Kultur

Bak mytene om magi og heksekunst

Mange forbinder hekser med skumle underholdningsfigurer, men virkelighetens heksejakt var blodig alvor. – Det er brutale historier, men også ganske fascinerende, sier heksebokforfatter Aina Basso.

– Hekser har sort drakt og hekselue, og de rir på kosteskaft, sier ti år gamle Mathias Fernandez Ravn. Sammen med seks klassekamerater fra Ullevål skole, har han full oversikt over hvordan en heks skal se ut. Lang, spiss nese med vorter på, grønnskjær i huden, og det hele er kronet med en spiss heksehatt.

– De pleier å putte rottehaler og ekle greier i digre kjeler for å få andre til å nyse eller sove, sier Hedda Torsen Brynlund, mens noen av de andre barna mener en vanligere motivasjon bak heksebryggkokingen er å ta over verden i ondskapens navn.

Én ting er femteklassingene nokså sikre på: Hekser finnes ikke i virkeligheten, og det gjorde de ikke i gamle dager heller.

LES MER: Istid med menneskebål

Bak mytene

– For barn og unge i dag, er kanskje hekser noe du kler deg ut som på Halloween. De ser for seg en kjerring med spiss hatt som flyr på kosteskaft, sier Aina Basso. Hun har skrevet en faktabok for barn, kalt Heksejakt og heksebrenning i Europa, der hun forteller om hekseprosessene og hva som ligger bak alle mytene om hekseri og trolldom.

– Når jeg har reist rundt på skoler for å fortelle om det, har jeg merket at barn synes det er fascinerende å høre om. Jeg har latt være å utbrodere om torturmetoder, men ellers fortalt om alt i boken, sier Basso.

LES MER: Tent på heksebrenning?

Ifølge femteklassingene ved Ullevål skole, er hekser vanlige mennesker som kan trylle og ser litt stygge ut. Det har de lært gjennom bøker og filmer om trolldom og hekseri.

Feiloppfatninger

Omtrent 100.000 mennesker ble formelt anklaget for å bedrive trolldom i Europa fra 1400-tallet og frem til midten av 1700-tallet. Det var ansett som en svært alvorlig forbrytelse, og rundt halvparten av de mistenkte trollkvinnene og –mennene ble henrettet. I Norge ble minst 250 kvinner og 50 menn dømt til døden for hekseri og trolldom. Hele 40 prosent av dødsdommene fant sted i Nord-Norge.

– Tidligere trodde man det var snakk om millioner til sammen, så det har vært mange feiloppfatninger om hekseprosessene gjennom årene, forteller Basso.

– Mange tror også at alle som ble dømt i Finnmark var samiske, men i virkeligheten var andelen samer 20 prosent. De fleste samene som ble brent på bålet, var menn, mens omtrent 80 prosent av de som ble henrettet totalt i Europa var kvinner.

– Jeg pleier å si at jo flere arkiver historikerne åpner, desto færre hekser blir det, sier Rune Blix Hagen. Han er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Tromsø, med hekse- og trolldomsprosessene som spesialfelt.

– Fordi dette temaet er så mytebelagt og spesielt, har man hatt en tendens til å overdrive tallene.

LES MER: Dukkemagi med snill heks

Ubegripelig

Mytene er mange. I likhet med elevene på Ullevål skole, forbinder vi gjerne hekseskikkelsen med figurer som Disney-universets Madam Mim og Magica fra Tryll, trollkvinnene i Harry Potter, Pulverheksa eller de ondskapsfulle kvinnene i Roald Dahls Heksene.

– Det er store kontraster mellom vår tids vestlige underholdningsbilde av hekser, trolldom og magi, og det blodige alvoret som var for bare noen hundre år siden, sier Blix Hagen.

– I dag er det vanskelig å forstå at mennesker ble forfulgt fordi de ble beskyldt for å drive med ondskapsfull magi. Ser vi ordentlig gjennom rettssakene, kjenner vi igjen dagligdagse fenomener som ligger bak. Det startet ofte med sladder og sjalusi, men reaksjonene og fortolkningene fremstår kanskje som ubegripelige i dag.

LES MER: Harry Potter «glorifiserer heksekraft»

Historiker Rune Blix Hagen fotografert ved det nedlagte fiskeværet Kjelvik ved Honningsvåg. På holmen i bakgrunnen ble fem mennesker brent for grove trolldomsforbrytelser i 1610.

Brutalt

Under arbeidet med sin bok, var Aina Basso opptatt av å formidle hva som lå til grunn for at folk trodde på hekser og magi, og reagerte som de gjorde.

– Mange av historiene fra Norge handler om «kloke koner» som ble mistenkt for å drive med trolldom. I en del av tilfellene var det naboer eller folk i bygda som anklaget andre på grunn av dagligdagse problemer, som at kua sluttet å gi melk. Slike ting kunne få alvorlige konsekvenser, og det var lett å legge skylden på andre.

I boken forteller hun om flere enkeltskjebner, og beskriver både bakgrunnen for anklagene og hvordan de dømte ble brent på bålet.

– Det er brutale historier, men også ganske fascinerende. Dette er en del av vår historie, men også noe som fortsatt foregår i deler av verden. I Afrika, Asia og Sør-Amerika finnes det fortsatt mennesker, hovedsakelig kvinner, men også barn, som blir behandlet som hekser, sier Basso.

Saudi-Arabia er det eneste landet som fortsatt har lovfestet dødsstraff for trolldomsforbrytelser, men hekseforfølgelser forekommer altså flere steder. Ifølge en rapport fra FNs høykommisær for flyktninger fra 2012, ledes moderne heksejakter ofte av såkalte «heksedoktorer» som tar betalt for sine tjenester. Religiøse ledere er også blant pådriverne i heksejakten, som stort sett forekommer i områder preget av fattigdom og lavt utdanningsnivå.

LES MER: «Heks» brent til døde foran skolebarn

Fryktet ondskapen

Ifølge Basso spilte religion, tro og overtro også en sterk rolle i hekseprosessene mellom 14- og 1700-tallet.

– Folk var redde for djevelen og ondskapen, sier Basso.

– Det var viktig å hindre djevelen i å få makt, og ondskapen i å ta over. Hekseekspertene, såkalte demonologer, trodde heksene hadde inngått en pakt med djevelen.

Likevel mener Blix Hagen at kirkens innblanding er nok en overdrevet feiloppfatning.

– Det var ikke kirken som sto bak for å dømme, men et vanlig, verdslig rettsapparat.

LES MER: Redde naboer trodde kvinnene var hekser – ble lynsjet

Kjøtt og blod

Selv om heksefremstillingene i populærkulturen kan føre til en og annen misoppfatning av hvordan virkelighetens heksejakt fortonet seg, mener Rune Blix Hagen det er fint at barn viser interesse for hekseri og trolldom.

– Mitt inntrykk er at når folk er opptatt av heksen som underholdningsfigur, er de også mottakelige for et historisk virkelighetsbilde. Det er både viktig og bra at det blir utgitt bøker om hekser, og jeg de har et interessert publikum.

Også Aina Basso mener spennende fortellingene om hekser og trollmenn vekker leselysten blant barn og unge.

– Jeg var selv interessert i hekseprosessene fra ganske ung alder. Jeg syntes det var merkelig og uforståelig at kvinner ble brent, sier Basso, som med boken håper å tenne historieinteressen blant unge lesere.

– Det som skjedde for lenge siden kan være veldig fascinerende å lese om i dag. Historie er så mye mer enn tall og pugging, det er kjøtt og blod.

LES MER: Kjærlighetens magi

Aina Basso håper hun med boken  kan bidra til å tenne historieinteressen blant unge lesere. Boken er illustrert av Christian Bloom.

Lesehjelp

Tilbake i biblioteket på Ullevål skole, er femteklassingene mest opptatt av å diskutere hvorvidt det å være en heks egentlig er noe å trakte etter.

– Jeg har jo ikke lyst til å være ond, men når jeg ser Harry Potter-filmer, tenker jeg at det kunne vært gøy å være heks, sier Astrid Paus Aasheim.

– Så lenge jeg slapp å leve så farlig.

Bøker er en viktig kilde til trolldomskunnskapen barna sitter på, og biblioteket er en arena der heksene har en stor fordel.

– Når hekser skal lese, pleier de ikke å bla i boken. De bruker bare magi, sier Filip Dahl Wahlstedt.

– Poff, så er siden åpen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur