For tiden vier den kinesiske eksilkunstneren og aktivisten Ai Weiwei det meste av sin kunst til flyktningdramaet. På sitt dokumenterende vis går han svært grundig til verks. Han har brukt måneder og år på å intervjue flyktninger og samle fotodokumentasjon.
Historisk
På Astrup Fearnley Museet i Oslo kan du for tiden se de to nyinnkjøpte verkene Tyres og Odyssey. De ble laget som en reaksjon på kunstnerens opphold på Lesvos, den greske øya som i 2015 ble en inngangsport til det europeiske «paradis» for tusenvis av flyktninger som krysser Middelhavet. Nå er de del av utstillingen Chinese Summer som viser kinesisk samtidskunst.
Odyssey er et tapet med relieffer av flyktningers opplevelser av krig, krigens ruiner, flyktningenes reiser, overfarten over havet, flyktningleirene, demonstrasjoner og protester. Her er referanser fra antikken og Det gamle testamente fram til dagens drama i Middelhavet. Billedspråket lånes fra tidlig greske, egyptiske og mesopotamiske utskjæringer, keramikk og veggmalerier. Verket inneholder også en referanse til Ais verk Law of the Journey som ble utstilt i Praha der 258 oppblåsbare dukker var plassert i en 70 meter lang fluktbåt.
LES MER: Flyktninger vil ikke bli kunst
Lureslanger
Med Oslofjorden rett utenfor vinduet kan bilslangene gi assosiasjoner til sommer og bad. Du kan få lyst til å sette deg ned eller gi dem et spark. Ikke gjør det. De er nemlig laget av marmor. Sammen med veggtapetet blir innholdet ikke til å misforstå. Slangene kan ha betydd liv eller død for tusenvis av flyktninger som forsøker å krysse havet. Når livbøyene er laget i marmor, er utfallet gitt.
– Slike livbøyer skylles opp på strendene. I Ais sirlige utførelse løftes livbøyene fra å være vrakgods til å bli verdigjenstander. Bøyene er et symbol på både liv og død; de kan være livreddende, men vitner også om de farlige forholdene og risikoene som flyktningene utsettes for. Samlet utgjør de to verkene en gripende kunstnerisk refleksjon over vår tids flyktningkrise, mener kurator Therese Møllenhoff.
LES MER: Skaper viktig oppmerksomhet
Redningsvester
I Wien dekorerte kunstneren i fjor et basseng med sjøroser laget av redningsvester. I den forbindelse ble han intervjuet av nyhetsmagasinet Kurir. «Hvordan det blir mottatt, ligger utenfor min kontroll. Min intensjon er ikke å utløse kontroverser, men å gjøre det rette», sa han da.
Han kledde også inngangen til Berlin Konzerthaus med flytevester, én for hver av flyktningene som var omkommet i Middelhavet. Vestene var hentet fra Lesvos og hadde vært brukt av mennesker som hadde lyktes med å ta seg over til Hellas. Sammen med vestene ble også fotoet vist av den døde gutten Ailan Kurdi som ble skylt i land på stranda. Slik ble vestene også et bilde på de mange som ikke lykkes med å komme seg over.
LES MER: – Sprenger rammene for politisk kunst
Dum kunstner
Nylig ble kunstneren intervjuet av den spanske avisen El Pais i forbindelse med et nytt prosjekt. Selv om han er i tvil om kraften og nytten i sin kunst, er og forblir Ai Weiwei en aktivist, skriver avisen. Det er maktpåliggende for ham å få oss alle til å innse at vi har et ansvar, og han kritiserer andre kunstnere som ikke er så politisk engasjert som ham.
– Min kunst er bare kunst fra en dum, kinesisk kunster, de er uttrykk for mine følelser og mitt forhold til hendelsene, sier han.
Den kinesiske kunstneren Ai Weiwei foran sitt kunstverk Odyssey –et tapet med relieffer av flyktningers opplevelser av krig, flyktningenes reiser, overfarten over havet, flyktningleirene, demonstrasjoner og protester. Foto: Dan Balilty/AP/NTB scanpix
– Kunsten i seg selv kan ikke utrette noe. Jeg kan gjøre noe for å døyve min egen samvittighet, og kanskje få innflytelse på én enkelt person. Mange vet hva som foregår. Men de later som det ikke angår dem, at det ikke er deres business. Noen later som de er travelt opptatt med en høyere form for kunst, og de diskuterer ikke menneskelig verdighet, sier Ai.
Hans erfaringer fra arbeidet med flyktninger har gitt ham den pessimistiske tanken at «menneskeheten er i ferd med å miste sin visjon og sitt mot».
Feiger ut
– Jeg tror at menneskeheten blir feigere for hver dag som går, ikke bare når det gjelder flyktninger men også med tanke på klimaforandringen. Mange later som det ikke angår dem, og at noen andre vil løse problemene, sier han.
VÅRT LAND PÅ LEDERPLASS: – Jo mer sårbart et menneske er, desto mer empati bør det møtes med
