Kultur

Liturgien kler seg i bunad

I Ål i Hallingdal kommer dobbelt så mange til gudstjeneste når den vanlige musikken byttes med folkemusikk.

32 bunadkledde samles på kirkebakken ved Ål kirke. De skal feire at det er 50 år siden de stod til konfirmasjon. For 40 år siden samlet folkemusikere i bygda seg om å arrangere den årlige Folkemusikkveka. Hele bygdesenteret har sydet av folkemusikk og dans etter at festivalen åpnet med kirkekonsert. Nå er det festivalgudstjeneste.

LES OGSÅ: Folkemusikken møter slektninger – inviterer musikk fra andre land

Framme i kirka stemmer Ålkoret i. Sangerne kan Jo Asgeir Lies liturgi utenat i firstemte arrangementer. Fra galleriet klemmer kantoriet til, og organist Audun Flaen får orgelpipene til å danse. Under prekestolen sitter en elitetrio av folkemusikere som binder messeleddene sammen med fele, trekkspill, bukkehorn, fløyte og lur. En kyrie i bedende seks-åttendelstakt blir etterfulgt av en gloria i polstakt.

Typisk Ål

Kantor Flaen synes de er heldige som kan plukke musikere fra øverste hylle, men forsamlingssangen vitner om at det er riktig mange som har gjort liturgien til sin. Folkemusikkgudstjenesten kan gjennomføres uten prisvinnere.

– Dette er et glitrende eksempel på stedegengjøring. Når lokalt kirkeliv og kulturliv spiller på lag på denne måten, da blir en pluss en mye mer enn to, sier prost Vigdis Moen Storhaug.

LES OGSÅ: Hedrer Ole Bulls musikk

Dobbelt så mange kommer til de månedlige folkemusikkgudstjenestene. Flere er begynt å gå til nattverd, og flere som har vært utmeldt av kirken, har meldt seg inn igjen. Prosten tror folkemusikken er noe av forklaringen.

– Dette er også et misjonsprosjekt. Folk får et alibi til å gå på gudstjeneste fordi folkemusikken er deres musikk. Musikk er noe av det Den hellige ånd bruker mest for å åpne oss for evangeliet, tror jeg.

Folketone

Etter første tekstlesning klemmer Ålkoret til med enda en folketone. «Amen! Jesus han skal råde» er en folketone fra Rennebu som Henning Sommerro har arrangert. En av landets fremste kvedere Berit Opheim er solist.

LES OGSÅ: Hekla Stålstrenga er 10 år: – Tiden er ikke lett å sette ord på

I musikerrekka sitter Olav Luksengård Mjelva som har vunnet både Landskappleik og Spellemannspris. Enda en prisvinner Eilif Gundersen har en hel park foran seg av neverlurer, fløyte og bukkehorn. Mellom de to sitter komponisten og trekkspillmusikeren Jo Asgeir Lie og smiler når trekkspill, fele og horn får forgylle liturgien.

Utenkelig

Hans liturgi er i bruk stadig flere steder. Etter at kirken i noen år har prøvd ut et vell av ulike liturgier, skal utvalget nå snevres inn. Da faller folkemusikken ut av hovedrekkene. Jo Asgeir Lies musikk vil imidlertid fortsatt være med som en del av det ekstramaterialet man kan velge blant. Å skulle legge bort folkemusikkliturgien er blitt helt utenkelig i Ål.

– Da legger vi band på noe som er et naturlig tilbedelsesuttrykk for mange. Da blir gudstjenestelivet her forringet, og det vil bli sterkt savnet, sier kirkeverge Kjellfred Dekko.

Brobygging

For ham er det viktig at folkemusikkliturgien ikke bare er tradisjon. Han viser til at menighetsrådet nylig foreslo å utvide tilfanget med musikk fra andre land og kulturer. Fra 2007 har menigheten hatt midler fra Kulturrådet for å utvikle gudstjenestemusikken.

LES OGSÅ: De begynte karrieren ved å herme etter sin kjente far

En god million kroner har betalt for innleide musikere og nykomponert materiale. Underveis er både rocke- og jazzmusikere invitert inn i messen for å spille både med og mot folkemusikken. Slik fikk kyrieleddet et rockmellomspill. En annen gang ble sanctusleddet utvidet med en trommesolo fra jazzmusiker Per Oddvar Johansen.

– Målet er å bryte ned barrierer mellom tradisjoner og miljøer her i bygda. Det er langt på vei oppnådd i kontakten mellom kirken og folkemusikkmiljøet, sier kantor Audun Flåen.

Ny kultur

Menigheten er nå inne i fjerde treårsperiode med støtte fra Norsk Kulturråd. Den årlige støtten på 125.000 kroner brukes til å knytte kontakter med andre lands kulturer og musikkmiljøer. Det er en naturlig konsekvens av vårt flerkulturelle samfunn, het det i søknaden. Slik vil de også fortsette å teste liturgiens slitestyrke i møte med nye uttrykk.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur