noe minus, smiler Tor Egil Kreken.

– Med felles referanser, er det også lettere å trekke i samme retning, føyer kona hans til.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fjelluft

Foruten suset fra amerikansk country- og folkkultur håper Tor Egil det også kan fornemmes litt frisk fjelluft fra hans eget hjemsted, Ål i Hallingdal. Han velger å se litt nøkternt på å være norsk artist med røtter i en amerikansk countrytradisjon.

– Vi har ingen ambisjoner å konkurrere med de amerikanske forbildene våre, derfor er det heller ikke noe poeng å kopiere dem. Vi bruker i stedet elementer fra begge sider av Atlanteren.

– Hva handler tekstene om?

– Alt fra hjerte og smerte og mellommenneskelige forhold, til politikk og livets små og store mysterier. Noen sanger vil jeg kalle kampsanger, sier Kjetil Stensnæs.

Alle tre har kristen bakgrunn. Mari var i yngre år med i Sub Church-miljøet i Oslo. Tro og tvil er også en del av tekstinnholdet.

– Dét er i god, amerikansk ­countrytradisjon. Gillian Welch har laget en salme. Jeg er åpen for at også tekstene våre om tro kan tolkes forskjellig.

– Som vokalist vil jeg ikke bare lire av meg en tekst, jeg må kunne­ stå for det jeg synger, sier Mari Kreken.

LES OGSÅ: Slik er nyversjonen av filmklassikeren Ben-Hur

Bærende harmonisang

De tre jentene i Songs From The Sea vokste opp i åsen ved en innsjø på Toten på 1980- og 1990-tallet, men de visste ikke om hverandre. Det de likevel hadde felles, var en dyp kjærlighet til tradisjonsmusikk, som kom strømmende fra den andre siden av ­Atlanteren. Musikk som sank dypt i hjertene­ deres, og til slutt førte dem sammen til en trio.

– Det viktigste vi har sammen er begeistringen for den menneskelige stemmen; det fineste instrumentet som finnes. Da vi oppdaget hvor bra stemmene våre klang sammen, måtte vi bare lage en plate hvor harmoni­sang er det bærende elementet. Jeg tror det vil gjøre noe med dem som lytter, sier Benedikte Narum Jensen (39).

LES OGSÅ: Hit reiser syke for å få dø

Eget uttrykk

Debutalbumet Echoes Of Raindrops ble spilt inn i et stort rosa hus ved Einafjorden. De fleste sangene er skrevet av Kristin Fjellseth. I bakgrunnen, under innspillingen, summet stemmene til forbildene som satte dem i gang: Emmylou Harris,­ ­Gillian Welch, Dolly Parton, og Joni Mitchell. Foruten trommer, gitarer og piano, benyttet de mandolin, steel-gitar og autoharpe.

– Musikken man hører på som 14-15-åring, tror jeg former et menneske. Det gjorde den med oss, samtidig som vi har vært opptatt av å finne et eget uttrykk. Noe som viser hvor vi kommer fra, og hvem vi er også, sier Kristin Fjellseth.

– Mer enn stedet Toten, er musikken vår preget av folk vi omgås. Ikke minst hvordan vi har det innad i bandet, fortsetter Stina Sivesindtajet Kjelstad (29)

– Hva tenker du på?

– Bortsett fra felles musikalsk bakgrunn, er vi alle tre gode til å lytte; både på hverandre og vår egen, indre stemme. Vi ønsker alle tre å ta vare på hverandre. Vi konkurrerer ikke, vi løfter sammen. Det tror jeg det blir fin musikk ut av, sier Kjelstad.

LES OGSÅ: Kraftverket menighet i Oslo syndet med opphavsretten

Lengsel og ro

Trioen håper musikken deres skal få folk til å stoppe opp, lytte, og ta inn både musikken og tekstene.

– Kanskje de vil kjenne på den samme lengselen fra havet, som vi gjorde, da vi hørte våre inspirasjonskilder? Det kan fort føre til en sårt tiltrengt ro i tilværelsen, sier Benedikte Narum.

– Kan slik musikk bli for rolig og nedtonet for noen?

– Det håper jeg ikke. Det er en del kraftige vindkast i musikken vår også. Vi kan også være havfruer som «lokker sjømenn i land». Litt skumle og dramatiske, også, ler Benedikte Narum.

LES OGSÅ: – Kristenkulturen trenger mer variasjon

Er seg selv

I sju år har hun reist Norge rundt med de to brødrene sine i bandet Narum. Også Stina og Kristin har i stor grad jobbet med gutter, og vært fornøyd med dét. Likevel synes de nå det er godt å kunne være et rent jenteband.

– Innimellom kan det bli litt slitsomt å være «en av gutta». Her er vi bare oss selv, sier ­Benedikte Narum.

LES OGSÅ: Skjærgårds holder seminar for unge om åndelig overgrep

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk