– Jeg er verken prest eller aktivist

– Jeg vil ikke protestere eller ta side, understreker den ungarske regissøren Kornél Mundruczó.

Hans nyeste film, Jupiters måne, er nå tildelt Andreasprisen under filmfestivalen i Haugesund. Juryen trekker både fram filmens aktualitet og det eksistensielle innholdet i sin begrunnelse. Jupiters måne går rett inn i den europeiske flyktningkrisa. Samtidig insisterer regissøren på at han ikke prøver – eller ønsker – å være politisk.

– Hvis kunsten kommer med for tydelige politiske budskap, så er det ikke kunst lenger. Da har det blitt politikk. Jeg vil være så langt unna de politiske sakene som jeg kan, sier Mundruczó.

I stedet vil han vekke empatien, noe han mener er vanskelig hvis det viktigste er å fremme et politisk budskap.

– God kunst er langt fra politikken, men veldig nær menneskene, sier Mundruczó.

LES MER OM JURYENS BEGRUNNELSE: – Filmen utfordrer oss til å løfte blikket mot noe større enn vår egen hverdag, sier juryleder Alf Kjetil Walgermo

Mirakelet

Aktualiteten i filmen er åpenbar, men Jupiters måne handler også om et mirakel. Når flyktningen Aryaan blir skutt på grensa mot Ungarn, får han evnen til å fly. Det overnaturlige grepet mener Mundruczó representerer håpet i en ellers håpløs situasjon.

– Miraklene kommer alltid fra et uventa sted, sier regissøren.

Han jobba sjøl i en flyktningleir i Ungarn da han fikk tanken om å lage denne filmen. Det han opplevde der, rørte ham så sterkt at han måtte gjøre noe.

– Flyktningleiren finnes ikke lenger, sier Mundruczó med et sukk.

– Sakte har Ungarn blitt det hviteste landet i Europa. Vi har ikke noe flyktningproblem lenger. Vi stenger dem bare ute med et gjerde. For tida er vi ungarere ganske nasjonalistiske.

Han blir frustrert når han ser hvilke fiendtlige holdninger ungarere har mot flyktninger. Han mener hans landsmenn har mista moralen.

– Da kapitalismen kom etter kommunismens fall, var den full av frykt for det ukjente. Den frykten skapte en enorm populisme i Ungarn, sier Mundruczó.

Han kaller flyktningkrisa «ei lekse for Europa». Han vet ikke hva vi egentlig har lært av den.

– Det finnes ingen gode svar. Men jeg ønsker å se problemet med friske øyne.

Røtter

I sin begrunnelse trekker andreasprisjuryen fram hvordan Jupiters måne tematiserer skyld og offer, og skriver at «de bibelske undertonene er mange». Kornél Mundruczó sier han aldri bruker Bibelen direkte i arbeidet med filmene sine, men at bibelfortellingene alltid ligger i bunn, fordi det er vår felles historie.

– Alle store verk har bibelske referanser – fra Dostojevskij til Nick Cave. Når du jobber med kunst, må du forholde deg til Bibelen, fordi det er røttene våre, sier Mundruczó.

Han tror på mirakler, selv om han understreker at han ikke akkurat går rundt i stua og venter på at noe skal skje.

– Jeg tror det finnes mange åndelige krefter rundt oss. Å se for seg at vi ikke er alene, enten om du tror på Gud, eller på en slags kobling til det evige, er viktig for meg, sier Mundruczó.

– Det finnes mer skjønnhet, mer kompleksitet og flere dimensjoner av livet enn det vi kan forestille oss. Hvis jeg ikke kan tro på det, vet jeg ikke hvorfor vi lever.

LES OGSÅ: Flyktninger vil ikke være råstoff for kunstnere

Trilogi

Jupiters måne er den andre filmen i en trilogi om tro, forteller filmskaperen. Den første filmen, White God, fikk utmerkelsen Un Certain Regard under filmfestivalen i Cannes i 2014, og handla om hunder med menneskelige egenskaper.

– I likhet med den flyvende flyktningen i denne filmen, representerte hundene de ukjente kreftene som omgir oss. Bak ligger det et filosofisk spørsmål. Begge er typiske «hva hvis»-filmer. La oss se for oss hva som skjer hvis... Jeg tror på fortellingens kraft. Selv om filmene mine er nær virkeligheten, er de langt unna realismen, sier Mundruczó.

Han håper også å få realisert den tredje filmen i trilogien, som skal bli en filmatisering av den russiske forfatteren Vladimir Sorokins roman Is.

– Jeg er verken prest eller aktivist. Jeg tror du må finne ditt eget svar på hva du tror på. Men å leve uten å tro på noe, er vanskelig.

LES OGSÅ: Ai Weiwei mener vi lukker øynene for flyktningdramaet. Derfor lager han kunst av det.

Flau

Kornél Mundruczó blir flau når han ser filmer og teater som er fulle av politiske budskap.

– Da er det ikke mer kunst, ikke mer empati, ikke mer frihet – bare politisk protest. Så jeg er veldig langt fra politikken, selv om jeg er veldig kritisk i sosiale spørsmål.

I stedet ønsker han å vise hvor kompleks og kaotisk flyktningkrisa er.

– Men når du lager en film om et tema som er så høyt oppe i samfunnsdebatten, vil den ikke likevel bli lest som et politisk budskap?

– Det spørsmålet stilte vi oss også, om det var riktig tidspunkt for å lage denne filmen nå. Men jeg ble personlig berørt av det jeg opplevde i flyktningleiren, og derfor gjorde jeg det. Om to eller fire år er det ikke den samme filmen lenger.

– Tror du at filmer kan gjøre en forskjell i slike spørsmål?

– Jeg håper det. Kunst kan røre mennesker. Hvis ikke er det ikke noe poeng for meg å jobbe. Hver gang jeg ser ordentlig god kunst, blir jeg opprørt, fordi den ikke gir meg det åpenbare svaret. I stedet må jeg jobbe med verket. Hvis jeg må bruke hjerte, sjel og hjerne på en gang, da er det god kunst for meg. Selv om det kan være ubehagelig.