Kunst

– Diktet har ingenting med terror å gjøre

– Når terroristen på New Zealand brukte Dylan Thomas' dikt, har han misforstått fullstendig, sier Håkon Bleken. Lørdag åpner utstillingen Do not go gentle i Trondheim.

Den irske poeten Dylan Thomas' mest kjente dikt er ofte blitt sitert og brukt i ulike sammenhenger. «Do Not Go Gentle Into That Good Night» er første setning i diktet. Nå er diktet aktuelt i to vidt forskjellige sammenhenger. Diktet åpner det 74 sider lange manifestet til terroristen som drepte 50 mennesker i to moskéer i Christchurch på New Zealand. Terroristen siterer også to andre dikt – The Beginnings av Rudyard Kipling og Invictus av William Ernest Henley.

Dødsprotest

Do not go gentle er også tittelen på den store, retrospektive utstillingen med Håkon Blekens malerier som åpner i Trondheim lørdag etter at utstillingen har vært vist på Henie-Onstad i Bærum.

– Jeg er betatt av diktet Dylan Thomas skrev som en protest mot døden da faren lå på dødsleiet. Det er opplagt at diktet er å forstå som en dødsprotest, sier Bleken.

«Gå ikke from av fred til ditt god natt» heter linjen i Harald Sverdrups oversettelse. Mens Tor Obrestad har oversatt til nynorsk: «Gå ikkje mjukt inn i den gode natt». Slik er diktet oversatt og brukt på en rekke språk, men poeten hadde åpenbart ikke drap i sine tanker da han skrev det.

LES OGSÅ: Kunståret 2018

Waliseren Dylan Thomas (1914 – 1953) ble kjent gjennom sine arbeider for BBC og er blitt omtalt som poesiens første rockestjerne. Robert Zimmerman tok navnet Bob Dylan etter ham. Da Thomas sendte fra seg det aktuelle diktet i 1951, skrev han at den eneste han ikke kunne vise det til, var faren sin. Faren visste nemlig ikke at han selv var i ferd med å dø.

LES OGSÅ: Terror truer åpenhet

Tor Obrestad har påpekt at Thomas senior hadde hatt et rasende forhold til gud, men var blitt mild på sine siste dager. Sønnen Dylan ønsket ikke at faren skulle forandre seg.

Det motsatte

Blekens utstilling fikk en begeistret mottakelse, også her i avisen. Kunstkritiker Kjetil Røed skrev at Blekens kunst gjennomtrenges av samtiden og pekte på eksemplet hvor «Arnold Böcklins Toteninsel (dødsøy) og Utøya gror sammen».

– Kunsten har en tendens til å lukke seg om egen formverden eller motivkrets, men Bleken holder kunsten åpen for samtidige hendelser, også den traumatiske dagen hvor så mange unge ble drept, skrev Røed.

Håkon Bleken fatter ikke at en terrorist kan knytte diktet til en terrorhandling.

– Jeg gjør jo akkurat det motsatte, sier Bleken, som omtaler Thomas dødsprotest som en stor livsopplevelse.

Do not go gentle into that good night,


Old age should burn and rave at close of day;


Rage, rage against the dying of the light.

Ingen boble

Nå gleder Bleken seg til at utstillingen skal åpne i hjembyen der han har levd og malt «i hvert fall i 70 år».

Kjetil Røed understreket i sin anmeldelse hvordan forbindelsen mellom Blekens kunst og verden vi lever i kan være så direkte – «uten at kunsten reduseres til propaganda eller sin egen selvrefleksjon».

LES OGSÅ: Kunsten skal ikke skjerme oss for livets slutt

Røed mener utstillingen gir en god oversikt over et over 70 år langt kunstnerskap. Den viser ifølge anmelderen det fremragende med Håkon Bleken.

– For meg handler det om graden av kontakt med samtiden han er i stand til å opprettholde. Det som er fantastisk med Bleken er at dette blir et nesten overflødig spørsmål. Ikke bare fordi han åpenbart er seg svært bevisst at kunsten ikke kan leve i en boble, men fordi han gjør det om til et overbevisende kunstnerisk anliggende, hevder Røed.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst