Bekymret for norske kulturminner etter stat/kirke-skilsmisse

I landets 1630 kirker finner vi mange av våre viktigste kulturminner. Kunsthistoriker Oddbjørn Sørmoen i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter mener det ikke er tydelig nok hvordan ansvaret for - og arbeidet med - å bevare disse kulturminnene skal organiseres nå som stat og kirke skiller lag.

– I Norge er vi veldig bakpå med disse problemstillingene. Det gjør meg bekymret, sier Sørmoen.

I Sverige ble skillet mellom stat og kirke fullført i 2000. Der bestemte Riksdagen at kirkebyggene på den ene side har verdi som menighetenes forsamlingslokale, og på den annen side som representasjon for nasjonens historie. Sørmoen ser gjerne at man tenker prinsipielt i samme baner her i Norge.

LES OGSÅ: En av fem kirker sikrer ikke kunsten

– Selv om en moderne stat kan være sekulær, så går det ikke an å skrive om Norges historie. Selv om kulturminnene juridisk sett er eiet av menighetene, så er de en del av norsk kulturhistorie som er sentral i vår tolkning av Norge som nasjon. Slik vil det fortsette også nå som stat og kirke formelt skiller lag, sier Sørmoen.

Han frykter kirkekunsten nå kan bli mer utsatt for politiske stemningsskifter.

– Politikken dreier i retning av økt sekularisering, og vi ser at forståelsen av disse kulturminneverdiene ikke står like sterkt som før. Nå er vi på vei inn i en overgangsfase hvor denne kunsten vil være utsatt. Vi har i dag en kommunal finansiering og ansvar som sikrer et lokal eierskap, og dette er bra. Det er viktig at dette blir videreført selv om det skjer relasjonsendringer.

Etterslep

Kirkekunst i Norge har en økonomisk verdi på over 10 milliarder kroner. I tilstandsrapporten Felles eie – felles ansvar fra 2014 kommer det fram av 22 prosent av kirkene har «ikke tilfredsstillende» sikring av verdi­gjenstandene og kunsten sin.

– Vedlikeholdsetterslepet i kirkene beregnes til 10-12 milliarder kroner, og kunsten i kirkene står for en del av det, fortalte Cathrine Lillo-Stenberg i KAs avdeling for kirkebygg og kulturminneforvaltning til Vårt Land sist uke.

– Men fordi man må prioritere å holde taket tett, får det som er inni fort mindre fokus.

I vinter satt Kirkerådet og KA i gang en kampanje for å få menighetsrådene til å registrere det viktigste og mest verdifulle inventaret i kirkene sine i et nasjonalt register. Motivasjonen var blant annet å legge til rette for oppfølging av kunsten, og å gjøre kirkens kunst mindre attraktiv å stjele. I januar var 80.000 gjenstander registrert.

LES OGSÅ: Har kunsten det best i kirken eller på museum?

Dårlig råd

Ansvaret for å bevare kirkens kulturhistoriske verdier er for stort til å ligge hos kirken selv. Det mener Kristin Bliksrud Aavitsland, som er professor i kunsthistorie på Menighetsfakultet.

– Kirken har 500 års tradisjon som statskirke, og før det ytterligere 500 år som allmenn eie. Så splittelsen mellom stat og kirke kan ikke være førende for hvordan en skal ivareta kirkebyggene og kirkekunsten.

Nå som færre går i kirken, synes hun det er nærliggende å se kirkekunsten som felles kulturminner.

– Dette er allmenne kulturminner som eies av hele folket, uavhengig av hva slags trossamfunn en selv tilhører. Jeg mener at den økonomiske byrden skal være hos forvaltningen, og ikke hos kirken. Dette er altfor viktig til at det skal kunne overlates til den kirkelige administrasjonen, som kommer til å få veldig dårlig råd i tiden fremover.

Kunsthistoriker Oddbjørn Sørmoen tror kirkekunsten nå kan bli mer utsatt for politiske stemningsskifter.

– Politikken dreier i retning av økt sekularisering, og vi ser at forståelsen av disse kulturminneverdiene ikke står like sterkt som før. Nå er vi på vei inn i en overgangsfase hvor denne kunsten vil være utsatt.

LES OGSÅ: Fattigdom bevarte unik middelalderkunst