Mester Hagerup
Henning Hagerups liv og skrift er en underlig historie. I Alf van der Hagens samtalebiografi Leseren gir Hagerup prov på at han også er villig til å lese sitt eget liv som en åpen bok.
Må få statsstipend: Kulturpersonligheter som Henning Hagerup skal i Norge belønnes med statsstipend, i dette tilfelle av hensyn til kulturnasjonens selvrespekt, skriver vår anmelder etter å ha lest Alf van der Hagens bok Leseren. En samtale med Henning Hagerup.
Tor Stenersen/NTB scanpix
Anmeldt av Freddy Fjellheim.
For de av Vårt Lands lesere som ikke er fortrolig med Henning Hagerups virke i norsk offentlighet, vil jeg henlede oppmerksomheten på et begrep som ikke brukes så ofte lenger, polyhistor. Enkelt forklart betyr dette greske ordet en person som er lærd innenfor flere områder, altså det motsatte av en fagidiot. En kulturnasjon vil vite å bemerke og belønne slike personer, fordi de er like sjeldne som de er uunnværlige.
Hagerup har befunnet seg høyt og lavt innenfor den litterære institusjonen i et par mannsaldre, i et frodig elfenbenstårn med elevator og opptil flere kjelleretasjer, som kritikernes kritiker, forfatter, oversetter fra en rekke språk, bohem, tegneserieentusiast, metafysiker, foreleser ved Universitetet og ikke minst som drivkraft i tidsskriftet Vagant.