Klassisk
Johann Sebastian Bach
Johann Sebastian Bach Gjenskapelse av kveldsgudstjenesten i Bachs Nikolai-kirke 25. desember 1723 - Johann Sebastian Bach: Magnificat. Kantaten Christen, ätzet diesen Tag Solister, Dunedin Consort, dir: John Butt
Linn CKD 469/ Naxos Norway
Anbefales: Spor 13 og 14 – «Magnificat»
Karakter: 6
Bachs julefryd
Hvordan var giganten Johann Sebastian Bachs jul, hvordan ville han ha det, da han – som nytilsatt kantor i Leipzig i 1723 – «satte» musikk til julevesper i Nikolai-kirken første juledag? Det er det skrevet mange bøker om. Bach-musikeren John Butt «spiller» det, like godt.
John Butt er kanskje det heteste Bach-navnet akkurat nå. For sine like tilforlatelige som lysende innspillingene av Matteus- og Johannes-pasjonene, messen i h-moll og Brandenburgerkonsertene, sitter han med favnen full av plateutmerkelser, Butt og kompani har gjort oss hørende igjen.
Går det an å si noe nytt om Bach, eller spille ham «ny»? Bach er alltid ny, og har vært det i 300 år. Denne inspirerte «rekonstruksjonen» av en julevesper er langt fra tørt forskermateriale. Det er sprell levende, med menighetssang og det hele. Som i katolsk vesper, var også luthersk vesper sentrert rundt Magnificat – Marias lovsang. Bachs Magnificat er et av komponistens mest elskede verker, slik det duver av gårde i ærefrykt og glede. Det var også vanlig å innlede med en kantate, i dette tilfellet Christen, ätzet diesen Tag som trolig også ble brukt under høytidsgudstjenesten tidligere på dagen. Kantateteksten dveler ved tanken om at lyset fra krybben opplyser verden. Den oppfordrer til overmål menigheten til å danse (selv i en tid hvor mange kristne bevegelser foraktet dans). Og det som danses, er en runddans – en slik en som den Luther mente vi kunne forvente å danse i himmelen.
Dans er i det hele tatt en nøkkel til John Butts Bach, i stedet for en «horisontal» bevegelser (jord, himmel), dyrker han det «vertikale» – det som «danser» seg fremover, beveger seg, mot et endelig mål. Slik føres vi på deiligste gjennom julen.
Anmeldt av Olav Egil Aune
HØR SANGENE: Vi har laget spilleliste med Vårt Lands julefavoritter. Last den ned lista vår på Spotify eller hør den på Wimp.
Klassisk
Johann Sebastian Bach
Weihnachts-Oratorium
Chor des Bayerischen Rundfunks, Akademie für Alte Musik Berlin, Peter Dijkstra, dirigent
BR-Klassik 900512/Naxos
Anbefales: «Grosser Herr ung starker König»
Karakter: 5
All julemusikks mor
Johann Sebastian Bachs snart 300 år gamle Juleoratorium står fortsatt som stolpen i julemusikken.
Paukene og trompetene som innleder til åpningskoret har samme appell som da de lød første gang i Thomaskirken i Leipzig i 1734. Juleoratoriet består av seks kantater for hver av festdagene i julen, den første for 1. juledag og den siste på Helligtrekongersdag. (6. januar).
Juleoratoriet er et av Bachs mest populære verk, og fortjener Mozarts utsagn om hans geni:
«Noen av høydepunktene i Bachs musikk oppdages bare av kjennerne, men ikke-kjennere kan ikke la være å fryde seg – de vet bare ikke hvorfor».
Akademie für Alte Musik Berlin og Chor des Bayerischen Rundfunks dirigeres av Peter Dijkstra. Gode prestasjoner gjennom hele verket – og en bassarie på Grosser Herr (kantate nr. 1) av Christian Immler er det beste eksempelet på den ledige dynamikken som kler Bachs festmusikk for julehøytiden.
Anmeldt av Lars O. Flydal
Klassisk
Francis Poulenc
Mass in G-major – Sept Chansons – Motets
Elora Festival Singers, dirigent: Noel Edison
Naxos 8.572978
Anbefales: «O Magnum Mysterium»
Karakter: 6
Det store julemysteriet
Francis Poulencs julemotett er et vokalt høydepunkt – tettere på mysteriet enn noen andre.
Francis Poulenc måtte gjennom en religiøs krise før han komponerte sin sakralmusikk. Han vendte tilbake til den katolske kirke som 37-åring, (i 1936) og etterlot seg etter hvert både en messe og en serie motetter. Hans lekne og følelsesladde tonespråk kommer til sin fulle rett i hans julemotett som innledes med O magnum mysterium, en av hans vokale juveler.
Det kanadiske vokalensemblet Elora Festival Singers, ledet av Noel Edison, løfter Poulencs vokale skatter til høyder de fortjener. Ledige i dynamikken og stødige som fjell i de krevende harmoniene, og med en gjennomsiktighet i klangrikdommen som imponerer.
De fire motettene er alt av julemusikk på innspillingen, så dette kan bare så vidt kalles juleplate. Men den gir en storartet presentasjon av Poulencs sakrale a capella-musikk.
Anmeldt av Lars O. Flydal
LES OGSÅ: – Vi blir mer religiøse i jula enn ellers i året
Klassisk
Francis Poulenc
A Wonderous Mystery – renessanse-korsang for julen
Stile antico
Harmonia Mundi HMU 807575/ Naxos Norway
Anbefales: «Hodie Christus natus est»
Karakter: 6
Hellig jul
stile antico (ja, det skrives med små forbokstaver) er et av verdens ledende – noen vil si det ledende – vokalensembler på europeisk renessanse. Etter kritikerfavoritten Puer natus est (engelsk renessansemusikk for advent og jul), leverer de en – hva korsang angår – selvlysende utgave av musikk fra denne siden av kanalen, der Praetorius (En rose er utsprungen), Hassler (Hodie Christus est) og den slovenske Jacob Handl er skyttel i veven, hvor selve veven er der den flamske renessansemesteren Jacobus Clemens non Papas (1510 – 1555) messe Missa Pastores quidnam vidistis.
De som kjenner stile antico vet hva de får, andre har sjansen nå. stile antico er et «perfekt» ensemble uten å havne i det perfektes dødsfare for kjedelighet. Det er lyst, det er intensitet og ro, det er noe hellig, alminnelig her. I musikk som har vist slitestyrke gjennom århundrer.
Anmeldt av Olav Egil Aune
Kor
Yulefest!
The Choir of Trinity College, Cambridge, dir: Stephen Layton.
Hyperion CDA68087/ Naxos Norway
Anbefales: «Jingle Bells»
Karakter: 5
Topp, men så...?
Fenomenalt er ordet, Stephen Laytons kor er alltid fenomenale. For to år siden var hans utgave av Benjamin Brittens Cermony of Carols (Hyperion) en absolutt favoritt. Men så er det det, som så ofte: I England kappes det om å lage nye, gjerne kompliserte, noen ganger også påhittige arrangementer av de enkleste julesanger. De fleste, tenker jeg (meg selv inkludert) vil at julesangen skal speile det enkleste, det uskyldigste.
Yulefest! er et svir av en juleplate – det synges til medalje, men arrangementslysten er såpass påtrengende (gjerne banal, med små lystige dissonanser her og der) at vi mister konsentrasjonen. Det blir litt barbershop, hele greia. Og her drar de virkelig til: Jingel bells, Sleigh Ride og White Christmas er et mønsterbruk i eleganse og rytmefryd. Fra et av verdens elitekor.
Anmeldt av Olav Egil Aune
Klassisk
Let the Angels Sing
DR VokalEnsemblet, Michaeli Petri (blokkfløyte), leder: Michael Bojesen
The Choir of Trinity College, Cambridge, dir: Stephen Layton.
OUR Recordings 6.220615/ Naxos Norway
Anbefales: «Angelus ad Virginem»
Karakter: 5
Fløytende engel
Den danske verdensstjernen på blokkfløyte, Michaela Petri, har gått sammen med Danmark Radios Vokalensemble om Cden Let the Angels sing (La englene synge). Og det synger! En nyskaping, uten at «det nye» på noe vis er påtrengende. Korprestasjonene er av det beste på skandinavisk jord.
Verdensstjernen på blokkfløyte, Michaeli Petri, smyger tonene lystig rundt kjente og mindre kjente juletoner. Det er fristende å si et mirakel.
Det kunne fort ha vært et «påfunn», noe en gjorde for å være «annerledes». Her er fornyelsen «lek». Den som ikke har hørt Michaela Petri spille, skal bare av den grunn legge øret til hva hun presterer. Frydefullt, ydmykt og topp korsang.
Anmeldt av Olav Egil Aune
LES KOMMENTAREN: Gamle julesanger lever i beste velgående i kirkene i jula
Gospel/salme
Stjerneskinn – en messe til advent
Reflex, YMCA Oslo Community Choir med solister
Musikkentreprenørene AS
Anbefales: «Gjør døren høy»
Karakter: 5
Lyser opp
Adventsmessen Stjerneskinn lyser opp med sitt tydelige bibelske budskap og sine fine vekslinger mellom skjøre vokal- og fiolintoner og et storslagent kortrøkk.
Messen følger de tradisjonelle messeleddene, og hvert ledd avsluttes med en salme. Kombinasjonen av nyskrevne låter i en moderne gospeltradisjon (Reflex), og kjente adventssalmer som «Gjør døren høy», «Fra himlen høyt», «Hosianna, Davids sønn» og «Folkefrelsar til oss kom» (YMCA Oslo Community Choir), fungerer utmerket.
Musikalsk leder Martin Alfsens nennsomme nytolkninger av det tradisjonelle stoffet, passer som hånd i hanske med hans egne, melodiøse gospelsanger som her virker mer inspirert av Choralerna, Secret Garden og klassisk musikk enn av tradisjonell gospel og nyere lovsang.
Solistene Hege Haugstad og Sindre Dybvikstrand gjør en utmerket jobb. Madeleine Ossums vakre fiolinspill går som en rød tråd gjennom hele messen. En stemningsfull og oppbyggelig messe.
Anmeldt av Olav Solvang
Klassisk
A Very English Christmas
Tenebrae, leder: Nigel Short
Signum 902/ Naxos Norway
Anbefales: «Tomorrow shall be my dancing day»
Karakter: 4
Lyden av jul
Det engelske elitekoret Tenebrae har de siste årene markert seg som et av Storbritanias beste, et kor som sanser dypt – enten det er gregorianikk, Thomas Tallis Klagesanger eller russisk ortodoks kirkesang. Som Nigel Short sier: «Endelig har jeg fått muligheten til å spille inn den julemusikken jeg opplevde som korgutt da jeg var barn). Nå i nye arrangementer.
Mange av de sangene vi helst forbinder med ordet carols (engelske julesanger) er her. Men – som så ofte i denne sammenhengen – i arrangementer som kan virke fremmede, kjedelige – det blir bare nok et arrangement. Bak det hele sørger organisten James Cherlock for intensivt virkningsfulle «katedrallydkulisser», de ligger diskret bak som en lydskygge i det store rommet, noen ganger trer de helt frem. Sang og spill til gull, arrangementer litt lenger ned på skalaen.
Anmeldt av Olav Egil Aune
Klassisk
A Scandinavian Christmas
Choral Arts Northwest, dir: Richard Sparks
Loft Recordings/ Naxos Norway
Anbefales: «Den yndigste rose»
Karakter: 2
Visittkort
Amerikanere liker Skandinavia, det vet vi. Når koret Choral Arts Northwest under dirigenten Richard Sparks (Tacoma, Washington) og med Heddal stavkirke i flombelyst snø på forsiden, synger skandinavisk jul, stiller jeg med vidåpent sinn. Men finner en utgivelse som mer er et «visittkort» fra et nesten godt nok og karaktermessig svært alminnelig kor. Som innledning får vi Jeg er så glad hver julekveld med overtydelig amerikansk aksent. Og det fortsetter. Til slutt blir det litt (ufrivillig) komisk, det hele. Henrik Ødegårds Den yndigste rose er noe av det som kommer best ut. Organisten David Dahl leverer et så bastant og lite sansende spill i en orgelutgave av den svenske barokkomponisten Johann Helmich Romans sjarmerende Sinfonia da chiesa, at det neppe tenner noen julelys.
Anmeldt av Olav Egil Aune
Vise
Seine natt desember
Trygve Skaug
2015 Trygve Skaug
Anbefales: «Seine natt desember»
Karakter: 4
Gitarbasert visejul
Engasjementet hans for samfunnets slitere skinner tydelig gjennom her, mens hans varme, hese stemme og klangfulle stålstrenger bringer oss 14 julesanger. Noen er nye, noen gamle og noen omskrevne gamle. Blant annet «Her kommer dine arme små» har fått en gripende vri på teksten. Den nyskrevne sangen «Seine natt desember» er en nydelig fortelling om «gaven Herren ga oss, pakka inn i strå» på ei natt som var så kald at «vinden skar til bein». Dette er jul på samfunnets skyggeside.
Den jublende «Hark! The Herald Angels Sing» har fått en melankolsk og ettertenksomt vri. Skaugs tekster er en blanding av røff, gatenær sjargong og tradisjonelle kristne formuleringer.
Anmeldt av Marianne Lystrup
Klassisk
The Complete Traditional Christmas Carols Edition
The Sixteen
Harry Christopher, dirigent
CORO/Cor 16136
Anbefales: «In the bleak midwinter»
Karakter: 5
Engelsk juleklang
Vil du ha julen sunget inn i engelsk carol-tradisjon, har seksten sangere under ledelse av Harry Christopher spilt inn platen du trenger.
De kaller seg rett og slett The Sixteen, og er trygt etablert som ett av verdens ledende vokalensembler. De kaller innspillingen The Complete Traditional Christmas Carols Collection, og med rette.
Harry Christopher er opptatt av å beholde de tradisjonsbundne sangene i sin opprinnelige form, han mener mange av dagens fortolkninger er tøylesløse moderniseringer som i verste fall skjuler den originale – og lett gjenkjennelige melodien.
Her får vokalkunsten fritt spillerom, bare noen ganger hjulpet av orgel – eller et stillferdig lutt-akkompagnement som i «Silent Night». Det rene og ærlige a cappella-uttrykket står seg mot all verdens kvikke oppdateringer av julens tradisjonsmelodier.
Anmeldt av Lars O. Flydal
Folkemusikk
Stjärnenätter
Sofia Karlsson & Martin Hederos
Playground
Anbefales: «O helga natt»
Karakter: 5
Hjertevarmt i stjernenatt
Sofia Karlsson synger «O helga natt» til enkel gitar og trøorgel. Vakkert, bare vakkert.
Etter et nokså likegyldig sidespor inn i popmusikken, er Sofia Karlsson tilbake i det enkle og sterke. I et værelse i Gamla Stan har hun i selskap med Martin Hederos laget julemusikk preget av den nakenheten som er vannmerket i det beste hun har gjort siden debuten med Svarta Ballader der hun løftet Dan Anderssons skogslyrikk fram til salgstoppene.
Noe av stemningen fra albumet Jul i folkton er å finne også her med nyskrevne sanger blandet med julesvisker. Musiseringen er enkel, nesten rufsete. Når Martin spiller «Wexford Carol» alene på piano og de to gjør «Veni, Veni Immanuel» på trøorgel og fløyte, er vi tett på og blir berørt. Sofia Karlsson har en intimitet i sin melankolske henvendelse som tidvis kan bli påtrengende. I Stjärnenätter er det bare varmt og vakkert.
Anmeldt av Arne Guttormsen
Jazz/pop
Senk dine hvite vinger
Charlotte Qvale og Marte Wulff
Universal Music
Anbefales: «Himlen i min favn»
Karakter: 4
Går nye veier
To unge kvinner setter hverandres stemmer i stevne på utradisjonelt julemusikalsk vis.
I fjor på denne tiden sjarmerte Charlotte Qvale og Marte Wulff oss med den flotte og selvskrevne singelen «Vi feirer jul». Nå gir duoen oss et helt album med lekne, litt eksperimentelle og originale tolkninger av kjente julesanger som «Himlen i min favn», «Jul, jul, strålende jul», «Mitt hjerte alltid vanker», og mindre kjente sanger som «Heyr himna smidur» og ««Vandrer på en sky». Fjorårets «Vi feirer jul» er også med.
Qvale og Wulff skal ha honnør for å gå nye veier i et etter hvert temmelig opptråkket julemusikklandskap. Kombinasjonen av jazz, folkemusikk og avantgardistisk pop, kler konseptet så vel som stemmene deres. Innimellom kan likevel kreativiteten ta litt overhånd.
Tekstene favner underet i Betlehem, men også nestekjærlighet og raushet rundt hva jula betyr for mennesker med ulik bakgrunn.
Anmeldt av Olav Solvang
Salme/vise
Velkommen hjem
Familien Akselsen
Grammofon/Musikkoperatørene
Anbefales: «Julekveld på Hawaii»
Karakter: 4
Kjenner seg velkommen
I Akselsen-familien tar de julen på blåeste alvor.
Elias, Stig, Veronica og Kristine Akselsen er her med oppfølger til julealbumet Blå juleglede. Om de kongelige har blått blod, har Akselsen-slekta en blå tone. Det gir en sår og varm musisering med mye lengsel i seg. Antagelig er det bare Elias Akselsen som våger å hente fram igjen «Julekveld på Hawaii» og synge den uten ironi. Med Freddy Holms gråtende lapsteel og et mykt svingende ukulele-komp, er det bare å gi seg hjemlengselen i vold.
Veronica har hentet fram igjen countryballaden «Never alone» som Sissel Kyrkjebø gjorde til en hit. På norsk heter den «Velkommen hjem», og det er den velkomsten familien lar oss kjenne. Arrangementene har røtter i det pop/country/folk landskap som har næret familiens musikalske røtter. På det originale sporet «Eg veit i himmerik ei borg» synger Veronica til orgel og trommer. Det er ikke jul, men det er bra.
Anmeldt av Arne Guttormsen
Salme/vise
Jul på orkesterplass
KORK med solistar
Kirkelig kulturverksted
Anbefales: «Deilig er jorden»
Karakter: 5
Strålande julefest
Kirkelig Kulturverksteds konsertserie «Jul på orkesterplass» er også blitt ei juleplate. Med artistane som er involverte her, kan det knapt gå gale. Anita Skorgan og Solveig Slettahjell står for opningsongane på eit album som lukkast i å vere både neddempa og fullorkestrert. Sondre Bratland i duett med iranske Rim Banna er ein særs god idé. Mens svenske Rikard Wolff gir eit noko lettare preg med hitlåten «Poiken på månen». Plata er gjennomført solid, ikkje minst på grunn av Kringkastingsorkesteret med dirigent Christian Eggen og bandet med pianist Tord Gustavsen i spissen. Albumtittelen fenger ikkje heilt – jul skal ikkje feirast på orkesterplass. Det skaper også ein viss tristesse i julestua med lange sekvensar med applaus mellom kvar song. Bortsett frå dette er Jul på orkesterplass ein strålande julefest!
Meldt av Alf Kjetil Walgermo
Klassisk
Favourite Carols from King's
The Choir of King's College, Cambridge, dir: Stephen Cleobury
KGS 0007/ Naxos Norway
Anbefales: «In the bleak midwinter»
Karakter: 3
Grånet
Koret ved Kings College, Cambridge er synonymt med carols, det engelske koret som mer enn noen har akkompagnert oss med julestemning. Platene er årlige bestselgere over hele den vestlige verden, når tiden nærmer seg.
Det er lett å uttrykke entusiasme over en slik utgivelse, (naturligvis) innspilt i King's College-katedralen, med all den romklangen én kan ønske seg. Nå, med alle fenomenale ensembler på banen, trer denne litt tungtflytende korlyden litt fjernt. Jeg kjenner også at de stadig nye arrangementene (på samme lest) blir et sukk, de gjør den hellig, alminnelige juleklangen til noe mer komplisert (ikke akkurat så spennende, heller) enn det de enkle, jomfruelige tonene trenger, enn si tåler. Noe roter seg til.
Anmeldt av Olav Egil Aune
Danseband
Nu börjar det likna jul
Wizex
Mariann/Warner Music
Anbefales: «Blue Christmas»
Karakter: 2
Glitter og stash
Er juleønsket motstandsløs dansemusikk med stashet julestemning, hører Wizex’ juleplate hjemme under plastjuletreet.
For de som liker svensk dansebandmusikk, er ikke Wizex noe ubeskrevet blad. Selv om bandet som ble startet i 1973, med Kiki Danielsson som vokalist, aldri har nådd samme popularitet som Vikingarna og Thorleifs, har de et nokså stort publikum også i Norge.
Når de nå følger opp Julafton hemma (1993) med årets Nu börjar det likna jul, ligner det mest av alt på de samme enkle, dansbare og motstandsløse melodiene som bandet har spilt i 42 år. Forutsigbart er bare fornavnet.
Når i tillegg tekstene, bortsett fra «O helga natt», som utrolig nok dukker opp helt til slutt, er like innholdsrike som en tom sardinboks, blir det bare glitter, stas og lett sitring i tilårskomne danseføtter igjen.
Dét er ikke å kimse av. Wizex er ikke visvas, så lenge noen kommer tettere på hverandre og julehyggen gjennom nettopp dem. Som eneste julemusikk å lytte til, fungerer det som å ha en stor marsipangris til julemiddag.
Anmeldt av Olav Solvang
Jazz/vise
Tommys jul
Tommy Körberg
Warner Music
Anbefales: «Julens ljus»
Karakter: 3
Litt kjedelig
Sveriges kanskje største sanger etter Jussi Björling og Einar Ekberg, skal ha honnør for å ha funnet frem sanger som i stor grad viser baksiden av det glansbildet vi ofte får presentert i julen.
Her er det sanger om smerte, lengsel, maktmisbruk og menneskelig tilkortkommenhet. Sangen «Gud är et barn», med utgangspunkt i hvordan Josef og Maria flere ganger banket forgjeves på dører under sin leting etter et fødested, blir et fint referansepunkt for beskrivelsene av en jul uten varme og imøtekommenhet.
Tommy Körbergs i stor grad nye og ukjente julesanger, spenner fra jazz og klassisk til viser. Dessverre er flere av dem litt kjedelige. Et nokså massivt og storslagent lydbilde gjør ikke saken bedre. «Julens ljus», «Nu dör en sjøman» og «Julswing», med sin helt enkle orkestrering, burde vært malen og ikke unntakene. Körbergs stemme kan fremdeles flytte fjell.
Anmeldt av Olav Solvang
Salme/folkemusikk
Sæle Jolekveld
Aasmund Nordstoga og Gunnhild Sundli
Plassen produksjon/Kulturservice AS
Anbefales: «Sæle jolekveld»
Karakter: 4
Krullar og sviv
Dei leikar seg med tradisjonen, Aasmund Nordstoga og Gunnhild Sundli. Vakre røyster har dei, og naturleg og kommuniserande syng dei. Særleg Gunnhild Storli har slike fine små krullar og sviv på melodilinene som gjer dette levande. Dei gjev oss alle dei gode, gamle kristne julesongane. Her er fleire som smyg seg fint inn med julestemning, særleg tittelsongen «Sæle jolekveld», roleg og vakker med hardingfele som naturleg fylgje. Mjuk og skir er også «Glade jol» og Mitt hjerte alltid vanker».
Litt meir usikker er eg på dei rytmiske grepa dei har teke på somme av songane, til dømes «Det hev ei rose sprunge», som dei har gjort til ein stiv vals. Betre fungerer rytmeløftet på «Kling no klokka», som er blitt lett og glad.
Meldt av Marianne Lystrup
Klassisk
Merry Christmas from Vienna
Vienna Boys Choir
Gjestesolister: Rolanda Villazon, tenor og Aida Garifullina, sopran
Deutsche Grammophon 00289 481 1974/Universal Music
Anbefales: «O Holy Night»
Karakter: 4
500 år med guttekorklang
Wiener Sängerknaben ble stiftet et par hundre år før julesangtradisjonen blomstret for fullt.
Stiftet i 1498 var det fortsatt 300 år til Franz Schubert, som en av guttesopranene, sang John Wades «Adeste fideles», som åpner deres nye juleplate. Joseph Haydn fikk også sin grunnleggende musikalske opplæring gjennom ni år som «sängerknabe».
Spennet er stort, fra tradisjonshymner med røtter i middelalderen, til John Lennon og Yoko Onos «Happy Christmas – War Is Over». Tonefølget er tilsvarende variert, fra fullt symfoniorkester til blåseemsemble og jazzband. Og guttene henger med i de swingende rytmene, selv om de viser et sikrere musikalsk nærvær til «Adeste fideles» enn «Rudolph the Red-Nosed Reindeer».
For sikkerhets skyld har de fått med seg en av tidens store tenorer, Rolando Villazon på Adolphe Adams udødelige «O Holy Night».
Anmeldt av Lars O. Flydal
Klassisk
Sleigh Ride & Other Holiday Favorites
Leroy Anderson
BBC Concert Orchestra, dirigent Leonard Slatkin
Naxos 8.559621/Naxos Norway
Anbefales: «Suite of Carols»
Karakter: 4
Best uten tekst
Komponist Leroy Anderson er kjent for den tekstløse julelåten alle amerikanere elsker. «Sleigh Ride» er med sine dombjeller og hovslag en av julens mest spilte standardlåter innen instrumentalsjangeren. De fengende rytmene avsluttes med et hestevrinsk. «Typewriter» er et annet, kjent eksempel på hans høyst originale instrumentering, med en skrivemaskin som soloinstrument.
Anderson var en mangslungen herre. Med svenske foreldre, studier i musikk og skandinaviske språk, kombinerte han i en periode komponering med å lede Pentagons etterretningsavdeling for Skandinavia.
Mange av hans populær-musikalske låter ble presentert av Boston Pops-orkesteret, og fengende melodier og instrumentering gjorde mange av dem til kjenningsmelodier på radio.
Hans julemusikk består av mye nyarrangering av tradisjonsmusikk, på denne utgivelsen finnes hans «Suite of Carols» for både strykere og blåsere. Søt musikk som sniker seg inn helt uten motstand.
Anmeldt av Lars O. Flydal
Salme/vise
Soldaten og barnet
Anita Berge Heivoll og Bjøro Hildebrandt
Musikkentreprenørene AS
Anbefales: «Barn och stjärnor»
Karakter: 4
Mollstemt julenovelle
Soldaten og barnet er vare og finstemte musikalske tablåer til en tankevekkende novelle av Gaute Heivoll. Jon Kleveland har valgt ut ti sanger som både hver for seg og sammen setter Heivolls novelle «Soldaten og barnet» i et lys som får den til å gløde enda mer enn når den bare leses.
Dét er godt gjort av Kleveland, for Heivoll er blitt en stilistisk stemningsskaper fra aller øverste forfatterhylle. Når vokalistene Anita Berge Heivoll (kona hans) og Bjøro Hildebrant på fint vis tar seg av det vokale, til Kristiansand Strykekvartetts flotte og følsomme spill og Jon Klevelands dertil egnede arrangementer, faller det meste på plass. Gaute Heivoll skriver som regel i moll, derfor er også musikken mollstemt i betydningen ettertenksomt, stillfaren og alvorsfylt. Lengre fra «Bjelleklang» og «Rudolf er rød på nesen», er det vanskelig å komme.
Novellen «Den tyske soldaten» er da også en dypt alvorsfylt parafrase over juleevangeliet: Om Heivolls farfar, som i 1943 kommer over en elg som har gått igjennom isen. Han dreper den med ei øks, og gjemmer kjøttet for tyskerne. En kveld kommer tre soldater og ransaker huset. Til slutt får de øye på Heivolls far, som er fire måneder gammel og ligger i vogga. Soldatene løfter ham opp og ransaker vogga.
Anmeldt av Olav Solvang
Salme
Julesanger i ny drakt
Camilla Wiig Wennesland
Camillamusikk.no
Anbefales: «Jeg synger julekvad»
Karakter: 3
Klar og klassisk
Camilla Wiig Wennesland inviterer til en lys og glad jul. Hun både synger og spiller piano, synth og kirkeorgel, denne kantoren. Dessuten har hun ansvar for arrangementene. Stemmen hennes er lys og klar, og hun legger an en glad grunntone. Tekstformidlingen er tydelig og entusiastisk.
Instrumenteringen gjør plata variert, og bidrar til å gi sangene et preg av underholdningsmusikk. Selv om arrangementene for det meste er holdt i tradisjonell stil, har flere av dem noen morsomme vrier på harmoniseringen og et par modulasjoner som er ganske frekke. Når dette kombineres med en høytidelig, klassisk sangstil oppstår en sjangerforvirring, som kan oppleves forstyrrende. Hun synger gullende rent, men litt hardt, og på den krevende Pie Jesu og O Helga Natt klinger den ikke så uanstrengt i høyden som man kunne ønske seg.
Anmeldt av Marianne Lystrup
Country
Let's All Go Christmas Caroling Tonight
Doug Seegers
Lionheart Records / Universal
Anbefales: «Daddy's still around»
Karakter: 4
Nashville-jul
Årets såreste country-jul er det ex-uteligger Doug Seegers som inviterer til.
Du kjenner ham kanskje fra det svenske TV-programmet Jills veranda eller fra et intervju her i avisen. Doug Seegers voksne eventyr startet da Jill Johnson møtte uteliggeren under ei bro i Nashville. Siden har den aldrende countrysangeren gjort stadig større suksess. Nå vil alle, inkludert Emmylou Harris, synge med den slitte og inderlige stemmen. Han synger i tradisjonen etter Hank Williams og står ikke tilbake for læremesteren i personlig uttrykk.
Der andre artister synger om lånt liv, øser Doug av egne erfaringer. På «Daddy's Still Around» deler han savnet av far slik at det gjør vondt. På «Let Me Ride With You Stacy» hører vi om vennen som er Nashvilles Moder Theresa. Han vil gjerne være med henne når hun deler ut gaver til de fattige. Ellers er sangene stort sett kjente, og musikerne spiller og korer slik de beste fra Nashville gjør.
Anmeldt av Arne Guttormsen
Country
Det lyser i stille grender
Olav Stedje
Tylden & Co
Anbefales: «En stall under stjerna»
Karakter: 3
Helgarderer
Jo enklere Olav Stedje gjør jul, desto bedre blir stemningen.
At veteranen aldri tidligere har spilt inn en juleplate, er knapt til å tro. Han har folkelighet og inderlighet nok til 20 dager jul bare med country-ballader. Dessverre velger Stedje her å helgardere. Bortsett fra å velge inn salmen «Deg å få skoda» i julerepertoaret og å ta med noen mindre ukjente spor, ser jeg lite vilje til å overraske eller ta sjanser.
«Det trygge og varme har kome til oss nå», synger Stedje og få gjør det tydeligere og enklere. Det er først når de fleste instrumenter legges bort og det er lite annet enn gitar og stemmer tilbake, at Stedje er på sitt beste. Slik er det på avslutningssporet «En stall under stjerna», som er en versjon av «Away In A Manger».
Anmeldt av Arne Guttormsen
