Klima

Europas populister truer klimafremdriften

Høyrepopulisters fremgang i flere europeiske land kan bli en like effektiv brems på global klimapolitikk som Donald Trump.

Geert Wilders i Nederland, Marine Le Pen i Frankrike og Frauke Petry i Tyskland. Lederne for fløypartiene som fosser frem på meningsmålingene før neste års valg er mest kjent for sin innvandringsmotstand. Men Europas nye maktfaktorer deler et annet sentralt trekk: De er alle sterke motstandere av dagens globale klimasamarbeid.

Stemmer velgerne dem frem kan internasjonalt klimasamarbeids fremtid bli dyster, spår forskningsleder ved klimaforskningssenteret Cicero, Steffen Kallbekken.

– Klimasamarbeid er et politisk skjørt byggverk. Hvis EU samlet ikke lenger klarer å ta den samme lederrollen de har hatt, kan man miste fremdriften man har hatt de siste årene, sier han.

LES OGSÅ: Åpner for utypiske allianser i Europa

Ser det internasjonale samarbeidet som trussel

Hos Cicero følger de oppmerksomt med på de populistiske vindene. Frykten for at EUs klimalederskap skal glippe, startet med Brexit – Storbritannias beslutning om å forlate EU i juni. Siden har valget av Donald Trump som president i USA forsterket usikkerheten, og nå frykter flere for klimapolitikkens fremtid om flere land følger etter.

Fellestrekket for høyrepopulistene er sterke innslag av nasjonalisme og skepsis til overnasjonale organer.

– Det er her også klimapolitikken inn i bildet. I bred forstand deler høyrepopulistene en anti-globalistisk holdning og er skeptiske til alt som kan true deres nasjonale selvstendighet, sier Kacper Szulecki, som er postdoktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Misnøye tegner nytt politisk kart i Europa

Sier de trenger mer tid til å vokse

Klimaskepsisen gjelder ikke bare landene som går til stemmeurnene neste år. Blant annet er flere av de ledende personene bak Brexit-kampanjen i Storbritannia, som for tiden har god støtte i folket, klimaskeptikere. Også i Polen og Ungarn har de høyrepopulistiske strømningene lignende trekk som her, oppgir Szulecki.

Samtidig har Russland, der president Vladimir Putin også er i ferd med å tilnærme seg klimaskeptiske Donald Trump, gjort det klart at de velger å sikre nasjonale olje- og gassinntekter fremfor klimasamarbeid. Beveger man seg enda lenger utover Europas grenser, truer land som India med sin vilje til å sikre økonomisk vekst i landet uavhengig av klimakrav.

– I Øst-Europa, i land som Polen, Russland og Tsjekkia, bruker de lignende argumenter som utviklingsland: Nå vil de vestlige landene hindre oss i å utvikle økonomien vår for å redde klimaet, men vi trenger mer tid for å vokse, sier Szulecki.

Han understreker at han ikke vil knytte klimamotstanden direkte til nasjonalistiske strømninger, selv om høyrepopulistene har klare nasjonalistiske trekk. Grunnen er at nasjonalisme favner mye bredere, sier han.

LES OGSÅ: Populismen har nådd Norge – høyresiden revner

Kobler motstanden med eliter

Steffen Kallbekken i Cicero er enig. Han mener skepsisen til eliter og eksperter kobler nasjonalistiske strømninger med klimamotstand.

– Det er kanskje riktigere å si klimapolitikk-skepsis, sier han.

Han viser til at nasjonalistisk orienterte politikere motsetter seg rådende premisser om at klimapolitikk skal bygge på internasjonalt samarbeid – og bestemmes fra overnasjonale organer som EU og FN.

Selv mener forskningssjefen at klimaarbeidet avhenger av internasjonalt samarbeid.

– Det er vanlig å si at klimaarbeid krever global løsning. Det er ikke nødvendigvis viktig. Det viktige er at alle land kutter utslipp. Men siden alle land skuler til hverandre, spesielt når det gjelder næringslivet, er det ganske viktig at alle land beveger seg i omtrent samme retning til omtrent samme tidspunkt. Her er den store muligheten Paris-avtalen som skal sikre en global klimapolitikk over tid, sier klimaforskeren.


Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima