Vi er alle små buddhaer in spe. Og vi er alle små Kristuser in spe

Jeg lever ikke lenger selv.

Man burde aldri sitere fra sin egen bok i omtale av en annen, og leseren har mitt ord på at dette blir første og siste gang. Men åpningen på min selvbiografi fra 2019 med samme tittel som de innledende ordene her, baler nettopp med dette spørsmålet: Hva vil det egentlig si å være en kristen? Hvilken betydning har det om jeg tror at Jesus har levd, gikk på vannet, mettet fem tusen med brød og fisk, ble korsfestet, sto opp fra de døde? Hva har det med meg å gjøre? Og hvordan kan det påvirke mitt liv?

[ Munken bak mindfulness er død ]

I øyeblikket

Svarene på dette fant jeg, ganske overraskende, i en liten bok skrevet av den buddhistiske munken Thích Nhất Hạnh, som døde 22. januar i år. I Living Buddha, Living Christ (Levende Buddha, levende Kristus) åpner han Skriften for oss, og forklarer bedre enn noen andre jeg har hørt, hva Paulus mener med skriftstedet i Galaterne 2.20, «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.»

Nhất Hanh viser hvordan det å være totalt til stede i øyeblikket er å innse at ingen av oss lever for oss selv, vi er alle tett sammenbundet som mennesker, som uttrykk for Logos, det skapte Ordet, og han viser også hvordan dette er en av de sentrale tesene i buddhismen.

Slik bygger han bro mellom de to religionene, til et punkt hvor jeg ikke lenger kan se at Buddha og Jesus ville vært uenige, om de møttes. Til et punkt der Thích Nhất Hạnh skriver at Buddha selv trolig ville blitt korsfestet, om han hadde levd i Palestina på Jesu tid.

Våre liv betyr noe

Dette er ikke abstrakte teser, skriver buddhistmunken, rent faktisk er det slik at en blomst ikke har en ren essens, den består av alle mulige små bestanddeler som sammen danner dens blomst-het. Slik er det med oss også: vi er ingenting uten de andre, våre liv står i en direkte forbindelse med alt som lever rundt oss, og med dem som har gått før oss, og også med dem som kommer etter oss.

Det skaper en følelse av ansvar og mening. Våre liv betyr noe. Vi er her for å være Kristi kropp, og måten vi gjør det på er å leve ut Jesu budskap. På den måten holder vi Kristus levende iblant oss, på samme måte som en buddhist holder Buddha levende iblant oss.

---

Aktuell bok

Thích Nhất Hạnh

Living Buddha, Living Christ

256 sider, Riverhead Books 2007

Først utgitt i 1995

---

Det er derfor den vietnamesiske buddhistmunken med stor fred kunne delta i nattverdsfellesskap med sine amerikanske søsken, i troen på at nattverden først og fremst er en mystisk handling som i likhet med all annen kontemplativ virksomhet bringer fram sannheten i at alt liv finnes samtidig i alt som finnes, og at måten å gripe det på er i det konkrete øyeblikket, i det konkrete brødet, i den konkrete vinen. Her er Kristus, her er Buddha.

[ Vårt Land med ny podkast: – Gjestene går i skrifteboksen ]

Martin Luther King

Fortroligheten med kristendommen kom ikke som en selvfølge for Thích Nhất Hạnh. Han beskriver hvordan sammenblanding av religion og politikk i Vietnam førte til vold og undertrykkelse og opprør, og hvordan politikere brukte kristendommen som våpen for å oppnå politisk makt. Men da han til slutt måtte flykte fra Vietnam, fant han styrke i møtet med Martin Luther King og hans like.

Fortroligheten med kristendommen kom ikke som en selvfølge for Thích Nhất Hạnh.

—  Kristine Hovda

Nhất Hạnh. oppdaget at Luther King delte den samme troen som han gjorde, selv om de brukte forskjellige begreper. Han skriver om teologen Paul Tillichs Ground of being, den dypeste form for eksistens, som både kristne og buddhister kan forstå. Og da han senere dro til Sør-Frankrike for å stifte en kommunitet der, ble han kjent med katolske munker som snakket om Den hellige ånd på en måte Nhất Hạnh. kunne kjenne seg igjen i.

Det er derfor det er så presserende for meg å skrive at heller enn å prøve å krystallisere ut Thích Nhất Hạnhs dyrekjøpte visdom, anbefaler jeg alle (!) å rett og slett lese boken. Den blir ikke mindre interessant ved at bibelforskeren Elaine Page, ekspert på Tomasevangeliet, innleder jubileumsutgaven fra 2007, som er den jeg har lest. Hun trekker åpenbare paralleller mellom den indre visdommen Tomas snakker om, og den som T Thích Nhất Hạnhs buddhistiske lære beskriver.

[ «Innsiktsfullt om det spirituelle i en sekulær tid» ]

Tro og gjerninger

Så: hva vil det si å være en kristen? Det vil for det første, ifølge vår buddhistiske bror, være å slippe tanken om å være noe som helst. Den som blir for opphengt i ideer og begreper har ikke fattet Jesu lære. Guds rike er inni oss, det er her og nå, i dette øyeblikket. Og det kommer til syne når vi er i stand til å gripe akkurat dét.

Nhất Hạnh viser hvordan det å være totalt til stede i øyeblikket er å innse at ingen av oss lever for oss selv.

—  Kristine Hovda

For det andre vil det si å etterligne Jesu væremåte, slik den kommer til syne i evangeliene. Tro uten gjerninger er død, skrev Jakob, og også at troen viser seg i gjerninger. Derfor understreker Thích Nhất Hạnh at dyp forståelse er veien til kjærlighet og forsoning. Den som forstår, elsker. Den som tror, har gjerninger. Det er når vi forstår det, at Kristus fødes i oss, på samme måte som Buddha fødes i den som følger Buddhas lære. Å være buddhist betyr nemlig å være på vei mot oppvåkningen, ifølge Thich Nhat Hanh. Vi er alle små buddhaer in spe. Og vi er alle små Kristuser, in spe.

Nå har også Thích Nhất Hạnh forlatt oss. Men skal vi tro det han skriver, lever han videre i alle de som tar til seg hans lære. På den måten lever han også videre i meg. Og for det er jeg ham evig takknemlig.