Heier på Sana

– Det er en del som tror vi muslimer ikke gjør annet enn å be og gå i moskeen. Så det er viktig å vise at muslimer er vanlige mennesker, sier Maryam Trine Skogen. Hun har konvertert til islam og skriver bloggen Islam i Norge.

I går skrev Vårt Land om rollefiguren Sana i NRK-serien Skam. Den muslimske jenta bruker hijab og sier at troen hennes er det aller viktigste for henne. Samtidig er hun bindeleddet i en venninnegjeng som er opptatt av fyll og flørting.

– Jeg synes TV-serien lykkes med å vise frem et helt muslimsk menneske – og ikke bare uniformen. Da har vi kommet et stykke, sier Skogen.

Postdoktor Gry Cecilie Rustad ved Institutt for medievitenskap i Oslo mener rollefiguren Sana er et friskt pust: Hun bryter med tendensen til å skildre verden gjennom øynene til hvite menn.

– Jeg har ikke sett en slik rollefigur på TV før, verken i Norge eller internasjonalt, sa Rustad i Vårt Land i går. Rustad jobber nå med et forskningsprosjekt om serien.

Maryam Trine Skogen tror Skam gir et realistisk bilde av en ung muslimsk kvinne, og den typen vennskap disse kan ha med ikke-religiøse venninner. Hun tror mange vil ha glede av å se en rollefigur de kan identifisere seg med på TV.

LES MER: – Skams suksess hever statusen til ungdomskulturen

Oscar

Også internasjonalt er det et velkjent fenomen at minoriteter er underrepresentert på film og TV. Siden 2000 har kun 10 prosent av Oscar-nominasjonene gått til afro-amerikanere, viser en oversikt fra The Economist. Kun 3 prosent av ­nominasjonene har gått til skuespillere med latinamerikansk bakgrunn, en gruppe som utgjør 16 prosent av USAs befolkning. I en studie av de 600 mest populære Hollywood-filmene fra 2007 til 2013 var kun 6 prosent av regissørene svarte. Bare to av filmene har en svart, kvinnelig regissør.

Her hjemme gjorde Dagsavisen nylig en gjennomgang av planene for 15 TV-serier som de neste to årene skal ha premiere på NRK, TV2, TV3 og TVNorge. Gjennomgangen viste at seriene med få unntak byr på hvite og etnisk norske skuespillere i alle bærende roller. Ingen av seriene har rollefigurer som Sana, ifølge Dagsavisen.

LES MER: – Kristne påvirkes av å ha et fellesskap med muslimer

SPALTIST: Slik ser muslimske jenter på likestilling

Nyanserende

Mehak Butt er en 20 år gammel muslimsk kvinne fra Nordstrand i Oslo. Hun tror rollefiguren Sana kan bidra til å nyansere mediebildet av islam.

– Hun kan vise at en ikke nødvendigvis er sånn eller slik, bare fordi man er en ung muslimsk kvinne. Det er en veldig fin ting som også kan gi muligheter for andre. Når minoriteter vises fram i dramaproduksjoner, er de som oftest gjengmedlemmer eller bad guys. Det ville vært fint om vi fikk se flere rollefigurer som Sana, som bidrar positivt i samfunnet.

I gårsdagens Vårt Land sa Ronald Synnes ved Universitetet i Agder at unge muslimske jenter som ønsker å engasjere seg i samfunnet ofte blir oppgitt av å gang på gang måtte forsvare sin religion eller diskutere innvandring. Han mener dette fører til at noen velger å trekke seg tilbake. Dette er en virkelighetsbeskrivelse Mehak Butt kjenner igjen.

– For eksempel er nok hetsen mot Hadia Tajik noe som skremmer mange. Jeg hadde ikke orket å stå i en slik hets. Da ville jeg trukket meg tilbake, sier Butt.

LES MER: Derfor tar Tajik koranen ut av kontoret

Maryam Trine Skogen tror hun som etnisk norsk konvertitt slipper unna noen av utfordringene andre muslimske kvinner stilles overfor.

– Men når man går med hijab blir man alltid sett som muslim først, så også jeg må hele tiden forsvare muslimer. Det er trist når mennesker bare ser hijaben, sier Skogen.