Hvor mange ganger jeg har hørt de seks ordene « ... men Luther var ikke imot musikk». Nemlig, han var for musikk, mer enn de fleste. Vi tror at siden Luther skrelte av kirkens «flesk», så var han også imot ordet «frodig». Misforståelsen skyldes nok at «reformasjonsbrødrene» Zwingli og Calvins bleke alvor smittet over på Luthers omdømme. Kanskje «noen» ville det slik.
Burde kunne synge
Luther selv oppfattet musikk og teologi som uskillelige størrelser. Han mente at den som synger, har et naturlig godt sinnelag (selv om det saktens kan diskuteres), og mente dermed at musikken burde ha en sentral rolle i skolen som i samfunnet ellers: «En lærer må kunne synge ... og før en ung mann ordineres som prest, burde han tenke på hvordan han kunne oppmuntre menigheten med musikk og en god preken som hjertet i gudstjenesten».
LES OGSÅ: – Musikken var reformasjonens hjerteslag
Ut av kirken?
Pinlig, jeg sitter her igjen og «forsvarer» Luther – han er da sin egen forsvarer i ett og alt og ikke minst dette. Det finnes knapt noe frodigere enn en ordentlig, luthersk gudstjeneste. Ikke pompøs, det var det han skar bort. Men fargerik. I stedet for å sparke den romerske tradisjonen ut av kirken, reviderte han både den gregorianske sangen og de flerstemmige, latinske sangene, for eksempel av den populære Josquin des Prez. Men Luther introduserte selv en sjanger som gikk som en farsott i lutherske miljøer – de «alminnelige» menighetssangene, koralene, som ble brukt under gudstjenesten og der folk samlet seg. «Syng så mange sanger som mulig!» oppmuntret han.
LES ESSAY: Levende Luther
Lutherske land
Det er lite nytt under solen. For mens Luther antakelig presenterte sine menighetssanger som noe helt nytt, var mange av tonene sunget før, gjennom generasjoner. Han tok i bruk vante toner – også runddanser og drikkeviser – og gjorde dem «gudelige» med ny, kristelig poesi. Ofte katolske sanger, også – Veni sancte spiritus ble i en håndvending oversatt til folkets mål: «Kom hellig ånd». Etter hvert kom barokken sigende inn i de lutherske landene, og i løpet av ett hundre år lød det luthersk frodig, mer enn noen gang. Lutherdommen var en musikkvennlig teologi.
LES OGSÅ: 500 år preget av Luther-arven
Gudstjenestens dronning
Og så vil det være aldeles forkastelig ikke å nevne orgelet, instrumentenes dronning, som utviklet seg til å bli hovedinstrumentet i den lutherske messen – overveldende og feststemt. Gudstjenesten er jo i bunn og grunn en fest. Etter som menighetene este, ble orglene større og mer allsidige. I Tyskland vokste det frem en orgelbyggetradisjon, med for eksempel brødrene Silbermann i toppen av pyramiden – en tradisjon som er sterk fremdeles.
Påstand
Dette får bli en påstand: Den Luther-inspirerte musikken har overlevd historiens overgrep, fikse grep, forfalskninger, dårlige vaner og slitasje.