Kusama-utstillingen fenger­ barna

– Det mest spennende er hvor bredt Kusama-utstillingen treffer. Vi har alltid satset mot barn, men de siste ukene har tilstrømmingen tatt helt av, sier en ­begeistret kommunikasjonssjef, Gunhild Varvin.

En gruppe kunst- og formidlingsstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har brukt ­Kusama til et samtidskunstprosjekt med tre-fem åringer fra ­Nydalen barnehage.

– Ikke undervurdér barna, de kaster seg over kunsten med barnlig glede og iver. Barna sanser uttrykket spontant og non-verbalt, mens vi voksne føler at vi må «forstå» kunsten, sier studentene­ Julie Kirkeng og ­Simon Nergård Scheie.

– Gi barna kunstopplevelser fra tidlig alder! Det er ingen grunn til å vente med å gi barna­ visuelle kunstinntrykk, man trenger ikke lage egen kunst for barn men formidlingen må tilpasses barna. Barna tar med seg inntrykkene og drodler og filosof­erer. Kunst må læres på lik linje med leseferdigheter og innføring i litteratur, sier Kirkeng.

LES MER: Sara J. Høgestøls anmeldelse av Kusama-utstillingen

Nærvær

Kusamas kunst innbyr til tilstedeværelse.

– Kidsa inntok rommene på Høvikodden og var umiddelbart nærværende i selve kunstuttrykket.­ Det er en gavepakke å få lov til å ta kunsten i eie i tidlig alder, og det vil øke barnas forståelse av verden og seg selv. De bryr seg ikke med å «skjønne» kunsten. De bare erklærer at «den var jammen gul og fin!», forteller ­Scheie.

Entusiasme

Høyskolelektor Kamilla Freyr har ledet prosjektet på Institutt for estetiske fag.

– Barna var på kunstverksted her på høyskolen i to dager i høst, og fikk utfolde seg med sin egen samtidskunst. De ble involvert i formene hun bruker, særlig til sirklene. De jaktet på kumlokk, frisbeer og baller – og går rundt med trill runde øyne fortsatt, hevder hun.

Entusiasmen var stor da de fikk oppleve selve utstillingen i mars – nå som små Kusama-eksperter.

– De syv kunstformidlings-studentene guidet rundt. Prosjektet har rettet oppmerksomhet mot form og farger, men det viktigste er å skape et ­refleksjonsrom rundt kunstopp­levelsen – tenke og vurdere, sier Freyr.

LES MER: Selfie-bølge på Kusama-utstillingen

Babyer

Henie Onstad Kunstsenter har et bredt og alderstilpasset program som supplement til utstillingen.

– Det har vært en enorm økning i pågang fra skoler og barne­hager. Når barna kommer hit tilbyr vi et verksted med tegne­oppgaver og materiell.­ Barna blir utfordret til å tegne gresskar i Kusama-stil, og de kan også utvikle en hel kolleksjon av sportsklær inspirert av kunstneren. På søndager har vi et litt mer avansert prosjekt der eldre barn får lage skulpturer – med ståltråd, plastilina, gips og maling. Det er blitt kjempepopulært og vi har måttet ekstrabemanne for å betjene opp til 400 barn på en enkelt dag, forteller Varvin.

Hun mener Kusama har en umiddelbar appell og fenger barn helt ned i baby-alder.

– Vi har hatt egne visninger for de aller minste, med opp til 100 babyer i salen samtidig. Det er utrolig spennende å se hvordan de sterke kontrastene og fargene vekker reaksjoner hos barn som bare er noen uker gamle, forteller hun.

Fellesopplevelser

Hun ser en økende tendens til at foreldre og barn søker kunst- og kulturtilbud sammen.

– Vi har babykino og babysvømming, og Kusama-utstillingen er et godt eksempel på at man kan ha felles kunstopplevelser over alle aldersgrenser. Mange kunstinstitusjoner har profesjonalisert og utviklet tilbudet mot de yngste aldersgruppene. Svenskene var tidlig ute, men tendensen viser seg over hele Norden. Gode fødselspermisjonsbetingelser kan være en årsak, men det er helt klart at flere og flere ser glede og nytte av å involvere barna i kunstopplevelser, mener hun.

Også familiekonsertene på søndagene har vært godt besøkte.

Rekord

Ferdinand Finne-­utstillingen i 1990 satte rekord­ med 74.000 besøkende på Kunstsenteret.

– Men det tallet er passert. Per i dag er vi på cirka 90.000 og utstillingen er åpen til og med søndag, sier Varvin.