- «Talent» ikke lenger et fyord

Stephan Barratt-Due har drevet talentutvikling siden han overtok som leder for Barratt-Due Musikkinstitutt i 1985. Nå er han styreleder i det nye talentprogrammet Crescendo, og instituttet er også i nær dialog med regjeringens nye satsing, Talent Norge.

– Vi har vært kjerringa mot strømmen i mange år. Den sosialdemokratiske likhetstankegangen er vel og bra, men ender i at alle skal opp på et visst nivå. Hever du deg ut over det, er det ingen som tar imot deg, sier Stephan Barratt-Due.

Talentsatsing

Barratt Due 
Musikkinstitutt har vært spydspiss innen norsk talentsatsing og har fostret en rekke musikere med internasjonale solistkarrierer, som Henning Kraggerud, Vilde Frang, Tine Thing Helseth, Christian Ihle Hadland, Guro Kleven Hagen, Eivind Holtsmark Ringstad og Ragnhild og Eldbjørg Hemsing.

Han vil blåse liv i den gamle mestersvenntradisjonen, der musikk (og andre ferdigheter) gikk i arv og ble fulgt opp av mentorer. Han mener talentutvikling i dag bør bygges opp over samme lest.

Nerdestempel

– For å utvikle seg helt mot toppen innen klassisk musikk, må du begynne tidlig. I en alder av 18 år har du ofte 7.500 øvingstimer bak deg, og det er før du begynner på høyskoleutdannelsen. Det er uheldig når unge, ivrige talenter blir stående helt alene på rommene sine med all denne egenøvingen. Da kan du lett ende som nerd. Det er uhyre viktig å ha et miljø der du møter andre på samme nivå, og ikke minst de som er bedre enn deg selv, mener Barratt-Due.

Han ser mye positivt i de nye talentutviklingsprogrammene, initiert både av regjeringen og private sponsorer.

– Vårt musikkinstitutt har hatt som motto at vi skal ha et tilbud fra musikkbarnehage og frem til konsertpodiet. I Norge har vi ikke vært flinke nok til å ta vare på de aller beste. Det må være rom for å starte veien mot en musikerkarriere tidlig, og for å nå toppen er det helt avgjørende.

Gjennom Crescendo-programmet vil Barratt Due Musikkinstitutt skape miljøer rundt dem som virkelig vil satse. Da er det viktig at de kommer i kontakt med de som allerede er mestere i faget.

– Derfor bringer vi inn musikere som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen, som tilhører det absolutte toppsjiktet. Deres oppgave blir ikke bare å finpusse teknikk og musikalitet. De har også nyttig erfaring fra å leve under press i en knalltøff bransje. De som er i startgropen av en 
solistkarriere, må ta mange store avgjørelser i ung alder. Det 
apparatet som kan hjelpe dem med det, har ikke vært der, sier Stephan Barratt-Due.

LES MER: Ungdommen inntar Risør kammermusikkfest

Bevisstgjøring

Han ser på de nye satsingene på talentutvikling som en viktig bevisstgjøring for norsk musikkliv generelt. Barratt-Due påpeker at vi har en kort historie når det gjelder musikkutdannelse her i landet.

– Vi fikk et utdannelsestilbud på universitetsnivå først i 1973, da Norges Musikkhøgskole ble etablert. Det var på tide, men førte til en akademisering som skapte et vakuum nedover i årsklassene. For meg har det vært en fanesak at skolesystemet må klare å ta tak i unge mennesker som vil bli musikere. I Norge har vi hatt en altfor snever oppfatning av hva som er allmenn opplæring. Satsingen går mot matematikk og ferdigheter på digitale verktøy. Kunst og kultur er forsømt, sier han og legger til at det er bra at skolen nå gir et tilbud til elever som vil forsere undervisningen i enkeltfag.

[ LES FLERE KULTURNYHETER HER ]

Is i magen

Direktør i Music Norway, Kathrine Synnes Finnskog, har som hovedoppgave å finne norske musikktalenter som fortjener å eksporteres til utlandet.

– Det viktigste grunnlaget legges på for eksempel kulturskoler, men også gjennom sceneerfaring hvor talentene har hatt mulighet til å utfolde seg innenfor trygge rammer. Før de satser profesjonelt, er det viktig at de setter seg nøye inn i hva det koster og krever. Jeg tror ikke alle som drømmer om en artistkarriere skal følge drømmen, sier Synnes Finnskog.

Hun mener det er helt avgjørende at unge talenter finner flinke og erfarne folk de kan stole på til å hjelpe seg å ta de riktige valgene.

– Det kan være foreldrene, men foreldrene hjelper ofte sine håpefulle best ved å finne 
andre pålitelige rådgivere som kan bransjen bedre.

SynnesFinnskog møter en del talenter som har det veldig travelt med å slå igjennom.

– Selv mener jeg at et stort talent vil bli oppdaget til slutt, uansett. Og at det kan lønne seg å ha litt is i magen. Naturligvis kan det dukke opp muligheter hvor det også kan være riktig å kaste seg utpå.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Treningsvilje

Produkt- og markedssjef for Bårdar Danseinstitutt, Freddy Haugan, sier de årlig tar inn omlag 20 søkere til danselinja og musikklinja blant de i snitt 200 som kommer til audition.

– De fleste er nettopp ferdig med videregående. På danselinja er det stort sett jenter, på musikklinja omlag 40 prosent gutter. Det viktigste kriteriet er motivasjon og stå på-vilje; at de er villige til å trene hardt og mye for å bli så gode som mulig.

Haugan hevder treningsviljen utgjør 80 prosent. 20 er talent.

– Ellers vektlegger vi ydmykhet og toleranse, og de unges forhold til søvn, kosthold og hvile.