Selma (15) liker spørsmål bedre enn svar

420 elever på ungdomstrinnet formulerte sine tanker og refleksjoner rundt spørsmålet, og juryen sier følgende om Selmas tekst: «En vakker fortelling med gode, litterære kvaliteter og rikt språk. Hun utvider øyeblikket og krydrer teksten med adjektiver og ladede ord. Metaforer og retoriske spørsmål utfordrer leseren».

– Vi fikk litt tid til å jobbe med teksten, og etter hvert ble jeg ganske fornøyd. Men det var veldig overraskende – og hyggelig – å gå helt til topps, forteller Selma som nå avslutter 10. klasse på Kirkelund skole i Skiptvet.

LES MER: Unges refleksjoner imponerer

Vet ikke helt

– Kom du frem til et svar på det store spørsmålet?

– Nei, jeg vet ikke helt om gud finnes, men synes det er veldig interessant å gruble litt rundt eksistensielle spørsmål. Jeg er ikke veldig troende, men er døpt og konfirmert. Avgjørelsen om konfirmasjon gjorde jeg mye ut fra tradisjon, forteller hun.

Hun liker seg i kirkerommet (teksten hennes er refleksjoner fra en gudstjeneste), og vil ikke være foruten den gode stemningen det gir rundt for eksempel julehøytiden.

Hun er flinkere i matte enn i språk, og vet foreløpig ikke hva hun vil utdanne seg til.

– Men jeg er glad i å uttrykke meg skriftlig, sette ord på opplevelser og omgivelser – og jeg liker å bruke metaforer. Og jeg liker godt når vi får litt heftige diskusjoner i KRLE-timene. Det er nok et flertall som ikke tror, men også mange tvilere, sier hun.

«Valget var kanskje ikke fritt, men hva var vel hyggeligere enn kirkesamfunnet på en søndagsmorgen? Om du ikke hadde noen steder å gå var alltid ­kirkedørene åpne. Om så ikke Gud fantes hadde du jo en venn i «Jesus»

[ Les hele Selmas vinnertekst her ]

420 tekster

Forlagssjef og juryleder Trond Bøhler i Aschehoug Forlag er godt fornøyd med responsen fra 420 elever.

– Tekstene gir oss et dypdykk i hva denne aldersgruppen tenker. Den nærheten til brukerne vil være med og bestemme tekstutvalget i forestående lærebøker i KRLE-faget, forteller han.

De to premierte tekstene, og kanskje noen flere, vil inngå som en del av lærebokmaterialet i kommende utgivelser.

– Vi vil også invitere inn noen av bidragsyterne som litterære konsulenter, slik at de får være med i utvelgelse av tekster i fremtidige KRLE-lærebøker. De har en unik innsikt i hva brukerne i akkurat denne aldersgruppen er opptatt av, og det kan vi nyttiggjøre oss, sier Bøhler.

LES MER: Troen har lært henne å finne løsninger

Gudsbevis

I gjennomgangen av de 420 tekstene fant han noen fellesnevnere.

– Diskusjonen om den verdenen vi lever i er et resultat av et big bang – eller skapt av Gud, er stadig aktuell. Det som overrasket meg var at nesten alle som drøfter dette velger enten eller, bare ett bidrag prøver å forene de to retningene, forteller jurylederen.

De er også opptatt av gudsbevis.

– De bruker en naturvitenskapelig innfallsvinkel, og mange reflekterer rundt at det som omgir oss er for fantastisk til å være et resultat av tilfeldigheter. Og en god del skriver om det ondes problem: Hvor er Gud når det er så mye vondt i verden? forteller Bøhler.

Han fant ikke ett eneste tullesvar blant bidragene.

– Disse spørsmålene tas på dypeste alvor, og et fellestrekk er også en utstrakt toleranse for det andre mennesker tror på, forteller han.

LES MER: – KRLE-faget skal motvirke fordommer

Lystbetont

Olav Hove er lærer ved Tastaveden ungdomsskole, og hovedforfatter av lærebøkene Store spørsmål i KRLE-faget for ungdomstrinnet. Han har også sittet i juryen og er imponert over nivået.

– Jeg innrømmer at jeg grudde meg litt til å lese gjennom 420 tekster. Men refleksjonsnivået gjorde det til lystbetont lesing.

– Det varmet om hjertet å lese de fine refleksjonene rundt store og vanskelige temaer. De lever i et samfunn med mye prestasjonspress og krav til vellykkethet. Men de viser at når det gjelder, er de godt rustet til å reflektere på et nivå langt over det overfladiske. De har interessante tanker rundt vennskap, menneskelige relasjoner og basale ting som liv og død, forteller Hove.

Han ser på bidragene som et viktig tidsdokument.

– De tar pulsen på det ungdom er opptatt av. Jeg blir glad av å lese tekstene – selv om mange handler om tunge temaer. Helt siden Platon har vi klaget over «ungdommen nå til dags» – og det henger nok litt i. Men jeg ser ingen grunn til bekymring, og tar meg selv i å ønske at jeg var like moden på den alderen, sier han.

LES MER: Mange vil la barna velge dåp selv