Nyheter

Tro møter kvinnekamp

Kvinnelige politikere som selv har en tro, har ulike synspunkter på religionens innvirkning på kvinnekampen.

Bilde 1 av 4

De siste årene har kvinnedagen vært arena for religionsdebatt. Meningene har vært mange og motstridende. I anledning årets kvinnedag har derfor har Vårt Land snakket med fire kvinnelige norske politikere om deres tro begrenser eller styrker kvinnekampen. De fire kommer fra ulike politiske partier. Tre av dem er kristne og en av dem er muslim. Flertallet av dem mener det religiøse budskapet bidrar til mer likestilling. SVs Kirsti Bergstø er den som uttrykker dette klarest.

Bibelen som kampskrift.

Kirsti Bergstø ble nylig innstilt som nestleder i SV. Hun er feminist, sosialist og kristen. SV-politikeren mener at religion og feminisme er forenelig.

– Absolutt. Dersom man ser kristendommen som en frigjørende kraft i kampen mot undertrykking, så er den forenelig med feminisme. Det er når troen reduseres til en moralsk pekefinger den mister kraften som frigjøringsprosjekt. Men går man til det jeg selv mener er kjernen i det kristne budskapet, nemlig nestekjærlighet, kamp mot maktmisbruk og lik fordeling av makt, så er kristendommen frigjørende. Selv leser jeg bibelen som et åndelig og politisk kampskrift for samfunnsendring, sier hun.

LES OGSÅ: Kristne mener feminister er egoistiske

Mange kamper gjenstår.

Til tross for at den foreslåtte nestlederen selv leser et sosialistisk budskap i Jesu ord og handlinger, mener hun det fortsatt er mange kamper igjen å ta i likestillingens navn.

– Kristendommen har blitt brukt og brukes fortsatt til å holde kvinner nede. Religion brukes som et maktmiddel for å bestemme hvordan kvinner skal te seg og kle seg, og for å kontrollere seksuelle og reproduktive rettigheter som for eksempel ved å nekte kvinner abort, prevensjon eller seksuell utfoldelse, sier hun.

LES OGSÅ: Åpne dører går i tog for forfulgte kvinner

Religion kan begrense.

Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) er også kristen. Troen er en styrke for henne i hverdagen, også i jobben som statsråd.

– Min kristne bakgrunn har aldri vært til hinder i mitt politiske liv eller i mitt liv som kvinne. Tvert i mot er troen er en styrke og noe man kan gå til i tøffe stunder, sier hun.

Likevel går hun ikke like langt som SV-politikeren i å mene at det religiøse budskapet kan ses som kvinnefrigjørende. Derimot mener hun religion kan begrense kvinners frihet.

– Religion står ofte i veien for likestilling. Man skjuler seg bak religiøse argumenter for å begrense kvinners rettigheter. Da tenker jeg spesielt på den sosiale kontrollen mange jenter og kvinner utsettes for, og når det gjelder rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse, som i abortspørsmålet, sier Horne.

LES OGSÅ: Synet på alkohol og sex avgjør om du er politisk korrekt i kirken

Inspirasjon fra Fatima.

Høyrepolitiker Afshan Rafiq. Rafiq er muslim med pakistansk bakgrunn. I 2001 ble hun innvalgt på Stortinget som Norges første ikke-vestlige stortingsrepresentant. Med dette ble hun også den første innvandrerkvinnen.

– For meg har islam vært en styrke i likestillingskampen. At alle mennesker, uansett kjønn, skal ha like rettigheter er veldig tydelig i islam, sier Rafiq. For henne var ikke islam en begrensning, men en styrke da hun banet veien opp Løvebakken for innvandrerkvinnene. Selv har hun funnet inspirasjon i profeten Muhammeds datter, Fatima.

– Fatima var profetens styrke i livet, og sto ved han side i alle utfordringer. Det at Muhammed verdsatte sin datter så høyt viser at likestillingen står høyt i islam. Det tar jeg med meg, sier Høyrepolitikeren.

LES OGSÅ: Starter imamskole for kvinner

Ukultur blant konservative muslimer.

Rafiq vil ikke være med på at islam er en kvinnefiendtlig religion. Derimot mener hun det eksisterer en ukultur blant konservative muslimer, som tolker islam på en kvinneundertrykkende måte.

– Hvordan bekjemper man kvinneundertrykking i konservative, muslimske miljøer?

– Ved å ikke godta måten noen velger å tolke koranen på, sier Rafiq.

Selv kommer hun fra en muslimsk familie med sterke kvinner. Bestemoren var den første i sin pakistanske landsby som gikk ut grunnskolen. Senere startet hun en jenteskole i sin egen stue der hun selv underviste i lesing og skriving. Skolen har i dag blitt til en høyskole.

– Mange påstår at islam begrenser kvinners frihet og mulighet til å delta i samfunnet, men slik et det ikke. Det kommer mer an på hvilket miljø man tilhører og hvilke kamper man selv tør å ta for sine rettigheter, sier hun.

Flere kvinner i kirken.

Dagrun Eriksen, nestleder i KrF, kaller seg selv for feminist. Slik hun leser bibelen, banet Jesus vei for likestilling.

– Jesus fremhevet for eksempel kvinner som vitner i oppstandelsen. Det grunnleggende budskapet i kristendommen er at alle mennesker er like mye verdt. Det er et godt utgangspunkt for feminisme og likestilling. Om kirken alltid har fått det til er et annet spørsmål, sier hun.

Det finnes mange eksempler på at kirken har skjøvet kvinner ut av maktposisjoner i religionens navn, mener KrF-politikeren. Derfor har en av hennes egne fanesaker vært å få bukt med overrepresentasjonen av menn i styrer og råd i trossamfunn. Blant annet ønsker hun seg tydelige teologiske begrunnelser dersom menn foretrekkes til visse stillinger.

– Når man ber om gode teologiske begrunnelser kan man avsløre om det egentlig dreier seg om en maktkamp mellom kjønnene. Det er nemlig gammel vane, og ikke teologi, som gjør at kvinner ikke sitter i flere styrer i trossamfunnene, sier Eriksen.

LES OGSÅ: De første feministene var opptatt av teologi

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter