– Krenkelser er ikke ytringsfrihet

– Vi kan godt ha en intens debatt, der vi iblant også kan føle oss sårede. Men det er stor forskjell på dette og det å påberope seg retten til å krenke andre som prinsipp, sier religionsforsker Berit Thorbjørnsrud.

– Hva blir da grensen mellom ytringsfrihet og mobbing? spør Torbjørnsen som arbeider ved Institutt for kultur og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Debatten om ytringsfrihet har eksplodert etter angrepet mot Charlie Hebdo. Thorbjørnsen frykter at diskursen vil skape fiendebilder av en hel folkegruppe: muslimer. Og hun mener det siden 90-tallet har skjedd en endring i hvordan vi forstår ytringsfriheten.

LES OGSÅ: Håper på rosetog i Europa.

Endringer

Vi gjør det i dag nærmest til en verdi å skulle krenke andre på grunn av religion, etnisitet eller kjønn, mener Thorbjørnsrud.

Et eksempel hun viser til inntraff i kjølvannet av at kunstneren Dan Park ble dømt for henger opp en boks Zyklon B-gass sammen med et hakekors utenfor et jødisk kapell.

Før jul forsvarte tegneren Lars Vilks handlingen under et møte på Deichmanske i Oslo i regi av Document.no.

– Jeg er ikke noen stor tilhenger og synes ikke han er en stor kunstner, men å gå derfra til å si at ytringsfriheten ikke omfatter kunstnere er et langt stykke. Å fengsle en kunstner er så uhørt, så utenfor det vi forestiller oss i et land som Sverige, uttalte redaktøren for Document.no, Hans Rustad, til NRK.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter.

– Jeg mener dommen mot Park var helt riktig, og mener mye av det vi kaller ytringsfrihet i dag burde vært rammet av lovgivning.

– Jeg spør meg selv. Har vi ikke lært noe som helst av historien?

Hun nevner jødeforfølgelser, heksebrenning og konflikter mellom protestanter og katolikker som eksempler på at å plassere mennesker i båser etter hva de mener eller hvor de kommer fra, kan få voldelige følger.

LES OGSÅ: – Skjønner ikke satirekodene.

Maktforhold

– Må ikke ytringsfriheten være radikal for at den skal være en reell frihet?

– Ytringsfrihet er en essensiell del av et demokrati. Men i dag er det en ny vri på hva vi forstår som ytringsfrihet, der vi helt glemmer at det er noe som heter skjeve maktforhold. Det er forskjell på å karikere en statsleder og en minoritetsgruppe, sier forskeren.

Hvilken effekt en slik type kritikk kan få, handler om maktposisjoner, mener hun. Rettes kritikken mot grupper med lav status, kan dette bygge fiendebilder.

– Vi er nødt til å rette blikket mot hvordan vi forhindrer at skiller oppstår mellom mennesker i hverdagen. Altså det som gjør at vi går fra å tenke på en nabo som bråkete, til at vi bare kaller ham «fremmedarbeider» eller «muslim». Hvis ikke vinner terroristene, som vil at samfunnet skal bli destabilisert, mener Thorbjørnsen

LES OGSÅ: Støre erkjenner at Selbekk ble stående alene.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter.