Månelyst på Risørfestivalen

Dvoraks umåtelig vakre arie fra operaen Rusalka ble et møte med årets tematikk som gikk rett i hjerterøttene på et feststemt festivalpublikum. Golda Schultz' glansfylte og perfekt balanserte stemme fylte kirkerommet med måneskinn. Uttrykket var uanstrengt og understøttet av et dramatisk kraftoverskudd. Alessio Bax' stødige akkompagnement tillot Schultz å bruke sin store fleksibilitet i både Dvorak, Schubert og Brahms' sanger til månen.

Månereise

Forfatter Jostein Gaarder innledet og tok oss med på en månereise. Festivaldirektør Per Erik Kise Larsen snudde Neil Armstrongs kjente sitat og la seg på et litt mindre ambisjonsnivå enn å besøke månen.

– Risørfestivalen er kanskje ikke et stort sprang for menneskeheten, men vi vil være et steg videre for alle som er her, sa Kise Larsen.

Vågemot

Det Norske Kammerorkesteret under ledelse av Terje Tønnesen satte stemningen fra første tone. Det krever både vågemot og finfølelse når du tukler med Mozarts «Serenata notturna», men orkesteret begrenset seg til å innføre små finurligheter, og musikken kom frem til fulle. Musikerne våget å gå akkurat så langt bort fra det selvhøytidelige at det tilførte Mozart en lekenhet han garantert ville satt pris på. Det er deilig å oppleve musikere som våger å løsne på snippen. Vi så smilene musikerne sendte hverandre fra start, der de fant kreative åpninger inn i kjernen av musikken. Humøret spredte seg videre i kirkebenkene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Filosofi

Stjernelaget Marianna Shirinyan, Joshua Bell, Henning Kraggerud, Lars Anders Tomter og Johannes Moser ga oss både melankolien og fyrigheten i Dvoraks klaverkvintett. Nok et eksempel på nye konstellasjoner av musikere som setter seg sammen og gjør kammermusikk, en musikkfilosofi som dyrkes i Risør. Ikke helt finslepent, men uhyre følsomt og en tolkning som levde hele veien gjennom Dvoraks vakre melodier og skiftende stemninger.

I Dvoraks mange stemningsleier er det også fullt mulig å finne strimer av måneskinn.