Kultur

Fremmer feministisk islam

En kvinnekamp pågår fra innsiden av islam, mener forskere.

I dag går kvinner og menn i tog over hele verden, for å synliggjøre kvinnesaker og kvinners rettigheter. Blant paroler om intimkirurgi og kjønnsmangfold, vil også toget i Oslo vaie med fanen «Antirasistisk kvinne­kamp mot sosial kontroll og æreskultur», som i norsk sammenheng gjerne knyttes til muslimske miljøer. Spørsmålet om kvinners rettigheter i islam er en gjenganger i offentlig debatter. Er Koranen og den islamske fortolkningstradisjonen ganske enkelt uforenlig med moderne likestillingsidealer?

Forenlig

– Jeg tror ikke det er noe i Koranen som gjør det vanskeligere å forene islam med feminisme enn det som har vært tilfellet i kristendommen, sier Marianne Bøe, religionsviter ved Universitetet i Bergen. Hun er ­aktuell med artikkelen «­Feministisk vri på Koranen» i det ­seneste Samtiden, som ­utkommer i disse dager (se sidesak).

– Noe av problemet er den ­utbredte forestillingen om islam som mer kvinneundertrykkende­ enn andre religioner. Mange ­undertrykkelsespraksiser knyttes først og fremst til islam, selv om de også praktiseres i andre religioner.

LES OGSÅ: Kvinnekamp med Koranen

Fornuften som rettesnor

Det er likevel ingen tvil om at feministiske fortolkere vil støte på utfordringer flere steder i Koranen. Blant de mer kjente eksemplene er sure 4:34, hvor det står at menn er kvinners formyndere, og at de kan gi kvinner stryk hvis de er oppsetsige. Enkelte feministiske lesere har løst dette med å lese Koranen helhetlig, hvor det overordnede budskapet blir ­viktigere enn isolerte partier. Men dette problemet er ikke særegent for feministiske fortolkninger, hevder Safet Bektovic, førsteamanuensis og ekspert på islamsk filosofi ved Teologisk fakultet.

– Allerede Omar, som var den andre Khalif fra 634-644, like etter Mohammeds død, så vekk fra Koranens påbud om å hugge hånden av for tyveri. Om mennesker stjal fordi de var fattige, syntes han ikke de fortjente straffen.

Andre eksempler på endrede fortolkninger av Koranen finnes i synet på slaveri og fler­koneri, som man også kan legitimere­ gjennom teksten, men som i dag avvises av de aller fleste muslimer. Bektovic viser til den spansk-marokkanske filosofen og legen Ibn Rushd (også kjent som Averroës), som på 1100-tallet var dommer i Cordoba. Averroës mente at Koranen ikke alltid skulle tolkes bokstavelig, og at fornuften måtte være hovedkriteriet når man fant motsetninger i Koranen som ikke harmonerte med ens logikk og moral.

– Han hevdet vi var forpliktet av Gud til å bruke fornuften vi har fått tildelt, sier Bektovic.

Bektovic stiller seg derfor ikke avvisende til de feministiske lese­måtene som anvendes på Koranen.

– Det er en demokratisering. Alt som bidrar til en brede og dypere fortolkning av Koranen, ønsker jeg velkommen.

Forestillingene om islam som en særlig statisk og reformfiendtlig religion, får heller ikke gehør hos Marianne Bøe.

– Islam har en lang fortolkningstradisjon som inneholder store tolkningsvariasjoner. Selv om Koranens status som Guds ord er ubestridt, har det alltid vært uenighet om hvordan den kan tolkes, forstås og anvendes.

LES OGSÅ: – Kristendommen har blitt brukt og brukes fortsatt til å holde kvinner nede

Levd liv

Det er ikke bare de teologiske diskusjonene som former muslimske kvinners syn på kvinnekampen. Like mye skjer gjennom praksis og hverdagsliv. Nina Hoel, antropolog og religionshistoriker ved TF, har gjennom mangeårig forskning i Sør-Afrika sett hvordan muslimske kvinner kan leve med et ganske fleksibelt forhold til Koranen.

– Jeg har snakket med kvinner som ganske enkelt har revet ut enkelte sider av Koranen, fordi de opplever at de kan bli brukt mot dem.

Hoel viser til Sa'diyya Shaikh, professor i religionsstudier ved Cape Town University, som har lansert begrepet Tafsir of praxis for å forklare dette. Tafsir er en lærd kommentar som fortolker Koranenens tekster. Shaikhs begrep vektlegger i stedet hverdagsmenneskets – og ikke minst kvinnens – evne og rett til selv å tolke Koranen ut fra sine egne hverdagserfaringer.

– Det er slags folkelig motstandsstrategi. Man trenger ikke ti års Koranskole for å tolke tekstene.

Bidrar ikke dette til å utvanne­ religionen?

– Det gjelder å skjønne at islam ikke er én ting, slik kristendommen ikke er én ting. Hvis religioner skal ha mening, trengs folk, og de ikke er statiske, sier Hoel.

Hun tror en kombinasjon av praksisnære hverdagserfaringer og tekstkritiske tilnærminger kan føre feministisk islam videre.

LES OGSÅ: Ligger den frigjørende kraften i en ­nylesning av Koranen? spør Åshild Mathisen

Norske forhold

Da Hoel kom tilbake til Norge etter tolv år i Sør-Afrika, ble hun overrasket over hvor anspent debatten var.

– Plutselig var hijab en viktig sak. Ingen i Sør-Afrika brydde seg om det. I Norge blir islam blir oppfattet som en mer 
statisk ­religion enn den faktisk er.

Marianne Bøe ser stadig nye stemmer som kommer på banen i Norge, særlig blant den yngre generasjonen av muslimer.

- Langt de fleste unge muslimer jeg har snakket med i min forskning er opptatt av at det ikke er noen motsetning mellom likestilling og islam. Feministiske ideer er utbredt blant mange unge norske muslimer, og inngår som en integrert del av måten 
de forstår sin religion i dagliglivet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur