Poserer foran kunsten

En gruppe formgivningselever ved Rosenvilde ­videregående skole på Kolsås geleides rundt i Yayoi ­Kusamas prikkete univers på Henie Onstad kunstsenter. Det er ikke fritt for at de retter mobiltelefonkameraer mot seg selv og hverandre.

– Det hender vi drar på sånne ekskursjoner som en del av undervisningen, men dette er litt annerledes. Noen ganger sier guiden: «Nå er det selfie moment», og så er det bare å trekke fram mobilen, forteller Mina Hertzberg Bakkeli (17).

Bakkeli og klassevenninnene Line Stig Alexandersen (18) og Nora Broby-Bergum (17), innrømmer at det kommer til å bli lagt ut en og annen selfie på Instagram i de kommende timene.

LES VÅRT LANDS ANMELDELSE AV UTSTILLINGEN: Mønsterkunstneren

Kunstselfie

Skal vi tro emneknaggen #artselfie på Instagram, går stadig flere på kunstutstilling for å vise seg fram i sosiale medier. En utstilling som deles flittig i disse dager, er I uendeligheten – en fargesprakende og omfattende utstilling med ­japanske Yayoi Kusama på Henie Onstad kunstsenter.

Ifølge sjefskurator Milena Høgsberg er antallet selfies en utilsiktet sideeffekt av kunstnerens brede appell og ikke noe museet har lagt opp til.

– Det samme skjedde da utstillingen sto på ­Louisiana i Danmark, vi tenker derfor at det er Kusamas kunst i seg selv som er årsaken.

Høgsberg forteller at den japanske popart-­pioneren helt fra sekstitallet har lekt seg med ­interaktiv kunst.

– Det sammenfaller godt med dagens selfietrend. Kusama treffer sånn sett tidsånden godt – også i dag, i en alder av 87 år. Samtidig har hun hele tiden utforsket verk som visker ut skillet mellom individ­ og omgivelser, og slik latt betrakteren gå i ett med kunsten – for eksempel i en ­prikkete bakgrunn.

– Fargene og formene er noe annet enn garderoben eller speilet­ hjemme.

Nora Broby-Bergum (17)

En del av minnet

Formingselevene på Kusama-omvisning tar ikke bare bilder av seg selv, det er tross alt kunstopplevelsen som er viktigst.

– Vi har fine fjes, men kunstverkene er finere, ler Line Stig Alexandersen.

– Jeg har ikke tenkt på om det at vi tar selfies gjør noe med kunstopplevelsen, men bildet blir liksom en del av minnet. Når vi tar bilde av oss selv foran et verk viser vi at vi har vært der for real.

Nora Broby-Bergum (17) skyter inn at utstillingen gir en annen selfiebakgrunn enn de har tilgang på til hverdags.

– Fargene og formene er noe annet enn garderoben eller speilet­ hjemme.

LES OGSÅ: Innpåslitne roseselgere er en saga blott. Nå er det selfiestenger som gjelder.

– Normalt oppfordrer jeg ikke til selfies når jeg gir omvisning for skoleklasser, men i dette tilfellet er det annerledes.

Karen, guide

Alle tar selfies

Etter fullført omvisning griper Vårt Lands ­utsendte tak i guiden. Hun vil ikke ut med mer enn fornavn.

– Normalt oppfordrer jeg ikke til selfies når jeg gir omvisning for skoleklasser, men i dette tilfellet er det annerledes. Her tar jo alle selfies, også godt voksne, forteller guiden Karen.

Hun legger til at mobilknipsingen på mer travle dager kan medføre både estetiske og reint fysiske utfordringer.

– Slik som rundt åpningen, da vi kunne ha 5.000 besøkende­ på én dag, kan selfietakingen ta i overkant stor plass. Det er klart det forringer kunstopp­levelsen hvis folk går i beina på hverandre,­ sier museumsguiden.

Sjefskurator Høgsberg tror ikke behovet for å vise fram Henie Onstad-besøket i sosiale medier, står i veien for kunstopplevelsen.

– Selvfølgelig er det synd hvis folk kaster mobiltelefonen fram for å dokumentere opplevelsen før de har rukket å ha den – men det tror jeg faktisk ikke er tilfellet.

Kunstinstitusjoner ser at de kan få mye gratis drahjelp og oppmerksomhet rundt utstillingene sine ved å koble kunsten til sosiale medier.

Kristoffer Eliassen, kunstner

Gratis reklame

Alf Christian Hvaring, bildekunstner og grafiker, står bak et av topptreffene dersom du gjør et søk i norske kunstselfies på Instagram. Det etter at han nylig besøkte Kusama-­utstillingen.

– Kunst er jobben min. For meg er Instagram, og andre ­sosiale medier, et gratis markeds­føringsverktøy, men også en måte å dele kunstneriske inntrykk på. Det blir en måte å si «Du må få med deg dette. Det synes jeg er en flott utstilling.»

LES OGSÅ: Går hardt ut mot Afrika-selfies

Formidlingsproblem

En kunstnerkollega av Hvaring, som så Kusama på Louisiana i Danmark, er Kristoffer Eliassen.

– Sosiale medier kan bidra til å løse det som ofte omtales som kunstens formidlingsproblem. Kunstinstitusjoner ser at de kan få mye gratis drahjelp og oppmerksomhet rundt utstillingene sine ved å koble kunsten til sosiale medier, mener Eliassen.

Han er nominert til fotoprisen Sony World Photography Awards 2016 – for en serie selvportretter som forsøker å problematisere nettopp selfiekulturen – The Selfie­ Project.

– Jeg tror ikke behovet for selveksponering påvirker kunstopplevelsen, men det er jo gjerne slik at populærkulturelle fenomen tas opp i og tematiseres i kunsten. Det vi ser antydninger til i dag, er en lek med, og tidvis parodiering av, denne uttrykksformen.

Vi iscenesetter oss selv ved å fylle opp huset med kunst som bygger misunnelse og ærefrykt. Forskjellen er at alle kan gjøre det i sosiale medier, det er ikke lenger forbeholdt fyrster og paver.

Daniel ­Johansen, kunsthistoriker

Kunst som uniform

Det er ikke noe nytt i å avbilde seg selv med kunst, skal vi tro Daniel ­Johansen, kunsthistoriker og leder for kulturhistorie, formidling og samlingsutvikling ved Sverresborg Trøndelag Folke­museum.

– Dette er bruk av kunst som uniform, og har en historie like lang som den private kunstsamlingen. Vi iscenesetter oss selv ved å fylle opp huset med kunst som bygger misunnelse og ærefrykt. Forskjellen er at alle kan gjøre det i sosiale medier, det er ikke lenger forbeholdt fyrster og paver, sier Johansen.

Kunsthistorikeren mener vi er i overkant høytidelige i vår omgang med kunst.

– Med unntak av for noen få med spesialisert utdanning eller spesiell interesse, er kun en promille av kunsten vi møter selvforklarende. Tar du en selfie,­ har du opplevd verket før du fotograferer deg selv.

Selfies er samtidens svar på tidligere tiders lysbildeframvisning, forklarer Johansen.

– I masseturisme har vi drevet med dette i årevis. Vi småløper forbi et kulturminne eller gjennom et museum mens vi knipser bilder. Å plassere seg selv inn i konteksten i tillegg, knytter oss ytterligere til opplevelsen. Tidligere plaget vi naboen med lysbilder, nå foregår det på Instagram.

LES OGSÅ: Tror du Facebooks nye symboler er til for din skyld? Da tar du feil

Vekker interesse

På Mellomstasjonen, informasjonssenteret til det nye Nasjonalmuseet, kunne du under Kulturnatt Oslo i fjor, stikke hodet inn i en pappversjon av Edvard Munchs Skrik og trekke av smarttelefonen. Ifølge Torgeir Husby, markedssjef i Nasjonal­museet, var det en god måte å synliggjøre Munch på.

– Vi er glad for at kunstopplevelser deles i sosiale medier. Det alminneliggjør og tilgjengeliggjør kunst på en ny måte, og bidrar dermed til at vi når ut til flere mennesker.

Husby tror ikke kunstselfies står i veien for den store kunstopplevelsen, til tross for at selfiesituasjonen kan medføre reint fysiske utfordringer.

– I sommerhalvåret må vi ha fotoforbud i Munch-utstillingen av den enkle grunn at alle må få tilgang på alle verk. Utover det tror jeg en givende kunstopplevelse motiverer til deling i sosiale medier. Vår oppgave er uansett å lage kunstfaglig gode utstillinger, ikke å legge til rette for selfies. Det er i tilfelle noe kommunikasjonsavdelingen må ta seg av.