Dirigent John Butt og hans Dunedin Consort har gjenskapt Johann Sebastian Bachs første juledagsvesper i Nikolai-kirken i Leipzig, slik han tenker seg at den ble gjennomført i 1723.
Uten preken
– Det finnes gode kilder som gjør at vi kan rekonstruere gudstjenesten nokså nøye. Det vi vet helt sikkert er at han kombinerte sin julekantate nr. 63 (skrevet 10 år tidligere i Weimar) med sitt Magnificat (Marias lovsang). Så har vi lagt inn orgelpreludier, motetter og menighetssang – det har jeg tillatt meg å skreddersy for anledningen. Men det er også gjort ut fra det vi vet var vanlig å legge inn i en slik vesper. Det eneste vi har utelatt er prekenen. Men den kunne jo i verste fall blitt kjedelig! ler John Butt.
[ LES ANMELDELSE AV ÅRETS VIKTIGSTE JULEPLATER HER ]
Første jul i Leipzig
Bach var nyansatt i Leipzig og hadde behov for å vise hva han dugde til.
– Det var nok en viss rivalisering i forhold til hans forgjenger Johann Kuhnau, og det musikalske innslaget i denne vesperen er av et litt annet format enn det Kuhnau hadde bydd på. Bach var jo i tillegg tredjevalget når de ansatte ny Thomas-kantor, så han var opptatt av å bevise at han var tilliten verdig, forteller dirigenten.
– Tradisjonen i Leipzig var at adventstiden var sparsommelig på musikalske innslag, omtrent som i fasten. Men på juledagen slapp jubelen til, og særlig kantaten byr på mye fest og høytid, forteller Butt.
Han beskriver det musikalske innholdet som en blanding av tre stilarter.
– Vi er fortsatt i en tid der hymner og koraler hadde røtter i renessansen. Bach selv stod for den lutherske tradisjonen, som igjen hentet mye fra italiensk tradisjon, som var det moderne innslaget på den tiden, forteller han.
LES KOMMENTAREN: Gamle julesanger lever i beste velgående i kirkene i jula
Menigheten synger
Innspillingen gir en opplevelse av tilstedeværelse, der menighetssangen får den riktige katedralklangen.
– I tillegg til koristene har vi spedd på med 50 amatørsangere for å få den rette klangen fra kirkerommet. Målet har vært å gjenskape hele atmosfæren i en slik vesper, forteller John Butt.