Derfor stuper pianosalget

Julaften 1976 meldte Verdens Gang om «Storsalg av pianoer». Journalist var pianisten Kjell Bækkelund. Nest etter USA konkurrerte Norge om å være det landet i verden med størst salg av pianoer.

Forklaringen ble funnet i bedret levestandard. På 1970-tallet var ikke klaver lenger bare for de bedrestilte. Før Andre verdenskrig ble det solgt mellom 300 og 400 pianoer. Salget mer enn ti-doblet seg altså på 35 år.

Snart 40 år etter toppåret er vi tilbake til førkrigstilstander.

Om du holder digitalpianoer utenfor, er det årlige pianosalget redusert fra over 5000 til 400 på 40 år.

– Å ta spilletimer er ikke lenger en obligatorisk del av det å vokse opp

Joakim Sigvaldsen

Forlatt tanke

To dager før jul leverte Aspheim to pianoer til sine kunder – ett akustisk og ett digitalt.

– Tanken på at det skal stå et piano i hvert eneste hjem uansett om man kan spille på det eller ei, er forlatt. Å ta spilletimer er ikke lenger en obligatorisk del av det å vokse opp. Ukene er tettpakket med andre fritidsaktiviteter, sier Joakim Sigvaldsen som er daglig leder på Aspheim Flygel- og pianosenter.

LES OGSÅ: Parkerer pianoer på Oslo S

De har solgt pianoer fra samme adresse i Storgata i 60 år. Fortsatt selger de 110-130 nye og renoverte pianoer i året. I Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand kan du fortsatt gå til en forretning å prøvespille pianoer. I mindre byer er det flere forretninger som de siste årene har gått bort fra å holde et varelager med akustiske instrumenter. De digitale har overtatt helt.

Bare import

I 1974 var det kroken på døra for landets siste pianofabrikk Jakob Knudsen AS i Bergen. Da hadde fabrikken laget pianoer over lengre tid enn noen annen norsk pianofabrikk. Bedriften hadde på det meste ca. 60 ansatte og utsalgssteder både i Bergen, Oslo og Stavanger. I alt 9500 pianoer, 4000 orgler, 10–12 konsertflygler og et større antall såkalte babyflygler, også kalt kammerpianoer eller pianetter. Ett av flyglene ble spesialbygd for komponisten Geirr Tveit.

Selv om det bygges pianoer både i Sverige og Finnland, er det helt slutt i Norge. Derfor gir importtallene nøyaktige opplysninger om salg av nye akustiske pianoer.

I 2014 ble det importert 412 akustiske pianoer til Norge. Regner vi derimot inn digitale pianoer, er tallene høyere.

7 403 digitale tangentinstrumenter ble importert til landet samme år. Salget av slike pianoer er tidoblet på ti år.

– Digitalt holder en stund. Når man kommer til et høyere nivå, må man ha tilgang til et akustisk piano

Otto Graf

Få butikker

Med fallende salg av akustiske instrumenter forsvinner også markedet for pianostemmere og servicefunksjoner. For en mannsalder siden hadde Aspheim kontakt med rundt 50 forretninger i landet. I dag er Sigvaldsen stadig på farten landet rundt for å dekke opp servicefunksjoner som de tidligere ville ha overlatt til lokale krefter.

Oslo-forretningen Hellstrøm Flygel & Piano selger utelukkende akustiske pianoer av det Trond Hellstrøm betegner som «høyere kvalitet».

– Vi oppfatter at det er stor interesse for pianoer i de familiene som ser på det som en viktig verdi. For dem er det like viktig som alltid. For ganske mange er det totalt fremmed. Forskjellen på i dag og den gang alle skulle ha, er at i dag har man et klart mål for det å eie et piano, sier Hellstrøm.

LES OGSÅ: Andsnes gikk solo i operaen

Både Aspheim og Hellstrøm oppsøkes av mange unge kunder med klare ambisjoner.

– Det er mange i tenårene og tidlig i tvye-årene som virkelig satser. De som oppsøker oss har en veldig sterk intensjon, sier Hellstrøm.

Nytt landskap

Mange påpeker at det lave salget av akustiske pianoer ikke nødvendigvis betyr at det spilles mindre musikk. Det musikalske landskapet er endret på mange måter. De mange keyboardene som inngår i importtallene er koblet til PC-er, og det musiseres på ganske annerledes vis.

Pianist og komponist Otto Graf er leder i Musikkpedagogene Norge. Han underviser også på Manglerud videregående skole i Oslo. Han ser endringene i landskapet, og tror ikke det er mindre musikalsk aktivitet nå.

– Holder det med et digitalt piano om man vil lære seg å spille?

– Det holder en stund. Når man kommer til et høyere nivå, må man ha tilgang til et akustisk piano fordi man med et slikt instrument skaper klang på en helt annen måte, sier Graf.

LES OGSÅ: På denne skolen må alle spille et instrument

Stemmer godt

Trond Pettersen lever av å stemme pianoer. Han innser at det digitale pianoet er kommet for å bli. Selv illustrerer han valget av piano med valget av blomster.

– Du kan være nødt til å ta på en blomst for å skjønne at den er uekte. Likevel kunne jeg ikke tenke meg å ha en slik blomst i stua. Selv om forretningene ikke selger så mange pianoer lenger, har jeg mer enn nok å gjøre, sier han.

At det ikke lenger utdannes pianostemmere her i landet, tror han henger sammen det lave salget.

– Jeg må vel kunne si at dette er et yrke for spesielt interesserte. Uansett må man kunne leve av det, sier han.