Frossen 
identitet

I en serie har Vårt Land satt søkelys på den økende praktiseringen av flerkoneri i Norge. Offentlige etater ­bekrefter problemet, men fordi det ikke føres statistikk, kan de ikke oppgi tall. Kilder fra innvandrermiljøene sier problemet allerede er stort, og vil eskalere i takt med økt innvandring. Forskere vil ikke stigmatisere enkelt-­grupper, og avstår derfor offentlig fra å oppgi i hvilke miljøer flerkoneri er mest vanlig.

Men alle er enig i at flerkoneri er et utbredt fenomen i Norge.

Muslimene må bekjempe

Abid Raja har kalt det for moderne sexslaveri, og mener ­norske myndigheter er blåøyde. KrF har utfordret likestillingsminister Solveig Horne. Politikerne innser at lovverket er utdatert. Norsk­somaliske Amal Aden ­mener imidlertid at det er muslimene selv som må bekjempe flerkoneri.

Det foregår en diskusjon om flerkoneri i mange muslimske land. Når muslimske kvinner opplever tradisjonen som gammeldags og fremmed, kan det bunne i at kvinner i mange muslimske land både studerer og er yrkesaktive. De er selvstendige, har god utdannelse og deler forsørgeransvaret med mannen. De kan ikke tenke seg å dele en mann med en annen kvinne.

[ LES FLERE SAKER OM FLERKONERI HER ]

Til kildene

Dette er en kulturell endring som i seg selv trolig vil bidra til at flerkoneri på sikt fases ut. Samtidig er det kvinner i den muslimske verden som mener polygami må møtes med islamske argumenter. Feminister peker på at Koranen er en flertydig tekst på dette punktet. Mens et koranvers sier at mannen kan ta inntil fire koner, slår et annet koranvers beina under denne åpningen: Det slår nemlig fast at det er umulig å behandle flere kvinner likeverdig og rettferdig. Islamske lærde har pekt på at når Koranen på denne måten opphever sin egen regel om flerkoneri, kan det leses som at normene Koranen innførte var så radikale og liberale for tiden de ble innført i, at de måtte utvikles i takt med samfunnet.

Undergrunnsfamilier

Der det fortsatt praktiseres, er flerkoneri­ en del av rettstenkningen, og praksisen er klart regulert. Når konene i tillegg skal behandles og forsørges likt med det samfunnssjiktet de kommer fra, har tradisjonen naturlig begrenset seg.

Her hjemme er flerkoneri derimot et resultat av at man omgår norsk lov og vier seg utenomrettslig religiøst. Amal Aden ­peker i tillegg på at det i Norge paradoksalt nok er NAV som ­betaler for flerkoneri. Vi får dermed uoffisielle ekteskap og en form for undergrunnsfamilier med svake rettigheter. Det under­graver både kvinner og barns rettigheter og velferdsstaten. Også Shoaib Sultan er opptatt av at myndighetene må slå ned på denne formen for trygde­misbruk. Mer overraskende ­mener han at det kun er i tilfellet at polygami at det er en sak for myndighetene.

LES OGSÅ: Hun er den ene av hans to koner

Modning

Sultan ønsker ikke å begi seg inn i noen teologisk diskusjon og mener det «trenger modning». Man skulle tro at Sultan ville stå klarere på kvinners rettigheter i denne sammenhengen. Men det vi ser er kanskje en større følsomhet rundt dette spørsmålet – her hvor islam er en minoritetsreligion?

Religionsforsker Lena Larsen beskriver det som «frossen identitet» at minoriteter i fremmede omgivelser idealiserer sitt hjemland. Mens kvinner i den muslimske verden kjemper mot polygami med islamske argumenter, er det en tendens til at muslimer i Norge er mer opptatt av å være konform med den ­islamske tradisjonen.

Unge bruker Koranen

Harald Eia gledet seg i en Ytring-kronikk over legen Wasim Zahid som et prakteksempel på at systemet har fungert: «Det inkluderende, trygge norske samfunnet som gjør at folk som Wasim Zahid slutter å tro på Gud». Men hva med de muslimene som ønsker å være en del av det inkluderende Norge og samtidig være muslimer? Den afroamerikanske professoren Amina Wadud er er en av islams ledende feminister. Hun mener IS må være en vekker for muslimer: «... bare fordi folk sier de gjør noe i islams navn, betyr ikke at du må være enig med dem. Når du har friheten til å være uenig i en tolkning av islam, da kommer spørsmålet om tolkning opp – og det åpner for diskusjon», sier hun i et intervju med The Guardian.

LES OGSÅ: Å bo hos den ene kona når mannen er hos den andre kona, oppleves merkelig.

Feministisk blikk

Brytningen mellom vårt vestlige samfunn og tradisjonell islam, vil føre til at unge generasjoner bruker religion og går til skriftkildene for å finne svar. Slik kan de ta oppgjør med tradisjoner fra foreldrene – og finne sin egen vei. De unges nylesning av Koranen kan selvsagt bli bokstavtro – og komme til å forsvare slikt som flerkoneri. Men det kan like gjerne ha et ­feministisk blikk, og dermed gjennom Koranen forsvare likestilling og monogame ekteskap. Den feministiske bevegelsen «Sisters in Islam» oppsummerer på sin nettside at polygami, slik de leser Koranen, «er ikke en rettighet for menn til å oppfylle sitt begjær eller ego».

LES OGSÅ: – Polygami er standarden, ikke unntaket

Teologisk modning

Skal vi få bukt med flerkoneri, må politikerne fornye lovverket. Det er også helt nødvendig at lovverket tar inn over seg utfordringen med utenomrettslige religiøse vigsler som kan bli brukt til å binde kvinner til ekteskap uten formelle rettigheter.

Men det grunnleggende oppgjøret må finne sted i lesningen av Koranen, og i den teologiske debatten. Med et offentlig ordskifte mellom unge generasjoner som leser Koranen ulikt, vil vi kanskje få modningen Sultan ­etterlyser. Det er den som vil ­gjøre at muslimer kan finne en identitet som fungerer for livet her og nå, og i det samfunnet man bor og lever i.