Pionerprosjekt om Sør-Afrikas historie

Sør-Afrikas historie begynte ikke med Jan van Riebeeck i 1652 ­eller med apartheid i 1948. Man regner med at homo sapiens sto fram i Afrika for i alle fall 100.000 år siden, og klodens eldste kunstverk ble laget for 70.000 år siden i Sør-Afrika. Forfatteren tar leserne med på en lang reise bakover i tiden, og hans bok Sør-Afrikas historie har med full rett undertittelen «Førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring».

LES OGSÅ: Bildet som skulle endre Sør-Afrika

Bredt lerret

I dette enorme tidsspennet stilles apartheidsystemets vekst og fall i sentrum. Røttene spores tilbake til den første europeiske koloniseringen midt på 1600-tallet. Mye av historien etter at Jan van Riebeeck som Det ostindiske handelskompaniets mann gikk i land i Cape Town i 162, er til dels godt kjent. Men Linné Eriksens grep utvider perspektivene kraftig. Han er uhyre belest og trekker inn arkeologer, lingvister, klima- og genforskere. Identitet, sosialhistorie, politiske bevegelser, kultur, religion, ideologi og kjønn gir en unik dybdeforståelse og begrunnelse til de historiske hendelsene.

Mesterverk

Med et slikt bredt utgangspunkt skulle det ikke være mulig å gi en utfyllende ­beskrivelse av Sør-Afrikas lange historie på under 200 sider, men her ligger noe av bokens ypperste kvaliteter: forfatterens evne til i kortform å samle et vell av fakta og sette det inn i en spennende kontekst. Det gjør boken til et mesterverk. Dette vil bli et standardverk, et oppslagsverk for alle som er interessert i å forstå mer av landet med den voldsomme og sammensatte historien som har fascinert så mange av oss.

[ LES FLERE BOKANMELDELSER HER ]

Folkemord

De veldige landområdene i det sørlige Afrika ble helt til for 2.000 – 2.500 år siden bebodd av jegere og sankere som levde spredt over store strekninger. Etter hvert begynte andre afrikanere, kvegfolk, særlig fra Øst-Afrika, å flytte sørover, og på 1600-tallet kom de første europeerne. Urbefolkningen, det nomadiske sanfolket, ble fordrevet til karrige strøk. Europeerne­ omtalte kvegfolkene de traff i Sør-Afrika som hottentotter, i dag er betegnelsen khoekhoe-folk. Men europeernes nedsettende omtale av afrikanerne er uberettiget: I den nordlige delen av det som i dag er Sør-Afrika, i Limpopo-dalen, finner vi for ­eksempel restene av en avansert og tidlig stats- og bydannelse, skriver­ Linné Eriksen. Mapunguwe vokste fram på 1000-tallet, og ­bysamfunnet nådde høyden av sin makt på 1200-tallet.

Europeernes ankomst førte til det mange omtaler som et folke-
mord på den sørafrikanske ­urbefolkningen. Det nederlandske handelskompaniet ­ledet an, og det ble ikke bedre etter den britiske okkupasjonen i 1806. Brutalt og systematisk ble urbefolkningen drevet til side. Sikkert er det at mytene om at de hvite kom til et ubebodd område og derfor etablerte seg der med full rett, er falske.

Det er gjerne boerne, bøndene­ av nederlandsk opprinnelse, som har fått gjennomgå mest for fremveksten av apartheid. Men britene levnes liten ære i denne boken. De sto intet tilbake for ­boerne hva overgrep mot de svarte angår. Her gjaldt den sterkestes rett, og britene hadde makten. Det ble tydelig i de store krigene mellom 1899 og 1910. Hele 470.000 soldater tjenestegjorde på britisk side, mot cirka 90.000 boere. En tid satt 120.000 boere i konsentrasjonsleire.

LES OGSÅ: – Symbol på ­undertrykkelse og kamp

Apartheids sammenbrudd

I boken har naturligvis utviklingen fra 1910 og oppover en sentral plass. Utbyggingen av apartheid, fremveksten av en organisert opposisjon fra 1912 da forløperen til ANC ble dannet, og den voldelige undertrykkelsen av de svarte på de fleste samfunnsområder. Dette leder over i apartheids krampetrekninger på 1980-tallet, etter gull-
alderen på 60-tallet. Apartheid ble altfor dyrt i drift, internasjonal boikott ble stadig vanskeligere å leve med og så kom sammenbruddet, frigivelsen av Nelson Mandela i 1990 og det første frie valget i 1994.

LES OGSÅ: – Engasjementet fra Soweto lever

Framtid

Det siste kapitlet ­heter «Inn i et nytt århundre», og medforfatter der er Marianne­ Millstein. Hun leverer et verdifullt bidrag. Det alle spør seg nå, er hva som vil skje med et Sør-Afrika der korrupsjon, vold og dårlige politikere har fått for godt fotfeste. Linné Eriksen og Millstein lander på en nøktern optimisme, på tross av alle utfordringene Sør-Afrika står overfor, blant annet i møte med en ubarmhjertig internasjonal ­kapitalisme og økonomiske tvangstrøyer.

Boken er som sagt et funn for alle som ønsker kunnskap og fakta om Sør-Afrika. Her er gode faktabokser, valgtabeller, oversikter over statsministre og presidenter og gode definisjoner som gir hjelp til forståelse, samt en enestående litteraturliste.

Savner jeg så noe? Ja, for eksempel er «gud» overalt skrevet med liten g, selv der hvor det av sitatet fremgår at her snakkes det om en personlig Gud. Og innimellom skulle jeg ønske at forfatteren hadde gitt oss et lite innblikk i egne vurderinger, som hva Sannhets- og forsoningskommisjonen angår. Men historikeren Linné Eriksen har tydeligvis ønsket å distansere seg fra egen synsing.

Jeg syntes jeg hadde god innsikt i Sør-Afrikas historie og samfunn etter utallige besøk i landet helt fra 1988. Denne innsikten er betydelig oppgradert gjennom denne boken. Som sagt: Dette vil bli et standard- og referanseverk. Det er bare å glede seg til oppfølgeren som alt er på beddingen: «Afrikas historie».