– Kulturskolene må ikke bare tenke bredde

Den nye rammeplanen for kulturskolene vektlegger sterkere oppfølging av elever med stort utviklingspotensial.

– En av de store endringene i den nye planen er at vi tør å påpeke behovet for bedre oppfølging av elever som har evner – og ikke minst vilje til å satse mot en utøverkarriere. Talentarbeidet må starte på kulturskolen, ikke på høyskolenivå, sier Christiansen.

LES MER: Derfor stuper pianosalget

Tilpasning

Han understreker at de ikke har forlatt breddetenkningen, men at de nå vil differensiere tilbudet og tilby en mer tilpasset oppfølging.

– Målet er at alle skal bli møtt med et tilpasset tilbud. Vi vil fortsatt ha et grunnprogram som favner bredt, og et kjerneprogram med individuell undervisning. I tillegg øker vi altså tilpasningen mot de som vil satse mer seriøst. Kulturskolen skal fortsatt være en arena for alle, både kunstfaglig og sosialt, sier han.

Han håper den nye rammeplanen vil styrke kvaliteten, og tydeliggjøre kulturskolens oppdrag.

– Den vil være et skyv for kvalitetsutviklingen, og setter opp krav til standarder. Kulturskolerådets landsmøtevedtak om ny rammeplan bør forplikte kommunene. Det er i prinsippet kommunene selv som har bestilt den, gjennom at alle norske kommuner (med unntak av ti) er medlemmer i kulturskolerådet. Den fordrer også økt samarbeid kommunene i mellom, og videre mot utdanningsinstitusjoner, dette blir ekstra viktig innen talentutviklingen, sier Christiansen.

– Mange kommuner sliter med økonomi og har satt opp prisen på deltagelse i kulturskolen, er dette et problem?

– De dyreste er for dyre, vi har kulturskoler som nå tar over 8000 kroner i året pr. elev. Men gjennomsnittlig pris ligger på 3500 kroner, og det skiller seg ikke ut fra det man betaler i idretten og andre aktivitetstilbud, sier han.

LES OGSÅ: «Talent» er ikke lenger et fy-ord

Rekruttering

Forbundsleder Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon ønsker den nye satsingen velkommen.

– Kulturskolen er den viktigste inngangsporten til en musikerkarriere. Musikkhøyskolene etterlyser større satsing på talentutvikling, med tanke på rekruttering til musikkstudier. De aller fleste yrkesmusikere spilte sine første toner i kulturskolen, sier Rian.

Han er ikke redd for at kulturskolene skal få et elitepreg.

– I den nye rammeplanen legges det til rette for bedre tilpasset undervisning – på alle nivåer. For dem som vil satse på musikk, er det avgjørende å få god oppfølging i ung alder. Arbeidsmarkedet for musikere strammes til. Det blir stadig tøffere å hevde seg i det norske markedet med sterkt økende internasjonal tilstrømning av dyktige musikere, sier Rian.

Eirik Birkeland er tidligere rektor ved Norges Musikkhøgskole og ledet arbeidet med den nye rammeplanen som er vedtatt av Kulturskolerådet.

– Planen har fått positiv respons. Den utfordrer kommunene til å ta ansvar, ikke minst i forhold til å samarbeide med kompetansemiljøer på høyere nivå. I dag svikter grunnskolen når det gjelder de estetiske fagene. Kulturskolene kan ikke fullt ut kompensere for det, og når ikke alle, men får en stadig viktigere rolle i musikk- og kulturopplæringen, sier Birkeland.

LES MER: Unge inntar kammermusikken

Vil ha makspris

Han mener kulturskolene må styrke seg på kvalitet, og tilpasse undervisningen, særlig mot de som vil satse.

– Kulturskolene har et allment oppdrag som er viktig, men for dem som vil gjøre musikk til levevei nytter det ikke med en halvtimes undervisning i uken. Selv om de økonomiske rammene setter begrensninger, må det prioriteres tydeligere, sier Birkeland.

Fiolinist Arve Tellefsen har et varmt hjerte for kulturskolene, men advarer mot spissing i tidlig alder.

– Grunntanken rundt kulturskolene må ikke gå tapt. Den bygger på den sosialdemokratiske tankegangen om like muligheter for alle. Jeg er ikke begeistret for spissing og «topping» av laget i tidlig alder. Svært få barn har tanker om musikerkarriere, det er det heller foreldrene som har. Jeg er ikke redd for at de store talentene skal bli borte, de kommer frem uansett, sier Tellefsen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) har engasjert seg for kulturskolene og foreslått makspris.

– Det lar seg ikke gjennomføre nå, men det er uheldig at prisene skyter i været på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Beste måten få frem talenter på, er å øke tilgjengeligheten. Faren er at en økt elitesatsing, som koster penger, vil øke prisene og heve terskelen. Da står vi overfor et paradoks der elitesatsingen reduserer tilgangen på talenter, sier Fylkesnes.