Film

Amys tidløse musikktalent

Det uhyggeligste ved dokumentaren om Amy Winehouse er da det plutselig går opp for deg at vi alle satt og så på mens hun døde.

Musikeren Amy Winehouse døde i 2011 og fikk bare gitt ut to ­album i sitt korte liv. Hennes første ­album het Frank og var et rent jazzalbum. Deretter gav hun ut Back to Black og ble kjent nærmest over natten.

Vakker og kjærlig

Hun var også kjent for et dramatisk kjærlighetsliv og voldsom narkotika­- og alkoholbruk. På grunn av dette­ kunne dokumentarfilmen Amy raskt blitt en biografisk framstilling av typen man ser på TV-kanalen TLC. Filmskaper Asif Kapadi klarer derimot å få fram den varme, vakre og kjærlige­ Amy Winehouse som levde for musikk og hadde en stemme helt utenom det vanlige. Han bruker filmsnutter, hjemmevideoer, konsertopptak, studiotid, telefonsamtaler, intervju, fotografier og samtaler med familien hennes og samarbeidspartnere for å fortelle Amys historie, uten moralisering eller skyldspekulering.

LES ANMELDELSEN AV WOODY ALLENS NYE FILM: Lyst og lett om mørk moral

Jazzdronning

Kapadia viser oss Winehouse sin transformering fra spøkefull og energisk ­liten jødisk jente fra nord i London til en jazzsanger som var på vei til å kunne ta plass blant ­artister og legender som Ella Fitzgerald, Thelonious Monk og Tony Bennett. Sistnevnte sam­arbeidet med Winehouse og forteller i dokumentarfilmen at det vi har mistet er en sanger som han ikke har hørt maken til siden Ella Fitzgerald.

– Livet forteller deg hvordan du skal leve det, hvis du er heldig nok til å leve så lenge, sier 
Tony Bennett i filmen.

LES ANMELDELSEN AV NORSKE DRYADS: Klisjéer i kø

Press

Amy Winehouse døde av alkohol- og berømmelsesforgiftning. Alles stemmer blir hørt i filmen, men filmskaperen er ekstra kritisk til Winehouse sin far, Mitch, som presset henne til å fortsette på turné selv om både kroppen og psyken hennes allerede da var presset til bristepunktet. Filmskaperen er enda mer kritisk til Winehouse­ sin ektemann, Blake Fielder-Civil, som introduserte henne for crack, kokain og heroin, og deretter skamløst brukte henne som lommebok for eget narkotikamisbruk.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Berømmelsesforgiftning

I det biografiske portrettet ser vi hvor langt britisk paparazzi kan gå for å nå en kjent person, og hvordan hennes kjendisstatus gjorde at det plutselig var «greit» å spøke med bulimi og avhengighet. For hver gang en ny paparazzi stikker et kamera mot Amys hjemsøkte ansikt og ødelagte kropp, blir en bit av henne revet vekk med hver blits.

Dokumentaren svarer ikke på det underliggende spørsmålet om vi ønsket å se henne ødelegge seg selv via kjendismedier, eller om vi ble matet reisen hennes mot overdose. Men det som er uhyggelig og tydelig er at vi alle satt og så henne dø.

Sårbar

Filmskaperne prøver ikke å vise at Amy Winehouse var et offer for mennene i hennes liv. Hun var uten tvil en sårbar kvinne, som i likhet med en møll som trekkes mot flammen, ble trukket mot menn som brukte henne. Hun gjorde alt hun kunne­ for å tilfredsstille dem slik at de ikke skulle forlate henne, slik som hennes far gjorde mot Amys mor og søskenflokk.

Et godt virkemiddel i filmen er at sangtekstene til musikken hennes vises på skjermen mens sangene spilles. De illustrerer hvordan hennes liv og sangtekster var flettet sammen. Hennes destruktive side ga liv til sanger som «Rehab» og «Tears Dry on Their Own.»

Mareritt

Filmens siste del er som et mareritt eller skrekkfilm hvor Winehouse er et skjelett av seg selv på grunn av bulimi og alkohol- og narkotikamisbruk. Likevel ser du ikke bort, fordi filmen har vist henne som ­meget gjenkjennelig og menneskelig. Det er hennes ord, hennes­ ­musikk, hennes stemme­ på venners mobilsvar, hennes venner, hennes familie, hennes torturister­ og hennes tidløshet og livsglød.

Hør, se og gråt for Amy.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film