Kultur

Hans Gude malte møtet mellom himmel og hav

Maleren Hans Gude startet i høyfjellet, dro til kysten og fant et hav av muligheter. Utstillingen Langs kysten viser nasjonalromantikkens møte med bølger, skipsfart og lysbrytninger.

– Hans Gude var en bølgebrytningens mester. Møtet mellom himmel og hav og de fantastiske refleksjonene av lys i vann, behersket han til fulle, forteller seniorkurator Frode Haverkamp, som er ansvarlig for den store mønstringen av Hans Gude – og hans mange elever som åpner på Nasjonalgalleriet i dag.

Kuratoren tar oss med inn blant kystmotivene og viser speilinger i vann og lyset som både bryter og forbinder elementene.

– Se hvordan himmel og skyer gjenspeiles i vannflaten, og hvordan lyset spiller i bølgetoppene. Gude var idealist, maleriet skulle avspeile en ideell virkelighet. Han snakker om «erindringens kunst», der man ikke slipper til det umiddelbare, men bearbeider inntrykkene og gir til kjenne sitt eget uttrykk. Som nasjonalromantikerne kunne han gjerne flytte fjell for å få komposisjonen til å gå opp, som for eksempel i Brudeferden i Hardanger som han malte sammen med Adolph Tidemand, forteller Haverkamp.

Landskapsmaler

Brudeferden er blitt ett av de ikoniske maleriene i vår kunsthistorie, men her så Gude sin begrensning og tilkalte sin gode venn Adolph Tidemand for å male menneskene, landskapet klarte han selv.

– Han var en beskjeden mann og var i tidlige år ikke spesielt god på mennesker og figurer. I flere tiår var personene underordnet i bildene hans, og han malte aldri kontakten mennesker i mellom. Hans egen sjenanse kan ha vært en grunn til det, sier Haverkamp.

LES OGSÅ: Unik grafikksamling gis bort

Han forteller at Gude under et opphold ved Chiemsee skal ha kledt ut sin kone Betzy som fiskerkone – for å øve seg på menneskeskildringer. Da kom det plutselig flere til som ville bli malt, blant annet noen fiskergutter som er portrettert i Strandidyll Chiemsee (1869).

Ungt talent

Hans Gude ble sendt til Düsseldorf som 16-åring. Dikteren Johann Sebastian Welhaven så talentet til unggutten i en tegning fra en Vestlandstur.

– Denne unge mannen må til Düsseldorf, sa dikteren.

LES OGSÅ: «Borchgrevink viser hvor rikt det mest sparsommelige kan være»

Allerede som barn viste Hans Gude et kunstnerisk talent, og fikk undervisning av maleren Johannes Flintoe.

– Han vokste opp i Brugata i Oslo og hans far fikk låne bilder fra Christiania Kunstforening som gutten kopierte. Iveren var så stor at unge Hans skulket skolen for å male, og gjemte seg på taket for ikke å bli oppdaget, forteller Haverkamp.

Vel fremme i Düsseldorf i 1841, fikk 16-åringen motbør.

– Han ble satt til å kopiere en tegning av en romersk villa i et italiensk landskap, men mislyktes totalt. Professor Schirmer ved Düsseldorf-akademiet mente det var like bra at han dro hjem til Norge, forteller kuratoren.

Tyskland

Hans Gude trosset professoren, fikk seg privatlærer – og et par tiår senere overtok han Schirmers stilling ved akademiet.

Mange av datidens norske malere fikk sin undervisning av Gude i Düsseldorf, og senere i Karlsruhe og Berlin. Christian Krohg, Amaldus Nielsen, Nicolai Ulfsten, Kitty Kielland og Fritz Thaulow var alle Gude-elever.

LES OGSÅ: Nasjonalmuseet bestilte flere bilder – visste ikke at kunstneren var utviklingshemmet

Mange av disse betydningsfulle malerne skiftet retning over i realismen i siste halvdel av 1800-tallet. Gude selv hadde motforestillinger mot den nye retningen i kunsten og karakteriserte den toneangivende realisten Gustave Courbet som en som «fornekter av all skjønnhet».

– Men han viser tydelige skinn av realisme mot slutten av sin karriere, selv om han aldri løper linjen helt ut, sier Haverkamp.

Sterk påvirkning

– Hans Gude var en mester i å underordne elementene i et landskap til en helhetlig komposisjonsidé. Han kunne legge en sørgestemning i skylaget, og var en mester i lysets spill i vann. Han påvirket en hel generasjon malere, selv i Wilses fotografier ser man trekk av Gudes malerkunst, sier Haverkamp.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur