ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Ønsker ikke reformasjonen i islamsk reprise

Religionsviter kritiserer ideen om at islam behøver en reformasjon på linje med kristendommen.

ANNONSE
ANNONSE

Islam og Europa

  • Tidsskriftet Internasjonal politikk setter i siste nummer søkelys på islam og Europa.
  • Fokusartikkelen har tittelen «Om religionspluralisme, reformasjon og postsekularitet».
  • Artikkelforfatter er religionsviter Egil Asprem.
  • Han er det som tilsvarer førsteamanuensis ved Institutionen för etnologi religionshistoria och genusvetenskap, Stockholms universitet.
  • Der underviser han innen delkursene Nya religiösa rörelser och nyandlighet, Västerländsk esoterism, og Teori och metod.
Kultur

I en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk spør religionsviteren Egil Asprem blant annet om reformasjonen var terrorismens vugge. Likhetstrekkene mellom reformatorene og jihad-istene ser han både i mediebruk, i billedstorming og i brutalitet. Asprem er for tiden knyttet til Stockholms Universitet.

Ingen ønskereprise

Asprems artikkel har tittelen «Om religionspluralisme, reformasjon og postsekularitet» og drøfter ­påstanden om at islam er en trussel­ mot «sekulære» og «demo­kratiske» verdier. Han går også i rette med dem som mener­ at dagens islam må gjennom en reformasjon på linje med den kristendommen måtte ­gjennom for 500 år siden. Han avviser tanken som en besynderlig forestilling.

– Ingen med kjennskap til ­reformasjonens barbari og bruta­litet ønsker seg en reprise, skriver Asprem.

LES OGSÅ: Europas populister truer klimafremdriften

Vakker teori

Kirkehistoriker Oskar Skarsaune innrømmer at teologenes Luther-bilder domineres av de trekkene ved Luther som kan tas til inntekt for teologenes egne idealer.

– Det hevdes ganske ofte at en avgjørende forskjell på kristendom og islam er at kristne, særlig lutheranere, skiller klart mellom politikk og religion, mens islam ikke har noe slikt skille. Luther­anere vil dessuten hevde­ at det var Luther som klarest utformet dette skillet med sin lære om de to regimenter, det verdslige­ og det åndelige. Man kan med ­atskillig rett problematisere dette­. Luthers lære om de to ­regimenter ble aldri noe ­annet enn en vakker teori, som han ikke praktiserte selv, og enda mindre de fyrstene­ som innførte­ luthersk kristendom som den eneste lovlige i sine land. I det lutherske enhetssamfunnet var det ikke noe skille mellom s­tatens politikk og den kristne religion, like lite som i islam, sier Skarsaune.

LES MER: Skriver svært vellykket om islamsk humanisme

Fiendebilder

Når islam i dag betraktes som en trussel ­utenfra, vil Asprem påvise at det er fiende­bilder vi lager oss for å beskytte egne privilegier. Ragnhild Johnsrud Zorgati er første­amanuensis i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Hun er ikke sikker på at Asprem treffer­ med sin fremstilling av den offent­lige samtalen. Hun ­synes samtalen er nokså nyansert.

– I mediebildet kommer det fram mange stemmer. Du må ganske langt ut blant islamofobe røster for å finne dem som sier at islam kun er en trussel og at alt muslimer trenger er en refor­masjon. Om de sier det siste, blir det også et spørsmål om hva de mener med reformasjon, sier Zorgati.

LES OGSÅ: «Hold rabbinerne borte fra livmoren vår»

Hvilken reform

Når muslimske tenkere er opptatt av reformer, er det ikke nødvendigvis i en luthersk betydning av ­ordet. Mohammad Fazlhashemi­ er ­Sveriges første professor i ­islamsk teologi. Som ekspert på politisk islam kommenterer han ofte i svenske medier.

– Når man nokså upresist snakker om behov for reformasjon, tror jeg ikke det er Luther, men snarere utviklingen etter 1700-tallet man tenker på. Det var da man begynte å skille mellom vitenskap og religion, sier Fazlhashemi.

To religioner

Mens islam i dag av mange fremstilles som et fremmedelement som sniker seg på oss og truer vår europeiske identitet, vil Asprem vise hvordan islam var et trendy livssynsvalg blant intellektuelle europeere. I mellomkrigstiden ble islam oppfattet som noe eksotisk og eksperimentelt i europeisk åndsliv. Med et historisk sveip viser han hvordan islam både har vært en truende fiende ved Europas grenser og en statsbærende ­religion med sete i Cordoba godt innenfor dagens Europa.

Fazlhashemi er enig i dette og mener islam både som religion og vitenskapelig tradisjon har vært integrert i den europeiske sivilisasjonen på en måte som man ikke kan se bort fra når man skal beskrive den europeiske historien.

– Men fiendskapet har også vært der hele tiden. Tenk hvordan­ katolske paver legitimerte korstogene og identifiserte Muhammed som en hund, påpeker professoren.

LES OGSÅ: Frisør Merete Hodne sammenligner hijab med IS-flagg

Twitter og boktrykkere

­Asprem mener fremveksten av islamistiske bevegelser i dag ligner på reformatorene og de brutale religionskrigene som rev Europa i filler. Måten salafistene­ i dag ­benytter seg av Twitter, sammenligner han med hvordan protestantene tok boktrykkerkunsten i bruk. Der trykkerne kunne boltre seg nokså fritt uten hensyn til rettigheter, kan man i dag nå ut gjennom er nokså ­uregulert internett.

Slike sammenligninger synes Zorgati er problematiske. Mener han at sosiale medier forklarer salafistenes fremvekst, minner hun om at salafibevegelsen er mye eldre enn Twitter.

– Likheten mellom reformasjonen og radikal islam i dag kan være at de skjer i tider med store endringer i kommunikasjonsformen. Men når man sammenligner, må man ikke bare se på likheter, men også på forskjeller.­ Det er svært mye som skiller 1500-tallet og dagens globaliserte verden. Hva med skrive- og leseferdigheter, hva med oppfatninger om geografiske avstander, hva med hastigheten i kommunikasjonsflyten? Derfor gir slike sammenligninger først og fremst retoriske poenger, mener hun.

LES OGSÅ: «Joseph» blir ikke trodd på at han er homofil

Vandalisering

Asprem sammenligner også IS og Taliban sine herjinger med kulturskatter med vandaliseringen og overmaling av kirkekunsten på 1500-tallet.

– Kalvinistmobben tok de ti buds billedforbud like bokstavelig som IS og Taliban gjør i dag, skriver han.

Han mener derfor det er blant de moderne reformbevegelser innen sunniislam, vi finner «de islamske kalvinistene og lutheranere».

Skarsaune minner om at de første drøye hundre år etter ­reformasjonen ble religions­krigenes tid i Europa.

– Da ble kampen for det «rene» samfunn ført med midler som noen ganger kan minne om dem IS bruker i dag. I Norge ble de menneskene som i størst grad truet samfunnets religiøse enhet innenfra, nemlig troll­folket (heksene), brent levende, til skrekk og advarsel. 1600-tallet, den lutherske rettroenhetens ­periode hos oss, var også perioden for de mest voldelige og brutale ­offentlige straffer, påpeker han.

LES OGSÅ: Tyskland behandler halve asyl-bunka

Heller tyrker

Asprem påviser at islamske makter spilte en betydelig rolle som støtte for reformasjonen i Europa, og viser til at historikere lenge har ment at reformasjonens politiske suksess ble muliggjort nettopp av ottomanenes press på det katolske Habsburgdynastiet og deres militære og politiske støtte til protestantiske opprørsbevegelser.

– Under det nederlandske opprøret på 1500-tallet, som styrket republikanske, liberale og reformerte ideer, kunne man høre kampropet Liever Turks dan Paaps – heller tyrkist enn papist, skriver Asprem.

VERDIDEBATT: De som lurer på hvordan Trump kunne bli valgt, bør studere kristendommens nyere utvikling i USA

Baptistene

Skarsaune mener Asprem i denne sammenhengen godt kunne ha nevnt gjendøperne.

– Forløperne for de moderne idealene om et samfunn som innvilger innbyggerne individuell trosfrihet, finner man på reformasjonstiden blant noen 
av forløperne for den senere ­baptismen. I spørsmålet om ­religionsfrihet, er det for meg noen av disse gjendøperne som er reformasjonens helter, ikke Luther eller Calvin, sier Skars­aune.


Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!


Publisert: 4. januar 2017
ANNONSE
Kultur

I en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk spør religionsviteren Egil Asprem blant annet om reformasjonen var terrorismens vugge. Likhetstrekkene mellom reformatorene og jihad-istene ser han både i mediebruk, i billedstorming og i brutalitet. Asprem er for tiden knyttet til Stockholms Universitet.

Ingen ønskereprise

Asprems artikkel har tittelen «Om religionspluralisme, reformasjon og postsekularitet» og drøfter ­påstanden om at islam er en trussel­ mot «sekulære» og «demo­kratiske» verdier. Han går også i rette med dem som mener­ at dagens islam må gjennom en reformasjon på linje med den kristendommen måtte ­gjennom for 500 år siden. Han avviser tanken som en besynderlig forestilling.

– Ingen med kjennskap til ­reformasjonens barbari og bruta­litet ønsker seg en reprise, skriver Asprem.

LES OGSÅ: Europas populister truer klimafremdriften

Vakker teori

Kirkehistoriker Oskar Skarsaune innrømmer at teologenes Luther-bilder domineres av de trekkene ved Luther som kan tas til inntekt for teologenes egne idealer.

– Det hevdes ganske ofte at en avgjørende forskjell på kristendom og islam er at kristne, særlig lutheranere, skiller klart mellom politikk og religion, mens islam ikke har noe slikt skille. Luther­anere vil dessuten hevde­ at det var Luther som klarest utformet dette skillet med sin lære om de to regimenter, det verdslige­ og det åndelige. Man kan med ­atskillig rett problematisere dette­. Luthers lære om de to ­regimenter ble aldri noe ­annet enn en vakker teori, som han ikke praktiserte selv, og enda mindre de fyrstene­ som innførte­ luthersk kristendom som den eneste lovlige i sine land. I det lutherske enhetssamfunnet var det ikke noe skille mellom s­tatens politikk og den kristne religion, like lite som i islam, sier Skarsaune.

LES MER: Skriver svært vellykket om islamsk humanisme

Fiendebilder

Når islam i dag betraktes som en trussel ­utenfra, vil Asprem påvise at det er fiende­bilder vi lager oss for å beskytte egne privilegier. Ragnhild Johnsrud Zorgati er første­amanuensis i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Hun er ikke sikker på at Asprem treffer­ med sin fremstilling av den offent­lige samtalen. Hun ­synes samtalen er nokså nyansert.

– I mediebildet kommer det fram mange stemmer. Du må ganske langt ut blant islamofobe røster for å finne dem som sier at islam kun er en trussel og at alt muslimer trenger er en refor­masjon. Om de sier det siste, blir det også et spørsmål om hva de mener med reformasjon, sier Zorgati.

LES OGSÅ: «Hold rabbinerne borte fra livmoren vår»

Hvilken reform

Når muslimske tenkere er opptatt av reformer, er det ikke nødvendigvis i en luthersk betydning av ­ordet. Mohammad Fazlhashemi­ er ­Sveriges første professor i ­islamsk teologi. Som ekspert på politisk islam kommenterer han ofte i svenske medier.

– Når man nokså upresist snakker om behov for reformasjon, tror jeg ikke det er Luther, men snarere utviklingen etter 1700-tallet man tenker på. Det var da man begynte å skille mellom vitenskap og religion, sier Fazlhashemi.

To religioner

Mens islam i dag av mange fremstilles som et fremmedelement som sniker seg på oss og truer vår europeiske identitet, vil Asprem vise hvordan islam var et trendy livssynsvalg blant intellektuelle europeere. I mellomkrigstiden ble islam oppfattet som noe eksotisk og eksperimentelt i europeisk åndsliv. Med et historisk sveip viser han hvordan islam både har vært en truende fiende ved Europas grenser og en statsbærende ­religion med sete i Cordoba godt innenfor dagens Europa.

Fazlhashemi er enig i dette og mener islam både som religion og vitenskapelig tradisjon har vært integrert i den europeiske sivilisasjonen på en måte som man ikke kan se bort fra når man skal beskrive den europeiske historien.

– Men fiendskapet har også vært der hele tiden. Tenk hvordan­ katolske paver legitimerte korstogene og identifiserte Muhammed som en hund, påpeker professoren.

LES OGSÅ: Frisør Merete Hodne sammenligner hijab med IS-flagg

Twitter og boktrykkere

­Asprem mener fremveksten av islamistiske bevegelser i dag ligner på reformatorene og de brutale religionskrigene som rev Europa i filler. Måten salafistene­ i dag ­benytter seg av Twitter, sammenligner han med hvordan protestantene tok boktrykkerkunsten i bruk. Der trykkerne kunne boltre seg nokså fritt uten hensyn til rettigheter, kan man i dag nå ut gjennom er nokså ­uregulert internett.

Slike sammenligninger synes Zorgati er problematiske. Mener han at sosiale medier forklarer salafistenes fremvekst, minner hun om at salafibevegelsen er mye eldre enn Twitter.

– Likheten mellom reformasjonen og radikal islam i dag kan være at de skjer i tider med store endringer i kommunikasjonsformen. Men når man sammenligner, må man ikke bare se på likheter, men også på forskjeller.­ Det er svært mye som skiller 1500-tallet og dagens globaliserte verden. Hva med skrive- og leseferdigheter, hva med oppfatninger om geografiske avstander, hva med hastigheten i kommunikasjonsflyten? Derfor gir slike sammenligninger først og fremst retoriske poenger, mener hun.

LES OGSÅ: «Joseph» blir ikke trodd på at han er homofil

Vandalisering

Asprem sammenligner også IS og Taliban sine herjinger med kulturskatter med vandaliseringen og overmaling av kirkekunsten på 1500-tallet.

– Kalvinistmobben tok de ti buds billedforbud like bokstavelig som IS og Taliban gjør i dag, skriver han.

Han mener derfor det er blant de moderne reformbevegelser innen sunniislam, vi finner «de islamske kalvinistene og lutheranere».

Skarsaune minner om at de første drøye hundre år etter ­reformasjonen ble religions­krigenes tid i Europa.

– Da ble kampen for det «rene» samfunn ført med midler som noen ganger kan minne om dem IS bruker i dag. I Norge ble de menneskene som i størst grad truet samfunnets religiøse enhet innenfra, nemlig troll­folket (heksene), brent levende, til skrekk og advarsel. 1600-tallet, den lutherske rettroenhetens ­periode hos oss, var også perioden for de mest voldelige og brutale ­offentlige straffer, påpeker han.

LES OGSÅ: Tyskland behandler halve asyl-bunka

Heller tyrker

Asprem påviser at islamske makter spilte en betydelig rolle som støtte for reformasjonen i Europa, og viser til at historikere lenge har ment at reformasjonens politiske suksess ble muliggjort nettopp av ottomanenes press på det katolske Habsburgdynastiet og deres militære og politiske støtte til protestantiske opprørsbevegelser.

– Under det nederlandske opprøret på 1500-tallet, som styrket republikanske, liberale og reformerte ideer, kunne man høre kampropet Liever Turks dan Paaps – heller tyrkist enn papist, skriver Asprem.

VERDIDEBATT: De som lurer på hvordan Trump kunne bli valgt, bør studere kristendommens nyere utvikling i USA

Baptistene

Skarsaune mener Asprem i denne sammenhengen godt kunne ha nevnt gjendøperne.

– Forløperne for de moderne idealene om et samfunn som innvilger innbyggerne individuell trosfrihet, finner man på reformasjonstiden blant noen 
av forløperne for den senere ­baptismen. I spørsmålet om ­religionsfrihet, er det for meg noen av disse gjendøperne som er reformasjonens helter, ikke Luther eller Calvin, sier Skars­aune.


Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!


Publisert: 4. januar 2017
ANNONSE

Islam og Europa

  • Tidsskriftet Internasjonal politikk setter i siste nummer søkelys på islam og Europa.
  • Fokusartikkelen har tittelen «Om religionspluralisme, reformasjon og postsekularitet».
  • Artikkelforfatter er religionsviter Egil Asprem.
  • Han er det som tilsvarer førsteamanuensis ved Institutionen för etnologi religionshistoria och genusvetenskap, Stockholms universitet.
  • Der underviser han innen delkursene Nya religiösa rörelser och nyandlighet, Västerländsk esoterism, og Teori och metod.