Finnes det en gud?

Kirkeklokkene sang. Snøen dalte ned som små englebarn fra vår himmelhersker utenfor de store kirkevinduene. Menigheten satt som tente lys i en ro jeg ikke hadde sett maken til før. Selv de aller minste hadde lagt fra seg stemmene sine i våpenhuset.

Presten kom ut av bakrommet og var klar til å starte gudstjenesten. Håret hans var grått, prestekappen var hvit og i hånden holdt han en bibel. Han holdt så hardt så knokene var hvite. Hvorfor? Var det fordi han tviholdt på troen sin? Følte han seg knyttet til den? Eller var det fordi boka rett og slett var glatt? Han ramset opp Fader Vår som om det var en del av hans daglige rituale. Forsamlingen reiste seg mens de messet i flokk. Jeg hadde aldri forstått meg på dette. Følte de et slags nærvær av gud med å mumle noe de hadde brent inn i hukommelsen? Var de virkelig så troende?

LES INTERVJUET MED SELMA: – Jeg vet ikke helt om gud finnes, men synes det er veldig interessant å gruble litt rundt eksistensielle spørsmål