Nasjonalmuseet for kunst kjøpte i fjor inn kunst for ti millioner kroner. Dette burde i større grad komme unge norske kunstnere til gode, mener Hilde Tørdal, styreleder i interesseorganisasjonen Norske billedkunstnere.
LES MER: Kjøper kunst og stuer den bort i kjelleren
– Jeg etterlyser en modigere innkjøpspolitikk som kan hjelpe kunstnere som er på vei opp og ut. I Norge har vi mange gode unge kunstnerskap, blant annet på grunn av stipendordningene våre. Nasjonalmuseet har en unik mulighet til å hjelpe disse fram, sier Tørdal.
Flest eldre
Hovedtendensen er at kunstnerne som blir innkjøpt, har vært aktive i mer enn 15 år. Det viser en gjennomgang nettstedet Kunstkritikk.no har gjort.
– De har skjerpet seg i det siste. For eksempel har de nå kjøpt inn norsk konseptkunst fra 70- og 80-tallet, gjennom arbeidet med utstillingen Stille Revolt, sier Tørdal.
Jeg skulle ønske de ikke ventet til folk nærmest var ferdige med karrierene sine før de kjøpte dem inn
Hilde Tørdal, Norske Billedkunstnere
LES OGSÅ: Her er kunstmuseet mer populært enn både kino og TV
De yngste
– Men jeg skulle ønske noen av disse innkjøpene heller hadde blitt gjort for 20-30 år siden, og at de ikke ventet til folk nærmest var ferdige med karrierene sine før de kjøpte dem inn. Slik kunne de også fått mer for pengene og bidratt aktivt TIL å bygge opp kunstnernes karrierer.
I fjor kjøpte museet inn 80 samtidskunstverk. Kunstnerne Camille Norment og Torbjørn Rødland er begge født i 1970 og fyller dermed 46 år i år. De to er de yngste kunstnerne Nasjonalmuseet kjøpte kunstverk av i fjor.
I tillegg fikk Nasjonalmuseet i fjor kunstverket Collection as Allocated Objects i gave. Dette er laget av ti kunstnere, hvorav fem er født etter 1980.
– Å bli kjøpt inn av Nasjonalmuseet er noe av det gjeveste for en kunstner. Det er en utmerkelse som henger høyt, som gir kredibilitet i det kommersielle markedet og gir et viktig signal til andre samlere, sier Tørdal.
LES OGSÅ: Avvist av læreren – endte opp som en av våre aller største
Nasjonalmuseets avdeling for samtidskunst håndterer kunst laget tilbake til 1945. Altså konkurrer unge norske kunstnere om de samme budsjettkronene som brukes til å kjøpe inn kunst fra etterkrigstiden.
– Vi vil alltid ønske å kunne kjøpe mer kunst av flere kunstnere, men det er en skvis i budsjettet. Og vi kan heller ikke glemme det som skjer i utlandet, selv om hovedfokus er på norsk kunst, sier museets avdelingsleder for samtidskunst, Sabrina Van der Ley.
75 prosent vist
Samtidskunstsamlingen til Nasjonalmuseet består av over 5.000 kunstverk. I mai foreslo Vårt Land på lederplass at Nasjonalmuseet jevnlig burde kuratere en utstilling av samlingens nye verker. I tirsdagens Vårt Land sa museumsdirektører fra distriktene at de gjerne skulle sett at Nasjonalmuseet jobbet mer aktivt for å formidle samlingens nye samtidskunst.
Sabrina van der Ley forteller at omtrent 75 prosent av samtidskunsten som har blitt kjøpt inn de siste tre årene har blitt vist fram i utstillinger. Hun er ikke enig i at museet bør bli modigere i innkjøpene sine, og forteller at kuratorene er ute på utstillinger eller atelierbesøk hver uke.
– Det er mange måter å hjelpe unge kunstnere. For eksempel gjør vi det med vår serie av separatutstillinger med yngre norske kunstnere, og vi har alltid ervervet noe fra disse utstillingene. Det er ikke slik at vi vegrer oss for å kjøpe kunst av unge kunstnere, tvert imot.
Tid
Likevel er det mer vanlig at kunstmuseene følger kunstnernes utvikling over tid.
– Kanskje vi ikke kjøper fra den første utstillingen, men fra den tredje. Slik får vi fulgt utviklingen over tid. Så det kan hende at vi er litt tregere enn privatsamlerne, men det er vanlig for museer verden rundt.
