– Hjørnestein i livet mitt

RISØR: – Risørfestivalen er blitt mye viktigere enn jeg trodde for 25 år siden, for meg personlig og som et pionerarbeid i norsk musikkliv. Det er litt uvirkelig å tenke på at det er så lenge siden det startet. I Risør er jeg blitt kjent med mange mennesker som har betydd mye for meg. Jeg har mange av mine musikalske røtter i denne hyggelige sørlandsbyen. Jeg kan trygt kalle festivalen en hjørnestein i livet mitt, sier Andsnes.

Han husker godt åpningskonserten i 1991.

Stemning

– Jeg hadde spilt Schumann sammen med en cellist og satte meg inn i kirken for å høre resten av konserten. Lars Anders Tomter spilte Hindemiths Trauermusik, og det gikk sømløst over i Pie Jesu fra Durufles Requiem, sunget av Randi Stene fra galleriet. Det slo meg at dette kirkerommet har noe helt spesielt, en sterkt mettet stemning som jeg forelsket meg i der og da, forteller han.

LES OGSÅ: Månelyst på Risørfestivalen

Han beskriver kirkerommet i Risør som utfordrende.

– Det har ikke akkurat verdens beste akustikk. Du må gi alt, og får ikke noe gratis. Men når alt stemmer, blir det en hudløs tett-på-opplevelse som er helt spesiell. Når musikken treffer, blir det en vakker og ru lydopplevelse. Og det lille kirkerommet gir en veldig intens og fortettet stemning, forteller han.

Sprekkeferdige

Han husker godt entusiasmen rundt de ­første musikalske fremføringene i ­Risør kirke.

– I 1992 hadde vi øvd som gale i månedsvis for å finpusse Dvořáks Klaverkvintett. Vi var unge og sultne – her skulle vi stille forberedt. Jeg har aldri følt taket løfte seg mer i Risør kirke. Vi var sprekkeferdige av forventninger, og det ble en fantastisk konsert som fortsatt sitter i meg, sier han.

Responsen de fikk, tydet på at publikum opplevde noe av det samme.

LES OGSÅ: – Folk liker ikke ny musikk

Som kunstnerisk leder sammen med bratsjist Lars Anders Tomter, har Andsnes hatt mange lignende opplevelser. Han har fått påfyll for sitt musikalske virke, både gjennom nytt repertoar og samspill nye kolleger.

– Noe av det unike i Risør er at man som musiker blir trukket inn i nye konstellasjoner, og får kammermusikalske utfordringer. Det er en slags grunntanke at musikerne skal være her gjennom hele uken, nettopp for å dyrke samspill og få nye utfordringer. Ingen får lov til å stikke innom bare for å spille en enkeltkonsert, forteller han.

De store musikernavnene kommer ikke til Risør på grunn av fete honorarer.

Attraktivt

– Musikerstyrte festivaler baserer seg mye på vennetjenester. I år spiller du på min festival, neste år kommer jeg til din, er grunntanken. Når folk trives, er de også innstilte på å jobbe hardt. Vi tilbyr en pakke som er attraktiv, og festivalen tiltrekker musikere som vanligvis bare spiller på de største scenene, sier Andsnes.

Etter 25 år har han mange gode minner, og litt vemod over dem som ikke lenger er der.

– Når vi runder et jubileum, tenker jeg også tilbake på det ­pionerarbeidet som ble startet av Bernt Lauritz Larsen (som døde i 2004). Det har vært en glede å videreføre arven etter ham. Risør-festivalen har vært viktig for norsk musikkliv, og har blant annet resultert i at vi i dag har en hel flora av kammermusikkfestivaler, sier Andsnes.

LES OGSÅ: Andsnes og Trio Mediæval på New York Times-liste

Debuterer

Fiolinist Vilde Frang debuterer på Risørfestivalen i år.

– Før har jeg bare vært her i redningsvest og spist is, ler hun.

– Det er første gang jeg er her med fela, og jeg føler meg virkelig beæret over å være i dette selskapet. Jeg er veldig spent, og gleder meg spesielt til å spille med Henning Kraggerud. Han har vært både idol og lærer i nesten ti år, forteller hun.

Vilde Frang konserterer verden over, og uansett hvor hun kommer har de hørt om Risør.

– I musikk-kretser har byen helt klart et stort internasjonalt ry.

Frang gleder seg til å spille kammermusikk med nye musikere.

– Kammermusikk er dønn ærlig. Du kan ikke forestille deg, og musikken treffer på et ­intimt nivå, forteller hun og løper av gårde for å øve på Brahms' ­Klarinettkvintett sammen med Martin Fröst.

Den svenske klarinettisten regnes som verdensener på ­instrumentet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Intimt

– Jeg liker at det satses på høy kvalitet i et lite format. Desto mer intimt, desto bedre, sier Fröst som har lang fartstid i Risør.

– Dessuten har Risør en uslåelig pakke når det gjelder stemning, omgivelser og mat, sier klarinettisten.

Bratsjist Lars Anders Tomter er superveteranen som har vært kunstnerisk leder siden starten i 1991.

– Først og fremst skal vi ha internasjonal toppkvalitet. Musikken kommer først. I tillegg har stedet en iboende sjarm som blir ren bonus. Og vi har et åpent og kyndig publikum. Jeg liker å tenke at vi har klart å drive litt «oppdragervirksomhet» når det gjelder kammermusikk. Publikum har tatt imot med åpne armer, sier Tomter.

Cruiseskip

Fiolinist Joshua Bell spilte med Det Norske Kammerorkester for 30 år siden – på et cruiseskip. Han var i Risør allerede i 1996 og stortrives i den hvite byen.

– Jeg er nøye med hvem jeg spiller kammermusikk sammen med, men her er det bare toppfolk.