Kultur

Barnekorene­ ­uteglemt i ­milliardsatsing på trosopplæring

To milliarder kroner er brukt på trosopplæring siden 2004. – Det er tragisk at kirkemusikken ble definert ut fra starten, sier Eyvind Skeie. Han får støtte fra kirkemusikere.

Bilde 1 av 4

Flere sentrale kirkemusikere retter kritikk mot innretningen av trosopplæringsmidlene, som de mener ikke støtter nok opp om kirkelig kjernevirksomhet som for eksempel barnekor.

Eyvind Skeie er skuffet over at kjerneaktiviteter som korvirksomhet og tradisjonell kirkemusikk ble ekskludert fra starten av.

Holdes utenfor

– Det er tragisk at kirkemusikken falt helt ut av sikte i den største kirkelige satsingen i nyere tid. Det ble definert som fast og ikke-innovativt arbeid som ikke skulle støttes. Det falt utenfor forståelsesrammen som ble lagt til grunn, ordningen har manglet helhetstenkning, mener han.

– Kirkemusikalsk arbeid for barn bygger opp religiøs dannelse og skaper tilhørighet til kirken. Trosopplæringen preges også av populærkulturen, og det kan reises spørsmål om kvalitet på innholdet. Det er et resultat av at faginstansene – i dette tilfelle kirkemusikerne – holdes utenfor. Jeg har møtt altfor mange ulykkelige kirkemusikere som føler at arbeidet deres blir oversett. Uten faginstansene mister prosjektene sin kraft, mener Skeie.

LES MER: Kor-arbeid fikk tre avslag

Vinner

Den nye Kirkemusikerundersøkelsen fra Telemarksforskning peker på problemet.

– Flere av våre informanter som arbeider med kirkemusikk, opplever at trosopplæringsreformen blir vinneren i konkurransen om både oppmerksomhet og penger, sier forsker Åsne Dahl Haugsevje.

Hans Olav Baden er kirkemusiker i Holmlia menighet og mener pengestrømmen er blitt for ensrettet, noe som kan være konfliktskapende.

– Det kan føles litt sårt når man på onsdag har 100 unger på barnekorøvelse, og det neste kveld er et ensifret antall fremmøtte på et breddetiltak i regi av trosopplæringen. Særlig i lys av hvordan ressursene er fordelt. Intensjonen i reformen har vært god, og ære være alle trosopplærerne som gjør en kjempejobb. Men mange steder har det blitt et parallell-løp mellom trosopplæringen og annet barnearbeid i kirken, i stedet for at det burde vært et samløp, sier Baden.

LES MER: Kirken ber om 3,77 milliarder

Konkurranse

Paul Erik Wirgenes er avdelingsdirektør i ­menighetsutvikling i Kirkerådet.

– Vi har en utfordring i å se hva som kan fremme samhandlingen mellom kirkemusikken og trosopplæringen. Det må ikke bli en konkurranse der alle blir tapere. Trosopplæringen har fått stor oppmerksomhet, men det er fortsatt færre stillinger knyttet til trosopplæring – enn til kirke­musikk. Det trengs flere kirkemusikere, og trosopplæringen er underfinansiert. Det er dilemmaet vi står i, sier han.

Han påpeker at det er gitt tros­opplæringsmidler til tradisjonell kirkemusikk, gjennom for eksempel Ung kirkesang. Under «Lys våken» i 2014 ble det utviklet et program om salmeboken, og 6.221 barn fikk utdelt salmebok.

– Vi har laget en ny Kirkemusikkplan som skal styrke dialogen mellom kirkemusikk og trosopplæring lokalt.

Reformen kom etter bortfallet av kristendomsfaget i skolen.

– Det la føringer om breddesatsing, og de nye midlene skulle ikke dublere barnearbeid med annen støtte. Samtidig er vi opptatt av at menighetene skal utvikle samarbeidet mellom trosopplæring og eksisterende satsinger. Vi ser at noen menigheter har lykkes med dette – og andre ikke, sier Wirgenes.

LES MER: Trosopplærere kjenner seg alene i arbeidet

Trist

Kristine Aksøy er leder for seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet. Hun er ikke ukjent med problemstillingen.

– Det er trist å høre at mange kirkemusikere opplever så mye negativt ved reformen. De har en sentral rolle og fremmer troen på en viktig måte. Å synge om tro er å lære og praktisere tro.

– Det er viktig å bygge broer mellom det kontinuerlige arbeidet og de tidsavgrensede prosjektene, for å kunne henvende seg bredt med et godt tilbud til alle døpte. Når det gjelder fordeling av midler til enkelttiltak blir det avgjort lokalt, sier hun.

LES MER: – Kirkemusikken må sprenge grenser, ikke følge massekulturen

Kjenner seg ikke igjen

Hun kjenner ikke igjen i Eyvind Skeies­ beskrivelse.

– Nå må vi se etter muligheter for å nå ut til enda flere. Og dette må skje i et samvirke mellom det kontinuerlige arbeidet og punkttiltakene. Hvis det eneste tilbudet som finnes for 12-åringer er barnekor, er ikke det bredt nok, for alle vil ikke synge. Men som et av flere parallelle tiltak, kan det fungere fint. Gjennom å styrke samvirket kan vi nå enda videre ut, mener hun og konstaterer at gjennomsnittlig oppslutning om trosopplæringstiltakene er på cirka 30 prosent av de døpte barna. Det er et stort antall, men fortsatt er det langt igjen til at alle jevnlig deltar på trosopplæring.

– Jeg sier ikke at kritikerne tar feil, men mange steder har samvirket fungert bra. I Nittedal har jeg selv vært med på Tårnagent-helger der vårt lokale Soul Children-kor stiller som støttesangere når 8-9 åringene skal lære Tårnagentsangen. Barna lærer også salmer som vi synger under gudstjenesten, forteller hun.

– Er du fornøyd med hvordan dere har disponert de to milliardene trosopplæringen har fått siden 2004?

– Menighetene jobber planmessig og får til mye positiv ­aktivitet ut fra de midlene de har, og kirken har fått økt pedagogisk kompetanse. Siden reformen kom har antall undervisningsstillinger i kirken økt fra 200 til 800 årsverk, og tusenvis av barn, unge og deres familier har deltatt i trosopplæring sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur