Nå er trykkefriheten for alle

Selv om det fantes både blogger og nettsamfunn i 2005, var vanlige folks mulighet til å publisere for et bredt publikum langt mindre da Jyllands-Posten publiserte Westergaards karikaturer og sparket i gang en omfattende debatt om ytringsfrihet.

Den gangen handlet mye av debatten om hvorvidt redaktører burde publisere tegningene. Selv om det også diskuteres denne gangen, har publisering nå blitt noe hver og en gjør for egen regning.

LES MER: – Krenkelser er ikke ytringsfrihet

Andre forventninger

Regissør Erik Poppe har vært sterkt kritisk til at toneangivende norske aviser nå publiserer Muhammed-karikaturer fra det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Han er langt mindre kritisk til at tegningene deles i sosiale medier.

– Det er langt mindre problematisk. Vi forstår at det i sosiale medier ikke utføres et redaktøransvar på samme måte. Derfor går man inn i sosiale medier med andre forventninger enn man har når man går inn i toneangivende aviser.

Poppe mener de store mediene representerer vår offentlighet og den siviliserte debatten.

– I sosiale medier er det en helt annen aksept for et betydelig lavere refleksjonsnivå, og en langt mindre sivilisert tone. Det tror jeg folk har forstått og akseptert for lengst. Jeg er i hvert fall ikke for at folk ikke skal kunne heve sin stemme. Men jeg mener det er noe helt annet når toneangivende medier gjør det på denne måten, sier Poppe.

LES MER: Mener blasfemilovene må bort

Demokratisering

Pål Norheim gav i fjor ut boken Oppdateringer, som er en samling tekster som tidligere har vært publisert som statusoppdateringer på Facebook. Ifølge Aftenpostens anmelder Kjetil Røed viser boka at «sosiale medier ikke bare er distraksjoner og fjas, men kan brukes til noe vettugt.»

– De sosiale mediene har demokratisert ytringsfriheten, og konsekvensene er foreløpig uoverskuelige, sier forfatter Pål Norheim.

– Jeg har omtrent 1500 Facebook-venner, på høyre- og venstresiden, og for og imot islam. Jeg ser nå at karikaturene legges ut i stort monn, og det gjøres sikkert enda mer i Frankrike, sier han.

LES MER: Vil ikke tvinges til selvsensur

«Det nye raseriet»

Norheim mener dette er en konstruktiv reaksjon etter tragedien i Paris, fordi en sterk ytringsfrihet bidrar til å sikre religionsfriheten for Europas religiøse minoriteter.

– Vi bør jobbe for å alminneliggjøre det som kan oppleves som krenkende. Til syvende og sist vil også religiøse minoriteter i Europa tjene på det, for ytringsfriheten henger sammen med religionsfriheten, sier Norheim.

Men han ser også farlige sider ved mulighetene den nye kommunikasjonsteknologien gir.

– Vi ser det som jeg har kalt «det nye raseriet» - altså et raseri som går over stokk og stein. For eksempel når noen tar til orde for at tiggere skal kastes på sjøen. De sosiale mediene skaper også en ny situasjon hvor islamister og ekstremister av forskjellige støpninger kan mobilisere raskt. Det er en skummel, ny situasjon, som vi ennå ikke vet hvordan vi skal håndtere. Jeg regner med at vi vil se mer av dette i kjølvannet av denne saken.

LES MER: Lars Gule skriver appell til forsvar for ytringsfriheten

Lavere terskel

Å vise engasjement på Facebook koster langt mindre enn å vise engasjement i det virkelige liv, mener Cecilie Staude, høyskolelektor på BI og ekspert på sosiale medier.

– Man har med seg mediekanalene i lomma, og det er lett å la seg rive med. For eksempel kan man vise solidaritet gjennom å endre profilbilde. Men å vise støtte på Facebook er noe helt annet enn å stille seg opp og vise sin støtte foran Stortinget, sier Cecilie Staude, høyskolelektor på BI.

– Fra 2006 og til i dag har de sosiale mediene blitt verktøy brede lag av befolkningen bruker til å delta i samfunnsdebatten. Vi er ikke lenger avhengig av å komme på trykk i avisa.

Dermed har terskelen for å uttrykke seg i full offentlighet blitt senket.

– Flere har fått mulighet til å sette dagsorden, noe som kan føre til at debatten blir bredere. Fortsatt er det oftest de tradisjonelle mediene som setter agenda. Men vi ser oftere og oftere at den settes i sosiale medier, fordi det er lettere å mobilisere der. Og så hiver ofte de tradisjonelle mediene seg på. Men det er ikke alle på de sosiale mediene som tar ansvar for å skape en god arena for samfunnsdebatt. Så her har de tradisjonelle mediene fortsatt en viktig rolle, sier Staude.

LES MER: – Jeg liker ikke alltid Charlie Hebdo, men det spiller ingen rolle

Mer individuell

Den danske kulturhistorikeren Dennis Meyhoff Brink forsker på religiøs satire. Han tror ikke man utsetter seg for fare om man poster karikaturer på sin Facebook-profil.

– Det skal man ha mot til. Jo flere som gjør det desto bedre. Det vil gjøre det umulig for den som vil true oss til taushet. Dessuten er jeg sikker på at man ikke løper noen stor risiko. De angriper aldri enkeltpersoner, men går etter noe som kan innkasseres som en stor seier, som et forlag eller en avis, sier Brink.

Følg oss på Facebook og Twitter

Bente Kalsnes, stipendiat ved institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, mener de sosiale mediene har gjort at trykkefriheten er tilgjengelig for enkeltpersoner i større grad enn tidligere.

– Sosiale medier gir folk flere muligheter til å publisere og uttrykke seg enn før. Det er lett å gi uttrykk for sympati og frustrasjon ved å bytte profilbilde, bruke en hashtag eller dele forskjellige karikaturer. Sosiale medier har senket terskelen for å ytre seg, og jeg tror angrepet i Paris har gjort at folk tenker mer prinsipielt på ytringsfriheten enn tidligere.