Religiøse bygninger har tradisjonelt vært et sted der selv fremmede kan søke tilflukt. Men angrepene mot den afroamerikanske kirken i Charleston i USA, synagogen i Pittsburgh i samme land og det nylige terrorangrepet mot moskeene på New Zealand, truer denne åpenheten.

– Folk frykter for sine liv, for sine forsamlingslokaler, sa imamen Mohannad Hakeem i en moské i Detroit i USA.

Terrorfrykt

50 mennesker ble drept da en høyreekstrem australier angrep to moskeer i Christchurch på New Zealand. I 2015 drepte den hvite høyreekstremisten Dylann Roof ni svarte kirkegjengere i Charleston i den amerikanske delstaten South Carolina. I november ble elleve drept og seks såret da den selverklærte jødehateren Robert Bowers åpnet ild i synagogen «Tree of Life» i Pittsburgh.

– Vi ber med en hånd, men er væpnet med den andre. Jeg håper jeg aldri trenger å bruke våpenet, men jeg er klar for alle trusler som måtte komme. Jeg føler et ansvar, sier rabbien Yaakov Zucker i Key West. Han har valgt å væpne seg etter Pittsburgh-terroren.

Afroamerikanske kirker i New Orleans og Jackson har montert sikkerhetskameraer.

Sårbare mennesker

Tradisjonelt har kirker og moskeer vært et knutepunkt for både religiøse og andre mennesker som har behov for sosialt nærvær. Terrortrusselen truer imidlertid åpenheten i de religiøse institusjonene.

– Mennesker er på sitt mest sårbare når de er i moskeen. Dit bringer de alle sine bekymringer og svakheter i et forsøk på å snakke med Gud. At noen da vil utøve aggressive handlinger mot dem er sørgelig, sier muslimen Dana al-Qadi, som møtte opp i en moské i Chicago.

Flere steder i verden er vaktholdet styrket utenfor moskeer. I Oslo, Trondheim, Bergen og i Sørøst politidistrikt sørget politiet for økt tilstedeværelse ved moskeer under fredagsbønnen.