Nyheter

Mener blasfemilovene må bort

Shabana Rehman mener det modigste vi kan gjøre er å ta opp diskusjonen om blasfemilovgivningen.

– Dette handler ikke om oss vestlige mot de islamistiske. Dette handler om man er for eller mot blasfemilovgivningen. Det er det folk må ta stilling til. Det er det de religiøse lederne må ta stilling til, sier Shabana Rehman til Vårt Land.

Hun var en av appellantene da Hedningforbundet arrangerte en demonstrasjon mot religiøst begrunnet terrorisme. I underkant av 50 personer møtte opp i det tunge snøværet.

LES OGSÅ: Vil ikke tvinges til selvsensur

– Blasfemilover tar liv

– Det enkleste vi kan gjøre nå er å ta avstand fra terror, men det er også det feigeste. Det modigste vi kan gjøre er å ta blasfemilovene opp til debatt, for det er det som tar livet av titusener i flere land. Og det var det Charlie Hebdo skjønte, sier Rehman.

Humoristen og samfunnsdebattanten påpeker at islamistene stiller Vesten overfor en «catch 22» når de krever at vi gir slipp på våre verdier som ytringsfrihet for at de skal la være å bruke vold, når det er ytringsfriheten vi bruker til å bekjempe vold og radikalisering.

Derfor må vi svare med å gi islamistene en «catch 22», mener Rehman.

– For min del kunne man gjerne latt være å trykke karikaturer hvis muslimske ledere ble enige om å fjerne blasfemilovene. Det hadde vært en demokratisk byttehandel, sier Rehman.

Definisjon på blasfemi

Også i Norge har vi fremdeles en blasfemiparagraf i loven. Den ble i 2005 vedtatt opphevet, men på grunn av datatrøbbel har den ikke trådt i kraft ennå(se faktaboks til høyre).

LES OGSÅ: Gisseltakers kjæreste etterlyst – øker beredskapen i Paris

Sokneprest i Grønland kirke i Oslo, Lars Martin Dahl, mener at blasfemiparagraf uansett ikke har noe for seg.

– Jeg ser ikke noe poeng i at den er der. Det er en sovende lov. Jeg ser ikke for meg at den noen gang skal bli anvendt, og på det grunnlaget kan vi kvitte oss med den, sier Dahl.

Soknepresten sier han er enig med Rehman at vi ikke kan ha en lov som «forsvarer anstendighet», og mener samtidig at det finnes en helt grunnleggende brist i forståelsen av hva som er blasfemi, også i Norge.

– Blasfemi har ofte blitt anvendt av maktpersoner for å befeste sin makt, eller har handlet om overklassens sensitiviteter knyttet til skikk og bruk. Som om Gud ikke tåler at man sier noe stygt om ham. Blasfemi er heller å forstå som krenkelse av menneskeverdet, det vil si å krenke Guds bilde i en annen. Motsatsen til det dobbelte kjærlighetsbudet, sier Dahl.

Positivt å fjerne

Han minner om at det var anklager om blasfemi som ble brukt mot Jesus.

– Det var med en slags blasfemilov fariseerne og de skriftlærde ønsket å ta ham. De prøvene han ble satt på var nettopp for å fange ham i blasfemi. Men Jesus klarte å snu det og fikk avdekke at de anvendte guds lov til å rakke ned på folk. Det er det som er blasfemi, sier Dahl.

Han håper også det å fjerne blasfemilovgivningen kan ha en positiv effekt.

– Ved å fjerne den så er man med på å ansvarliggjøre de som er med i ordskiftet, sier Dahl.

LES OGSÅ: – Satiren finner alltid nye veier

Lars Gule var også en av dem som holdt appell under demonstrasjonen utenfor Stortinget lørdag, og også han tok til orde for at karikaturer ikke kan karakteriseres som en krenkelse.

– Vi bør reservere ordet «krenkelse» for noe mer enn sårede følelser. Det bør forbeholdes til når våre menneskerettigheter er under angrep

LES GULES APPELL: Appell til forsvar for ytringsfriheten

Radikaliseres av ord

Rehman mener vi står overfor ytterligere én stor utfordring vi står overfor. Og det er radikaliseringsprosessen som ungdommer utsettes for.

– Vi må lete etter de ordene som rekrutterer vår ungdom og som radikaliserer vår ungdom. Det er ikke vold som radikaliserer dem, det er ideologer som oppsøker dem og hjernevasker dem. Hvilke ord er det de bruker? Hva er det ungdommene blir fortalt? Det er ytringsfrihetens kamp, sier Rehman.

– Ja, for utfordringen her er vel at ideologene tross alt bruker sin ytringsfrihet i radikaliseringsprosessen?

– Ja, det er det som er ytringsfrihetens største utfordring nå. Volden og terroren er jo kriminelle handlinger som vi har lover mot. Vi har ikke en lov mot rekruttering til ekstremisme. Så har ikke våre journalister vært gode nok til å finne ut av hvilke ord og tekster som blir brukt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter